Det er ikke helt enkelt å vite hvor man skal begynne. Men det å dra på konsert etter en pandemi er fremdeles litt rart, eller det virker ihvertfall sånn på enkelte. Over hele landet virker man ha problemer med salg av billetter. Dessverre ble det et dårlig oppmøte til konsert med to band som ærlig talt fortjener mye bedre, men stemmningen blant de fremmøtte stod det virkelig ikke på.
Siamese
Siamese var før denne dagen ukjent for min del, annet enn at de skulle være support for Beartooth denne kvelden. De kommer fra København i Danmark og har holdt på siden 2011.
Jeg er en av di som liker å lytte litt til musikken for å få et inntrykk i forkant av konserten, det hørtes okei ut på spotify uten at jeg følte meg blåst av banen. Det låter uansett mye bedre på pcen her hjemme enn hva det gjorde på toget med de fantastisk "dyre" øreproppene mine.
Men ja, jeg skulle vel frem til et eller annet poeng! Det første jeg skrev var «Siamese mye bedre live enn på plate», det er til dels fremdeles sant fordi di er faktisk utrolig bra live og omtrent like bra på plate (med riktig lytterutstyr). Begrunnelsen for mitt utsagn, er så enkelt som at de virker desto mer intense, gjennomført og kvast live. Det er kanskje også naturlig når di har spilt sammen en stund, men di virker ordentlig kose seg på scenen foran et publikum og gjør ingenting halvveis. Siamese er verdt å få med seg om sjansen skulle by seg.
Sanger som må trekkes frem som ekstra sterke er «Erase my Mind» og «Ocean Bed», sistnevnte var også dedikert til alle som sliter med psykisk helse.
Totalt sett en veldig bra kveld for Siamese på Rockefeller.
Changeover
Publikum, du kjære publikum, helt fantastisk og for en enorm stemning det ble skapt for begge band. Til og med allsang i changeover på «Diary of Jane av Breaking Benjamin» og «I Hate Everything About You» av Three Days Grace, og sånt gir faktisk litt frysninger etter en pandemi!
Beartooth
Altså, hallo!? Flatt jern fra start til slutt, check. Drar med seg publikum på allsang, hopping og moshpits, check. Beviser hvorfor akkurat di er et av bandene som er på vei oppover i musikkverden, så absolutt!
Jeg lurer fremdeles litt på om moshpiten noengang stoppet under konserten eller om den bare gikk gjennom hele? Gulvet gynget ihvertfall godt når det ved flere anlednigner kom «Jump, jump, jump» fra scenen og det forsatte gjøre det ei god stund i etterkant. Bandet virker dra energi fra publikum og publikum likeså fra bandet. Det skal di ha, di er utrolig dyktige på samhandlingen med publikum og alle skal få igjen for pengene som er lagt i det å dra på en konsert. Det er underholdning på høyt plan.
Det finnes liksom ingen dårlige sanger i katalogen deres, når de fremføres live føles de bare desto røffere, rå og intense, det skaper en utrolig deilig følelse når man står der og tar del. Sanger som gir frysninger på plate vil bare føles enda sterkere live. Bandet gir virkelig alt fra start til slutt. Takker Siamese for at de ville være med på å lage show i Oslo, noe som blir møtt ekstatisk av publikum. Det er en opplevelse å få med seg og absolutt en jeg vil gjenta i fremtiden.
Sanger som kan trekkes frem er en nærmest umulig oppgave med en så sterk setlist, men «Below», «Bad Listener», «In Between»(Sykt frysninger) og «The Last Riff» som var siste sang for kvelden og der hele bandet virkelig gir det siste di har. Selvfølgelig også Caleb Shomo som er ute med gitaren i moshpit og crowdsurfer tilbake til scene for å avslutte konserten på akkurat den sangen.
Hva mer skal man si? Jo, takk for meg!

