Karmøygeddon Metal Festival 2022 – Dag 3

Dag 3 av årets Karmøygeddon opprant med strålende sol. Og det gjør godt for kropp og sjel, selv om gårsdagens regnvær ikke skapte nevneverdige utfordringer. En fin fredag hadde vi hatt, nå så vi fram til en like fin avslutningsdag.

Fleshgod Apocalypse på Karmøygeddon Metal Festival 2022, dag 3- Photo: Svein Frydnes

Fleshgod Apocalypse Foto: Svein Frydnes

Multi Stage leverer

Årets «oppstartsband», de bandene som har åpnet dagene på innescenen, har holdt høy kvalitet. Så også på avslutningsdagen. Både lokale Pantheon og finske Deathkin sørget for en skikkelig oppvåkning av trøtte festivalgjengere. God lyd for begge, og solide prestasjoner. Perfekt oppvarming for festivalens «grand ole men» - Backstreet Girls.

Backstreet Girls på Karmøygeddon Metal Festival 2022, dag 3- Photo: Svein Frydnes

Backstreet GirlsFoto: Svein Frydnes

Hvor mange ganger Backstreet Girls har spilt på Karmøygeddon vet jeg ikke, men de har i hvert fall vært der så lenge jeg har vært der. Og en bør være tidlig ute for å få med seg hele konserten; på den ene siden på grunn av publikumstilstrømningen, på den annen side på grunn av Backstreet Girls egen Petter Baarli. Petter er en utålmodig sjel. Han ønsker bare å spille gitar. Ti minutter før konsertstart hører vi ham riffe i vei nede i trappa, og plutselig er han i gang. Da er det bare for resten av bandet å følge på. Konserten fyker avgårde i et rått tempo, med ei heftig setliste; «Hizbollah», «Boogie My Life», «Rattlesnake Charlie» og så videre. Lyden er topp, intensiteten upåklagelig. Og ikke minst imponerende. Bandet har snart holdt på i 40 år. Bassister og trommiser har kommet og gått, det samme har Bjørn Müller, mens Petter Baarli har holdt det gående hele tiden. En blir i godt humør av å se Backstreet Girls på scenen. Med god lyd, og den opptredenen er det ikke vanskelig å gi topp karakter!

Dyktige svensker

Første band ut på storscenen var svenske Eclipse. De kom ut med nytt album i fjor, Wired, og mesteparten av kveldens låter var hentet derfra. Men vi fikk også høre eldre stoff, blant annet tittellåta fra debutalbumet, «Bleed & Scream». Bandet gjør en skikkelig bra konsert. Kombinert med masse spilleglede, god lyd og herlig lyssetting har et entusiastisk publikum en fin time sammen med Eclipse på Gassco Stage.

I likhet med Eclipse, er også neste band på Multi Stage, Draconian, fra broderlandet i øst. Men mens Eclipse hører til i den raske delen av rocken, heller Draconian mer til doomens verden. Konserten ble en opplevelse av deilig «boblemusikk», med nydelig kvinnelig clean vokal sammen med Anders Jacobssons growling. Alt fremført foran et lyttende publikum og med perfekt lyd. Ny toppkonsert!

På storscenen gjorde flyvertinnene til The Night Flight Orchestra klar til å ønske passasjerene vel møtt til kveldens flight. Og publikum lot seg villig bedåre av klassisk hardrock med «noko attåt». Moshpit’en ble erstattet med et dansende tog av publikum. Morsomt band, og de fikk liv i folk.

Mat + metal = crash

Innimellom skulle jeg prøve å få i meg litt mat, også. Denne gangen ville vi prøve restauranten «Upstairs». Fin og rolig atmosfære, og spennende meny. Men det tok sin tid å få maten, dette var jo tross alt ikke en fastfood-sjappe. Dermed misset jeg begynnelsen (og foto-pit’en) av Blood Red Throne. Jeg fikk med meg at det var smekkfullt foran scenen, og at de leverte en utrolig bra konsert. Masse energi foran et entusiastisk publikum.

