Spetakkelfestivalen 2022 gikk av stabelen i Larvik siste helga i september. En imponerende lineup hadde arrangørene spikret sammen, men tydeligvis ikke nok til å trekke de store publikumsmassene. Åpningsdagen, torsdag, var det ihvertfall skuffende få som hadde funnet veien til Jotron Arena.

AlfahanneFoto: Svein Frydnes

Torsdag

Om det var lite folk i salen, lot ikke bandene seg merke nevneverdig av det. Først ute var Vingulmork fra Oslo med sin mørke trash. De hadde dessverre litt tekniske problemer, men gjennomførte likevel en grei konsert. Bandet er ukjent for meg, men jeg likte det jeg hørte. Bra melodier. Flott åpning av Spetakkelfestivalen.

ScarsFoto: Svein Frydnes

Neste ut var Scars fra gamle Østfold. De kom ut med nytt album i mai i år, Trust No One. Scars leverte en utrolig bra konsert. I tillegg til reinspikka heavy metal, får vi også litt «country»:

- Er det noen cowboyer her? Hold your horses!

Og så kjøres det på med – nettopp – «Hold Your Horses» fra deres siste album.

Det er bra trøkk på scenen, og publikumskontakten upåklagelig. Mesteparten av låtene var hentet fra deres siste album, Trust No One, som kom ut i år. I tillegg fikk vi ei helt fersk låt, «It Still Kills». Konserten avsluttes med heftige «Eye For An Eye».

Fleshmeadow kommer fra Oslo, og spiller såkalt teknisk svartmetal. Det er tungt, det er tøft og ikke minst – det låter bra. Bandet gjennomfører en flott konsert, med veldig bra lyd.

Neste band ut var Arch Nemesis. Et band i power metal-genren som ikke har gitt ut ny musikk på mange år. Men de spiller godt sammen, og låter bra for publikum. Vokalisten har en fantastisk rekkevidde i stemmen. Låtene var naturlig nok hentet fra albumene de har gitt ut, Shadows In The Mirror (2002) og Of Mind and Fantasy (2009). Lenge siden de ble spilt inn, men øvingene i det siste må ha vært gode, for låtene satt godt. Herlig når «gamle» band kan vekkes til live igjen. Konserten avsluttes med flotte «Forever» fra førsteskiva.

Engelske Dog Tired måtte dessverre melde avbud til festivalen, men på kort varsel steppet rogalendingene i Deception inn. Og det var absolutt ingen dårlig erstatning. Deception er et solid band i klassen melodisk dødmetal. Gjengen har ikke spilt live sammen på lenge, men det var det ikke mulig å høre på konserten i Larvik. Låtlista var, med unntak av ei låt, hentet fra sistealbumet The Mire. Deception er så samspilt, det låter kjempebra og det ser ut som bandet virkelig trives med å spille live igjen. Musikken til Deception er heftig og rå, og det kjennes godt å både se og høre dem på en scene igjen. Konserten avsluttes med herlige «Memento Mori» fra EPen Epidemic fra 2019. Strålende gjennomført!

Mork!Foto: Svein Frydnes

For en uke siden besøkte jeg Northern Deception-festivalen i Kristiansand. Der var Mork headliner og gjorde en flott jobb. Kveldens konsert i Larvik stod på ingen måte tilbake for forrige konsert. De manifester sin stilling innen black metal-genren. Bandet kommer mer til sin rett på en stor scene, lyden er veldig bra og lyssettingen like dramatisk som den pleier på denne type band. Denne kvelden er det jubileum for Mork, de holder sin konsert nummer 100. Imponerende nok. Dessverre er det et alt for fåtallig publikum som får oppleve det. Bandet hadde absolutt fortjent et langt større publikum. Konserten avsluttes med ei av Morks fineste låter, «Dype Røtter» fra debutalbumet Isebakke (2013). Lang, seig og intens låt og en flott avslutning på en bra konsert.

Siste band ut er svenske LIK. Et death metal-band fra Stocholm, som har holdt det gående siden 2014 og gitt ut 3 album. Om det er bandet som ikke er interessant nok, eller om publikum begynte å bli slitne skal være usagt. Men et beskjedent publikum var nå blitt enda mindre i omfang. Veldig synd for bandet, det er ikke så inspirerende å spille i en stor sal for kun et fåtall publikum. Men LIK lot seg ikke merke nevneverdig av det, De kjørte på med imponerende iver og gjorde en solid konsert. Vokalist Tomas Åkvik holder god kontakt med publikum, fleiper og drar vitser om Norge/Sverige. Bandet spiller veldig bra, det er et utrolig bra driv over konserten. Låtvalget er tatt fra alle tre albumene, og konserten med LIK blir en flott avslutning på en fin førstedag musikalsk for Spetakkelfestivalen.

