Avantasia - Norgesdebut på Sentrum Scene

Avantasia @ Sentrum Scene, 11.07.2022 - Photo: Terje Ottesen

Avantasia - Det er mykt og romantisk, raskt og rocka, og det forlanger tilhørerens fulle oppmerksomhet.Foto: Terje Ottesen

More is more

Superlativene sitter løst i denne anmeldelsen, utført av en litt overrumplet utsending som slapp det jeg hadde i hendene for å dekke opp for uventet fravær. Det blir en dertil rått og uforberedt møte med et band (orkester? prosjekt?) jeg ikke hadde noe særlig forhold til i utgangspunktet. Og ofte blir dette noen av de beste opplevelsene, siden de ikke er farget av tykke lag forventninger i bunnen.

Litt rakk jeg å høre meg opp på diskografien, nok til at jeg ante konturene av et velutviklet lydbilde, slik det gjerne blir når noe rendyrkes over mange utgivelser over tiår. Og FOR et lydbilde. Her spares det ikke på noen ting! Det er mykt og romantisk, raskt og rocka, og det forlanger tilhørerens fulle oppmerksomhet.

Sentrum Scene var fylt med publikummere som har ventet i 23 år på at bandet skulle gjøre sin konsertdebut på norsk jord. Responsen fra publikum avslørte en dedikert tilhengerskare, og frontfigur, komponist og låtskriver Tobias Sammet hadde grepet om salen og fikk taket til å løfte seg. Etter en intro og åpning med Twisted Mind for å sparke det hele i gang, var publikum allerede i gledesrus.

Og det ER stort. Det er episk og grandiost, det spares ikke på noen ting i disse låtene. More is more, og akkurat når man tenker at det ikke kan bli større enn dette, skrus det hele opp enda et par hakk. Med åtte faste musikere på scenen, samt en rekke gjestevokalister, leveres det et solid stykke rockekunst, med apell langt utenfor den langhårede kjernemålgruppa.

Særlig gøy var det da vår egen Jørn Lande gjorde sin entré i fjerde låt ut; The Scarecrow. Jørn har en stemme som passer perfekt inn. Disse låtene krever mye av vokalistene, som ikke bare trenger et stort register, men også råskap, intensitet og følelse i formidlingen. Tobias har greid å få tak i svært dyktige sangere, og særlig synes jeg delene der det blir sunget tostemt er til å få gåsehud av.

Sentrum Scene som konsertsted var også langt på vei perfekt. Stort nok til å romme blodfansen og den den litt større kretsen musikkinteresserte, og i stand til å levere den gode lyden for å yte musikken rettferdighet.

For å oppsummere vil jeg bare få sagt at dette var en fest av en forestilling! Jeg føler meg badet i åtti- og nittitallsheavy, hair metal, opera-metal som er tilsatt en klype thrash. La oss håpe at Norge nå er satt på kartet for Avantasia, og at det ikke går nye 23 år før vi kan få gleden av å oppleve dem live igjen.