Om første dag av årets Karmøygeddon åpnet bra, så lå det an til å bli en minst like bra dag denne fredagen. Det til tross for at et av mine favorittband, Novembers Doom, måtte melde forfall. Men andre store navn stod klar til å gi oss en skikkelig dose hardrockheavydeathmetal, med litt innslag av progressive tendenser.

Vreid Foto: Svein Frydnes

Fredagen startet med regn. Og fortsatte med regn. Det gjorde i og for seg ikke så mye. Det som skjer på Karmøygeddon, foregår under tak. Ikke på gjørmete, åpne jorder. Heldigvis. Under årets festival, hadde vi leid oss et hus kun 5 minutters gange fra konsertarenaen, og på den tiden rakk vi knapt å bli våte. Det jar også andre fordeler å bo så nærme. Ikke minst går det kjapt å komme seg hjem etter siste konsert. Og muligheten for å rekke de første bandene på Multi Stage.

Solid åpning av dag 2

Big City Foto: Svein Frydnes

Dag 2 åpnet med to råbra band. Big City fra Kristiansand kom i fjor ut med det sterke albumet Testify. Et album som har høstet gode anmeldelser både innen- og utenlands. Under konserten på Karmøygeddon fikk vi smakebiter fra både dette albumet og 2018-albumer Big City Life. Bandet viste masse spilleglede, og gjorde en topp konsert. Vokalist Jørgen Bergersen er ikke bare en habil vokalist, men han bærer også mye av det visuelle i bandet, og passer perfekt inn med sin punkrocka attitude. Daniel Olaisen og Frank Ørland leverer solide riffs, mens Frank Røe (trommer) og Miguel Pereira på bass sørger for heftig rytme.

Utrolig bra åpning på dag 2. Og det skulle bli mer.

Greske Lucifer’s Child var i utgangspunktet ukjent for meg, men jeg hadde en anelse om at det bar i retning av Rotting Christ. Og det er et band jeg liker godt. Koblingen til Rotting Christ er kanskje ikke så ueffen, med tanke på at gitarist George Emmanuel har en fortid i nevnte band.

Bandet kom i år ut med nytt album, Under Satan’s Wrath, men merkelig nok hadde de ingenting fra denne plata med på setlista. I stedet bestod lista kun av låter fra 2018-albumet The Order. Lucifer’s Child leverer macho metal (selv om de før konserten tenner duftepinner..), med masse testosteron og herlig trøkk. Fantastisk bra konsert av de greske guder.

Hollandsk fyrverkeri

Fredagens konsertliste består av hele 15 band, og en prøver å få med seg så mye som mulig. Men dessverre er det ikke mulig å få med seg nok av alt. Ørene trenger litt hvile innimellom. Magen trenger litt mat. Ganen trenger litt drikke, og øynene trenger litt dagslys innimellom.

Attic var et av de bandene jeg ikke fikk hørt så mye på. Skrikende vokal á la King Diamond er ikke helt min greie. Men de leverte en ok konsert, selv om de ikke klarte å engasjere publikum, eller meg, så veldig. Stort pluss for en glimrende gitarist.

Heidevolk Foto: Svein Frydnes

På Gassco Stage gjorde hollandske Heidevolk seg klar for å levere sin folkmetal. Og det ble en utrolig bra konsert! Masse spilleglede. Og veldig tøft med 2 engasjerte vokalister. Vi fikk høre de mest kjente låtene deres, som «A Wolf in My Heart» og «Vulgaris Magistralis» og stemningen blant publikum var på topp.

De neste ut på storscenen er Harakiri For The Sky. Bandet leverer massiv metal med masse driv. Melodiøst og rått på en gang. Jeg liker det. Men dessverre klarer de ikke å engasjere publikum. Kanskje gikk futten litt ut etter fyrverkeriet Heidevolk.

Tulus på innescenen får dessverre ikke helt min oppmerksomhet. Det begynner å bli tid for mat, og prmærbehovene er viktige. Likevel får jeg med meg at de leverer et bra sett med heavymetal. På setlista savnet jeg låta «Salme», men ellers rakk de over det meste. Bra gitarsolos. 

Terningkast 6

Etter et bedre måltid var det klart for en dose progressiv metal med den svenske supergruppa Soen. Dette var kvalitet fra begynnelse til slutt. Kom på scenen litt forsinket, men det var fort glemt. Fantastisk konsert, virkelig valuta for pengene. Kanskje ikke helt den rette musikken for dette publikummet, men fremst i salen viste de å sette pris på musikken. Perfekt lyd. Og perfekt avslutning med låta «Lotus».

Resten av kvelden vier jeg i hovedsak til storscenen, hvor det venter tre utrolig bra band.

Først ut er svenske Mustasch. Herlig befriende rock n’ roll, med en vokalist som virkelig byr på seg selv. Herlig! Hvor mange ølglass han delte med publikum aner jeg ikke, men det var ikke få. Skikkelig bra konsert. Ikke bare show, men veldig bra spilling også. Denne type musikk liver opp, og det på et perfekt tidsrom, når publikum begynner å bli slitne.

Jorn
Foto: Svein Frydnes

Neste på scenen var en av mine favoritter, Jorn. Med et solid lag, med Tore Moren i spissen på gitar, kunne det ikke gå galt. Og det gjorde det naturligvis ikke. Jørn Lande synger som en gud, og han er på hogget overfor publikum. Vi får servert et solid sett. Dessverre alt for få av hans egne låter, for det meste coverlåter. Men han begynner i hvert fall med sin nyeste låt – «Over The Horizon Radar».

Det er ikke mange som gjør coverlåter så bra som Jørn Lande, så vi tilgir ham for å prioritere dem. Og når vi får «Rainbow In The Dark» som avslutning, da står jubelen i taket.

Siste band for kvelden var kanskje den opptredenen det var knyttet størst forventning til. Nemlig Vreid med Windir 1184-show. Her skulle vi få hele den legendariske 1184-plata servert, med bror til Valfar, Vegard Bakken, på vokal. Og for et show det ble! Perfekt lyd (i hvert fall der jeg stod). Et band i storform. Masse pyro. Og en ekstatisk stemning blant publikum. En klar sekser på terningen, og en perfekt avslutning på en fantastisk dag 2 av årets Karmøygeddon.