Så er det bare å gi seg ut på en halvtimes spasertur under stjernene på Larvik-himmelen.

Fredag

Hex A.D.Foto: Svein Frydnes

Første band ut fredag, var et av mine favorittband, Larviks egne Hex A.D. På grunn av en noe forvirret drosjesjåfør, kom jeg noe forsinket til arenaen, men fikk heldigvis med meg det aller meste av konserten. Første låt var «Deadly Nightshade» fra 2020-albumet Astro Tongue in the Electric Garden. Det er et utrolig bra driv over musikken. Henrik Haugsnes Kaupang glitrer i rollen som frontmann. Musikken er progressiv så det holder, og dermed litt på utsiden av profilen til festivalen, som har mye black og death metal i seg. Men variasjonene i bandene bidrar også til en flott helhet. Musikken til Hex A.D. har da også mye doom i seg. Låtene er hentet fra de tre siste albumene; 2 låter fra nevnte Astro Tongue…, 2 låter fra sistealbumet Funeral Tango For Gods And Men (2021) og «Netherworld Triumphant» fra 2018-albumet med samme navn. Det er ikke vanskelig å høre hvor mye av inspirasjonen til musikken er hentet fra. Vokalist/gitarist Haugsnes har mye Blackmore over seg, og en hører godt ånden til Jon Lord i keyboardspillingen til Magnus Johansen. Men dette er ikke noe plagiat, dette er ekte og eget. En utrolig bra konsert, som burde vært satt opp senere på dagen. Men siden keyboardist Johansen hadde en date i Trondheim å rekke, med nettopp Deep Purple, så hadde de en smule hastverk.

Under The OakFoto: Svein Frydnes

Under The Oak har jeg både hørt om og hørt på, men aldri sett live. Før nå. Og det ble en udelt positiv opplevelse fra start til slutt. God gammeldags thrash/heavy metal fremført på glimrende vis. Masse energi, et supertight band. Under The Oak kom nylig ut med sitt andre album, Rattus Norvegicus, og naturlig nok fikk vi flest låter fra det albumet. Men også to låter fra førstealbumet, Ripped Up By The Roots (2020), samt ei coverlåt – «Ride The Sky» av Helloween. Jostein Sandaker har en utrolig vokal, og gitarist Thomas Hansen hamrer løs på gitaren og er høyt og lavt. Hele bandet oser av energi og spilleglede. Fantastisk bra konsert!

Det ble en kjempestart på fredagen, med to så fantastiske band. Ingenting tydet på at resten av kvelden skulle bli annerledes. Mellom bandene er det naturligvis lagt inn pauser til sceneskift. Da er det også mulighet til å bevege seg rundt på konsertområdet. Festivalen er lagt til Jotron Arena i Larvik. Å arrangere konserter i innendørs idrettsarenaer kan være en utfordring lydmessig. Den floken løste lydfolkene til Spetakkelfestivalen suverent. Sjelden har jeg opplevd så bra lyd under en hel festival, og med et fornuftig lydnivå. Lysmessig var det også rimelig bra. Gulvet var tildekket av gummimatter, noe som bidro til at en ikke ble så sliten i beina (og selvfølgelig at ikke parketten ble ødelagt..). Festivalen hadde sørget for tilstrekkelig med frivillige, som hele tiden kunne svare på eventuelle spørsmål, og vaktholdet var bra – akkurat passe synlig/usynlig. Med merchen plassert i gangen utenfor selve hallen, var det mulig å få kjøpt det en trengte uten å måtte brøle for å overdøve musikken. Serveringsmessig var det ingen problemer med å få det en trengte av drikke, aldri noe kø. Utenfor stod en mobil grillenhet og solgte burgere med mer. Veldig bra organisert festival på alle mulige måter!

BlindfoldedFoto: Svein Frydnes

Blindfolded, med festivalsjef Pål Borgersen på vokal, var neste band ut. Lokalt band som spiller beintøff death metal med tilløp til doom. En heftig konsert, som underveis bød på en overraskelse. På en av låtene – beklager at jeg ikke har kontroll på hva låten het – kommer to gjestevokalister opp. Per-Joar «Dolk» Spydevold (fra Kampfar) er den ene, den andre virker nok litt ukjent på mange. En person de fleste har sett rase nedover de bratteste utforhengende i alpinsirkuset, nemlig alpinstjernen Dominik Paris. Sammen med bandet sitt Rise Of Voltage skal han spille på lørdagen, og kommer opp på scenen for å bidra sammen med sin gode venn Pål Borgersen. Og Paris er en god death-vokalist, som vi får høre mer til på lørdag i likhet med Kampfar.

