Tons Of Rock 2022 - Dag 2

Fredagen på Tons Of Rock opprant med det samme, fine, glovarme været. Det var bare å trekke i shorts og t-skjorte, og presse seg inn på en overfylt buss for å rekke åpningsbandet.

Dimmu Borgir @ Tons of Rock 20222 - Photo: Svein Frydnes

Dagens personlige høydepunkt, Dimmu Borgir.Foto: Svein Frydnes

Tidlig høydepunkt

Åpningsbandet denne fredagen var nemlig ingen ringere enn Danmarks beste rockeensemble, D-A-D. Etter 40 år på veien er det fremdeles en eventyrlig vitalitet i bandet. Låtene de presenterte denne ettermiddagen var plukket fra utgivelser tilbake i tid; syv låter fra seks forskjellige album. Alle velkjente sanger; «Riskin It All», «Jihad», «Written In Water», «I Won’t Cut My Hair» blant annet. Jesper Binzer er den fødte entertainer og har publikum i sin hule hånd:

D-A-D @ Tons of Rock 20222 - Photo: Svein Frydnes

Godt med folk og topp stemning under dagens åpningskonsert. D-A-D! Foto: Svein Frydnes

- Forstår I hvad jeg siger?

Og publikum responderer. Under «I Won’t Cut My Hair» har han en lang «telefonsamtale» med trommis Laust Sonne. Til begges overraskelse finner de ut at de begge befinner seg i Oslo.. Deretter får vi en herlig trommesolo av Laust. Bassist Stig Pedersen slentrer rundt på scenen som han pleier, viser fram sine custom-basser og ser ut som han går og tenker på alt annet enn konsert på Ekebergsletta. Og på høyre flanke kjører Jacob «Cobber» Binzer fjellstøtt sine solos på gitar, passe gretten. Avslutningsvis kjører D-A-D «Sleeping My Day Away».

En fantastisk åpningskonsert! Så kan en lure på hvorfor D-A-D var satt opp som åpningskonsert. Heldigvis spilte de på den nest største utescenen, og heldigvis hadde folk fått gnidd søvnen ut av øynene og kommet seg på plass. Det var mye folk, og stemningen var topp.

På Main Stage var det norske CC Cowboys som åpnet fredagen. Ikke et band jeg ville forbundet med «tons of rock». Men CC Cowboys engasjerer folk, og mange har møtt fram foran storscenen under den stekende sola. Nå skal det sies at Tons Of Rock er en festival med rock som hovedingrediens, men også med en ok familieprofil. Det er mange barn å se på sletta, og det er en ganske mer fargerik bekledning å se enn det en opplever på for eksempel en metal-festival.

CC Cowboys gjør sine saker bra. Hørbart, og med masse allsang.

Musikk og politikk

Jinjer @ Tons of Rock 20222 - Photo: Svein Frydnes

Tatiana Shmailyuk og Jinjer imponerer på alle plan, både musikalsk og som ambassadør for Ukraina. Stappfullt i teltet! Foto: Svein Frydnes

Neste band for meg, er et av de antatte høydepunktene for min del. Lenge så det ut til at ukrainske Jinjer måtte skrinlegge alle sine konsertplaner i år, på grunn av den forferdelige krigen som herjer i landet deres. Men det har endt med at medlemmene får lov å reise verden rundt og holde konsertene sine, som ambassadør for Ukrania. Heldigvis. For de er et fantastisk band. Og de leverte som forventet. Musikerne er så tighte. Helt enormt hvordan de øser ut musikken. Og vokalist Tatiana Shmailyuk er bare imponerende, både i fremtoning og vokal. Vekslingen mellom clean vocal og growling, jeg slutter aldri å la meg imponere over stemmekontrollen hennes. Det var ikke uventet smekkfullt foran teltscenen under konserten. Mange hadde med seg støtteerklæringer som de viste fram. Litt tanker og meninger om den pågående krigen, samt vifting med det ukrainske flagget, men mest fokus på musikken. Utrolig bra konsert, og jeg gikk derfra med masse glede over at Jinjer får lov å turnere og spre musikken sin.

Det blir litt store kontraster å gå fra Vampire Stage med Jinjer, over til Main Stage og «tøysebandet» Steel Panther. Låtene er bra, men tekstene er lite å skrive hjem om. Den puberale underlivs»humoren» de har, var kanskje morsom i starten. Men nå er det bare platt og lite respektfullt. Synes jeg. Noe veldig mange ikke er enig med meg i. Det var mye folk på sletta, og god stemning.

Dessverre måtte jeg velge bort både Gaahls WYRD (som erstattet Katatonia) og Dark Funeral. Og det var dårlige valg. Dark Funeral gikk samtidig med Steel Panther, og jeg hadde tro på at det ville bli bra med Steel Panther. Dessverre ikke. Gaahls Wyrd fikk jeg se litt av. Og det jeg hørte var bra. Hvordan Gaahl klarer å stå i solsteiken med tykk skinnjakke og liksminke, skjønner ikke jeg. Men han gjorde nå det.

