Endelig festival igjen! Etter tre års tørke var det igjen klart for vårens vakreste musikalske eventyr – Karmøygeddon Metal Festival!

Ny portal ønsket årets Karmøygeddon-publikum velkommen. Foto: Svein Frydnes

Under en ny, flott portal ble vi tatt imot av smilende vakter, og innenfor ventet en – ikke akkurat fargerik gjeng, mest svartkledte – flott samling glade metal-huer. Det var klart for festival igjen!

Årets første dag, torsdagen, var utvidet til å være en fullgod festivaldag, med konserter på både den store scenen og innescenen.

Manimal Foto: Svein Frydnes

På innescenen, Multi Stage, startet det med to sterke konserter; henholdsvis lokale Dunbarrow og svenske Manimal. Begge leverte glimrende opptredener – Dunbarrow med sin Black Sabbath-inspirerte heavy rock, og Manimal med heavy metal mer i retning av Judas Priest. Begge bandene fikk bra respons fra publikum. Og ikke minst, det var veldig god lyd.

Første band ut på Gassco Stage var Parasite Inc. Et melodisk deathmetal band fra Tyskland. Bra trøkk, intenst, men for meg ble det litt ensformig i lengden.

Franske Dagoba fikk jeg dessverre ikke hørt noe særlig, men det var tøft å se på.

Årsaken til at Dagoba måtte vike litt, var at jeg ønsket å få med meg konserten med In The Woods… på innescenen. Siden sist jeg så dem, har James Fogarty sluttet som vokalist, og inn fra sidelinjen har ingen ringere enn Bernt Fjellestad (Guardians of Time, Metalworx, Susperia) kommet. In The Woods… har et noe annet lydbilde enn det Bernt er vant til fra tidligere, så han trenger litt tid for å innta sjefsrollen. Men han har en utrolig bra stemme, og med litt mer live-erfaring med bandet vil dette bli veldig bra. Bandet spilte som alltid solid. Og høyt! Låtene på setlista hadde de hentet fra hele katalogen til In The Woods… I tillegg fikk vi ei ny låt, «The Cowards Way».

Septic Flesh Foto: Svein Frydnes

Polske MGLA spiller blackmetal. De spiller intenst, tøft og mørkt. Og med heldekkende svarte ansiktsmasker, blir det hele ganske så dystert. Men bra. De spiller bra. Lyden er ok og det hele blir en heftig og bra konsert, både visuelt og musikalsk.

Franske Aephanemer (vanskelig navn å huske – og uttale..) presenterte sin symfoniske death-metal på Multi Stage. Bra konsert. Intenst, veldig bra trøkk og massiv lyd. Masse spilleglede i bandet. Men jeg kan styre meg med for mye symfonisk playback.

Septic Flesh hadde jeg gledet meg til. Og de sviktet ikke. Det er tøft. Det er massivt. Og det er gresk. Det opereres også her med en del playback, men bandet spiller utrolig bra i tillegg. Musikken er stemningsfull, og de får med seg publikum. For mange var nok dette kveldens vinnere.

En lang dag/kveld foran scenen krever sitt, ikke minst i form av mat. Og drikke. Derfor ble det dessverre lite tid til Dread Sovereign som spilte på Multi Stage. I stedet fikk kebab-sjappa ved siden av konsertarenaen et besøk, så en kunne stille forberedt til The Boss kom på scenen.

Ross The Boss Foto: Svein Frydnes

Ross The Boss har jeg sett før på Geddon. Den gang ble jeg ikke helt overbevist. Denne gangen leverte han og bandet til topp karakter. Et solid Manowar-show – uten all Manowar-dilldall – servert av en gjeng dyktige musikere med masse spilleglede. Samspilte, og med en herlig energi. Sjefen sjøl, Ross The Boss, var i storform. Veldig bra vokal, og ikke minst veldig god lyd. Dessverre var det en dels om hadde gått, men vi som var igjen fikk en topp avslutning på en flott første dag av årets festival.

Og hva så med Emperor, som spilte før Ross The Boss? De leverte en solid konsert. Men for meg blir det litt masete i lengden. Vokalen til Ihsahn fikk jeg knapt med meg der jeg stod. Men jeg mener han var der, sammen med resten av bandet, innehyllet i røyk. Beklager alle fans av Emperor, men for meg var det ikke det helt store.

Det som stod igjen for meg som de store øyeblikkene denne kvelden, var Dunbarrow, Manimal, Septic Flesh og selvfølgelig – Ross The Boss. Da var det tid for å finne veien hjem i mainatta.