Det som er så bra med Blindfolded sin musikk, er variasjonen. Her går det ikke bare i et eneste øs, men varierer med flotte gitarsoloer. Veldig bra gjennomført konsert.

Svenske Alfahanne har jeg sett et par ganger tidligere, men da på mindre scener. Nå gledet jeg meg til å se dem på en stor scene. Naturlig nok er det den nyeste musikken som sitter best, og da helst fra det siste albumet – Atomvinter (2019). Jeg, og sikkert flere med meg, blir derfor ganske så overrasket når det ikke kommer noen låter fra det albumet. I stedet er det debutalbumet, Alfapokalyps, de fleste låtene er hentet fra. I tillegg to fra 2.albumet Blod Eld Alfa samt «Dødsmaskin» fra Det Nya Svarta (2017). Alfahanne spiller veldig bra, rått, heftig og med god lyd. Medlemmene i Alfahanne har en fantastisk attitude, utstråling, og et stilig sceneshow. En utrolig bra konsert. Det eneste for min del å trekke, er låtvalget. Jeg skulle gjerne hatt noen låter fra siste-albumet, som jeg synes er deres beste. Utover det – en veldig bra konsert!

Blood Red ThroneFoto: Svein Frydnes

Sørlandsbandet Blood Red Throne trenger neppe noen nærmere presentasjon. Helt siden debuten i 2001 har Daniel «Død» Olaisen og hans death metal-ensemble vært ledende innen genren både innen- og utenlands. Siden debutplata Monument of Death har de gitt ut 9 øvrige album, det siste i 2021. Under konserten i Larvik presenterte de låter fra seks av albumene sine. En maktdemonstrasjon av en konsert. Det er så tight, så tøft, så rått. Og publikum responderer på sprellene til vokalist «Bolt» og gitarist «Meathook», mens resten av bandet; Stian Gundersen (bass), Freddy Bolsø (trommer) og sjefen sjøl – «Død» sørger for en massiv lydvegg. Det er bare utrolig rått å se – og høre – Blood Red Throne! Strålende konsert.

Dessverre fikk jeg bare med meg begynnelsen av neste band, Trail of Tears, også de fra Sørlandet. Det jeg fikk med meg, viste et band med masse energi. Kombinasjonen mellom de to vokalistene Ronny Thorsen (growl) og spanske Ailyn (clean) fungerte bra. Set’et deres ble dessverre i korteste laget, antageligvis på grunn av tidsnød. Men jeg håper det snart blir mulighet for å se dem igjen.

Avslutningen på fredagen var det velkjente Vreid som stod for. For et halvt år siden opplevde jeg dem med sitt Windir-show, hvor de fremførte hele albumet 1184. Dét var en magisk opplevelse. Forventningene var derfor store til kveldens konsert. Og det er bare å slå fast at forventningene ble innfridd. Lyden var fantastisk, lyssettingen likeså (Vreid hadde egne folk på begge plassene).

VreidFoto: Svein Frydnes

Låtvalget var hentet fra hele karrieren til Vreid, inklusiv et par cover-låter. Musikalsk er det en lydvegg som reiser seg foran publikum etter hvert som introen til åpningslåta «Helvete» går over i selve låta. Lyssettingen er dramatisk. Og slik fortsetter det gjennom hele konserten. Mellom låtene introduseres, stort sett av Jarle «Hváll» Kvåle på kav sognamål, hva vi skal få høre. Gjerne knyttet sammen med en historie. Som foran låta «Lifehunger»:

- Dette er en låt om elendigheta på 30-tallet, og nå er det samme jævla faenskapet igjen! Folk lærer tydeligvis ikke! Derfor er så godt å være blant ordentlige folk her på Spetakkelfestivalen!

Bandet hedrer også gamle helter, «fra den tida da den ordentlige musikken ble laget», gjennom sin versjon av Rolling Stones-låta «Paint It Black». Naturlig nok ble det også tid til et gjenhør med en gammel Windir-favoritt, «Destroy» fra 1184-albumet. Dette kan vel neppe kalles en cover, da dagens Vreid består av datidens Windir, minus vokalist Valfar (RIP).

«Into The Mountains» innledes med en orgelintro som får en til å lure på om det er Deep Purples «Perfect Strangers» som er neste låt. Men det er umiskjennelig Vreid. Det hele avsluttes så med «Pitch Black» fra albumet Pitch Black Brigade. Og med den låta avsluttet Vreid kveldens desidert største opplevelse. Fantastisk konsert fra ende til annen!

Anmeldelse av dag 3 av årets Spetakkelfestivalen kommer i en annen artikkel.