Norsk styrkedemonstrasjon

Accept har jeg sett noen ganger før. Litt varierende kvalitet da. På Scream Stage denne dagen imponerte de. Jeg koste meg. Publikum koste seg, og det var i hvert fall ingen tvil om at gutta i Accept hadde det bra i solsteiken. Masse bra låter, ikke minst gamle hits som «Princess Of A Dawn», «Fast As a Shark». Og de avsluttet selvfølgelig med «Balls To The Wall». Bra gjennomført. Og Mark Tornillo sang veldig bra. Suveren lyd.

Accept og Backstreet Girls gikk samtidig, og jeg valgte derfor bort BSG, som jeg har sett en mengde ganger før. Men jeg er ikke i tvil om at de regjerte scenen på Vampire Stage, og holdt en forrykende konsert.

Dimmu Borgir + Agnete Kjølsrud @ Tons of Rock 20222 - Photo: Svein Frydnes

Agnete Kjølsrud gjestet Dimmu Borgir på "Gateways". Foto: Svein Frydnes

Neste ut for meg, er Dimmu Borgir på hovedscenen. Litt spent på hvordan det vil bli med Dimmu Borgir, fullt sceneantrekk og strålende sol. Men det fungerer. Og de spiller utrolig bra. De manifester sin styrke. Tight, tøft, rått! Shagrath har publikum i sin hule hånd. Og når Agnete Kjølsrud kommer inn på låt nummer 2, «Gateways», eksploderer sletta.

Sceneoppsettet er stilig. Bandmedlemmene sminket. Fantastisk. Et teaterstykke tonesatt med det beste fra Dimmu Borgir. For meg et absolutt høydepunkt denne dagen.

Dimmu Borgir åpnet med «Dimmu Borgir» (i følge vokalist Shagrath de eneste to ordene det var nødvendig å kunne denne dagen), og fortsatte med låter som «Puritania» og «Vredesbyrd» før de avsluttet med «Mourning Palace».

Dessverre mistet jeg Hellakopters, fordi jeg valgte å ta turen til teltscenen og Tribulation. Det var ikke så mange som hadde tenkt som meg, for teltet var bare halvfullt. Konserten gav meg dessverre ikke så mye. Jeg så Tribulation for noen år siden på Karmøygeddon, og da var jeg kjempeimponert. Men siden da har gitarist Jonathan Hultèn forsvunnet, en som etter min mening bidro mye både til det musikalske og det visuelle uttrykket. Tribulation spiller fremdeles bra, kontant og rått, men lyden er ikke den beste. Veldig spiss lyd, mye diskant, og en vokal som for meg forsvant litt i lydbildet. Men de klarer å lage en fin stemning.

Technopop og falsett til dessert

Bring Me The Horizon @ Tons of Rock 20222 - Photo: Svein Frydnes

Bring Me The Horizon stod for dagens musikalske potpourri. Foto: Svein Frydnes

Etterpå bar det videre til Bring Me The Horizon. Et band jeg overhodet ikke har hatt noe forhold til. Etter fredagens konsert har jeg vel fremdeles ikke det. I tilfelle er det et ambivalent forhold. For her var det mye mix av stilretninger, både musikalsk og visuelt. Det vil si, visuelt fremstod de som et techno-band, men musikalsk leverte de alt fra metalcore til pop og electronica. Bandet spilte bra, lyden var upåklagelig og vokalist Oliver Sykes var en publikumsmagnet. Men han beveget seg ut på farlige stier, når han oppfordret til å komme fram til ham og gi ham high fives, klemmer og så videre. For fremst i rekka, inn mot gjerdet stod mange spede tenåringsjenter, og vaktene fikk mer enn nok å gjøre med å redde folk fra å besvime. Det går an å ta ansvar, dessverre har vi hatt tilfeller hvor det ikke har gått bra når massene har presset på.

I tillegg til musikken hadde de med seg noen snodige duskedamer som danset rundt mens bandet rocket vilt. Litt bisart sirkus. Men musikalsk mye bra.

The Darkness. Ikke et av mine favorittband, og de imponerte ikke nevneverdig denne dagen heller. Det kan ha noe med vokalen til Justin Hawkins, er ikke spesielt glad i falsett-vokal. Men publikum likte tydeligvis det de så og hørte, for det var god stemning foran Scream Stage.

Jeg hørte bare litt av Sepultura, men det jeg hørte var bra. Råtøff musikk og god publikumsrespons. Tilbakemeldingene fra folk som var der under hele konserten var veldig bra.

Da var kvelden mer eller mindre over for min del. Korn måtte kjøre sitt show uten at min kameralinse fikk fanget noe av det. Men på vei mot bussen hørte jeg noen låter, og det virket heftig og tøft. Blandingen av growling og clean vokal går som regel hjem hos meg. Aggressiv musik, og jeg registrerer flere tilløp til moshpit. Til og med sekkepipe ble tatt frem av vokalist Jonathan Davis. Det jeg hørte ham spille på den, imponerte ikke, men han laget lyd.

Ny flott dag på Ekebergsletta. Fryktelig varmt, men med tilfedsstillende nok drikke, så kommer en seg gjennom dagen på en grei måte. Mat blir det mindre av… Masse god musikk, og for meg var det D-A-D, Jinjer og Dimmu Borgir som toppet listen.