Også Einherjer, på Gassco Stage, mistet jeg begynnelsen (og foto-pit’en). Men jeg fikk med meg 2/3 av konserten, nok til å la meg imponere stort! Fantastiske instrumentalister, 2 herlige vokalister. Og ei setliste som spente over hele Einherjers karriere, helt tilbake til 1996-albumet Dragons of The North og fram til fjorårets North Star. Strålende gjennomført!

Stemning på Karmøygeddon Metal Festival 2022, dag 3- Photo: Svein Frydnes

Energien holdt til siste time!Foto: Svein Frydnes

Moshpit og sminke

Italienske Fleshgod Apocalypse var et av bandene jeg hadde sett fram til. Stilig sceneoppsett, bandmedlemmer sminket og utkledd i 1600-talls adelige drakter. Massivt, men med god lyd. Kvinnelig operavokal som motvekt til Francesco Paolis hovedvokal. Herlig! Musikken er monumental, og innbyr naturligvis til moshpit. Dette er en konsert som kjennes over hele kroppen når den er ferdig. Men kvelden var jo langtfra over, det skulle komme mer.

Abbath på Karmøygeddon Metal Festival 2022, dag 3- Photo: Svein Frydnes

AbbathFoto: Svein Frydnes

Neste ut var legendariske Abbath. Bra lyd på konserten, masse trøkk. Og en Abbath som virket å være i storform. Og i godt humør, ikke minst. Selv om det knapt er mulig å se bak sminken. Blir nok litt ensformig i lengden, men bandet spilte bra.

Også svenske Soilwork leverte en solid konsert, med låter fra det meste av karrieren deres. Publikum var engasjert, og lyden var bra. Stort sett var lyden bra under hele festivalen. Sjelden over hele salen, men det var som regel mulig å finne den gode lyden. Soilwork gav publikum god energi, og en perfekt opplading til siste band på hovedscenen – Eluveitie.

På innescenen leverte Månegarm en bra konsert. Dessverre rakk jeg ikke så mye av den. Men det jeg hørte var absolutt innafor. En del nytt fra årets album Ynglingaättens Öde, deriblant låta «En Snara av Guld», som vokalistens datter, Lea, medvirker på på albumet. Musikalsk veldig bra konsert. Pluss for bruk av fele.

Bon Scotch på Karmøygeddon Metal Festival 2022, dag 3- Photo: Svein Frydnes

Bon ScotchFoto: Svein Frydnes

Herlig avslutning

Eluveitie avsluttet på storscenen. En utrolig bra konsert av et engasjert band. Vokalist og frontfigur Chrigel Glanzmann var i storform. Bak seg har han en gjeng musikere med et rikt utvalg instrumenter; dreielire, keltisk harpe, sekkepipe og elektrisk fiolin, blant annet. Til sammen utgjør dette en herlig dynamikk og et vanvittig trøkk. Til tross for at det var sent på kvelden, var det fremdeles mange foran scenen, og publikumsresponsen var veldig bra. Nydelig avslutning fra storscenen.

Nå gjenstod bare å få blåst ut den siste energien med Bon Scotch på den lille scenen. Ingenting svinger så bra som gammel AC/DC fremført av et band som kan sakene sine, og viser heltene all den ære de fortjener. Kun låter fra Bon Scott-tiden, den beste tiden til AC/DC. Og med Gregor på sekkepipe på «It’s a Long Way To The Top» var kvelden – og festivalen – komplett.

Takk til Johnny Angelund & mannskapet hans som år etter år steller i stand denne megafestivalen. Årets utgave var kanskje den beste som har vært, og blir vanskelig å toppe. Men kjenner jeg arrangørene rett, kommer de til å legge seg i selene for å gjøre akkurat det – lage en enda bedre festival til neste år. Det er uansett allerede klart at det blir 3 dager med 2 scener. Og bookingen er godt i gang. Takk for en fantastisk helg!