Sprø musikkfestival har som de fleste andre arrangementer blitt utsatt flere ganger, men nå kunne det endelige gjennomføres på Munkehaugen igjen. Den har en lang tradisjon siden den ble arrangert første gang i de dype skoger på Eydehavn i 1982. Dette var den 39. festivalen i rekka. Festivalen er en temmelig intern greie og en sterk og kjær tradisjon for de trofaste innvidde. De som roter seg inn her uten å vite hva de går til får nok en temmelig sjokkarta opplevelse. Det er rart, hardt, mykt, svevende og sprøtt, akkurat som det skal være. De fleste artistene er også gjengangere år etter år. Denne kvelden er det utsolgt og folk kommer tidlig for å få med seg alt.

Det meste er innafor på Sprø Musikk Festival i Arendal.Foto: Bjørg Fossli

Rett innafor døra på Munkehaugen blir vi tatt imot av en taus hattifnatt som deler ut små sitater fra Mummidalen. På vei inn til konsertrommet går vi forbi salen der det går an å sette seg ned mellom dypvannsfisk som er hengt opp oppe ved scenen og andre ulike vesener langs veggene belyst av diskokuler og andre psykedeliske lyskilder. Langs ene veggen er merchboden med diverse ting til salgs, bla malerier av Robert Ommundsen. Her kan du slå av en prat med andre i pausene og ta pauser når musikken blir for drøy, folkemengden blir for tett eller du rett og slett har lyst på litt snacks. Så starter festivalen med gromgutta i “Famlende forsøk” som blir introdusert av en gjenganger på festivalen, Halvor Nyquist, som forteller en liten anekdote om alle etter hvert som de går på scenen.

Famlende forsøk består av den opprinnelige gjengen som starta eventyret i skogen til stuntpoeten Robert Ommundsen, Dave Jørgensen, Hans Petter Ristøl og Kato Langnes (K2) . De er selve husbandet til sprø musikkfestival, men har også turnert rundt i landet. De er i følge Munkehaugen Kultursenter ansett som kult-legender i visse kretser, og som pionerer innen norsk industriell og eksperimentell musikk. Dave Jørgensen er den som booker alle banda og holder liv i festivalen. Robert Ommundsen er festivalens grand old man og er kjent for sine hardtslående samfunnskritiske og underfundige tekster.

Flying Carpets er et nytt band som består av Haakon Dikilitaş på sitar, Serhat Şahin på trommer og Brian Ellis på didgeridoo. Haakon har spilt ulike strengeinstrumenter i flere kombinasjoner og han behersker mange ulike sjangre. Serhat studerer popular and world music i Kristiansand. De er begge fra Tyrkia og har nok en del inspirasjon derfra. Brian er fra Australia. Det var deres første konsert sammen, men vi får nok se dem flere ganger etter mottagelsen å dømme. Ved hjelp av de eksotiske instrumentene og tonene tok de oss med sørover og østøver på en crossover mellom flere kontinenter. Kanskje kommer det et album med denne stemningsfulle og unike musikken.

Kristoffer Oustad spilte på sprø musikkfestival første gang i 2004. Den gang spilte han med Petter Nesset. Det var i hagen til Robert i skogen på Eydehavn og var en opplevelse han aldri glemmer. Han synes det var stas å spille på festivalen i år, og gøy med mottakelsen fra et godt oppdratt publikum. Han mener Dave & Co har gjort en formidabel jobb.

Kristoffer spiller alene og hans musikk krever at du lytter og er tilstede i øyeblikket samtidig som du blir dratt med gjennom tid og rom. Han bruker et gammelt hørespill fra 1950 og diverse lyder, rytmer og melodier for å sette stemning.

“Da jeg ble spurt om å spille på Sprø Musikk, tenkte jeg at det var på tide å spille i hjembyen min. Ambisjonene mine for det jeg skulle fremføre

økte i takt med at festivalen nærmet seg i desember 2021. Verket jeg jobbet med, er i stor grad inspirert av boken "Salamanderkrigen" av Karel Čapek fra 1936. Lite visste jeg da festivalen ble utsatt, at tematikken for konserten skulle sammenfalle så til de grader med hva som skjer i Ukraina og verden i dag. Konserten ble veldig sterk for meg av den grunn. Takk til publikum for en fantastisk mottakelse, og til det brennende engasjementet til Sprø Musikk,” Kristoffer Oustad.

Handelsstanden har vært med fra starten og består av Kjetil Engen på trommer, Robert Ommundsen er stuntpoet og Jarle Davidsen på bass. I år hadde de også med seg, spellemannsprisvinner, Jørund Vålandsmyr for andre gang. Bandet spiller mest på humor samtidig som de nok er et av de mest melodiøse bandene på festivalen. Robert omdikter og radbrekker kjente sangere og poeter i kjent stil og han “ødelegger” når Jørund synger sin sang ved å kommentere teksten på sin særegne måte underveis i sangen. Jørund synes det er inspirerende at Dave, Robert og Hans Petter fortsatt er å se sammen på scenen. Han mener at de bare blir bedre og bedre med årene.

“Kjenner jeg blir stolt av å komme fra Eydehavn, de har brakt balanse til et ellers besteborgerlig og lukka samfunn,” Jørund Vålandsmyr. Han vokste opp på andre siden av ulfsryggkjenna fra der huset til Robert lå og ble introdusert til sprø musikk som 17 åring. “Mener jeg ruslet rett inn i settet til smell of incense. Ble kjent med Jørn Raknes der og han spiller jeg jo med den dag i dag. Da jeg kommer fra ulfsryggen, måtte gå over heia for å se andre mennesker.” Jarle og Robert er også fra Eydehavn og Kjetil kom dit som innflytter for mange år sida. Han ble med på festivalen ca 2001 og som artist siden 2002, først som visesanger, som han egentlig er, men siden som perkusjonist/trommeslager først og fremst i Handelsstanden, men også i Hjaaik, som oppsto nærmest som en krampetrekning et år Robert ikke kunne være med på sprø.

Sindre Bjerga/Håkon Lie/Dario Fariello/Thomas Oxem spiller sammen på festivalen og gjør den litt sprøere. Sindre Bjerga er fra Stavanger og har holdt på med eksperimentell musikk i over 20 år og gitt ut flere album.. Han kaller seg en selvlært musikk-skurk. Han spiller på og lager lyder med det meste. Jeg blir veldig nostalgisk når jeg ser den gamle gule sony walkmannen min på et bord. Tidligere på kvelden overhørte jeg at folk etterlyste kleshengere på stativet i gangen og litt uti konserten med denne gjengen falt brikkene på plass. Sindre Bjerga henter en plastpose som viser seg å være full av nettopp kleshengere. Han bruker dem til å lage lyd i alle lydene som danner den eksperimentelle musikken.

Dario Fariello er, i følge Munkehaugen kultursenter, i europeisk sammenheng en anerkjent saxofonist innen improvisert musikk. Studerte musikk ved universitetet i Bologna, flyttet til Berlin i 2011 og var en av grunnleggerne til «Multiversal», som er en festivalserie for improvisasjon og støy-musikk. Nå er han knyttet til miljøet omkring spillestedet Hærverk i Oslo, hvor han samarbeider med en lang rekke utøvere. På festivalen bruker han flere instrumenter og gjerne samtidig.

Håkon Lie er antagelig Norges eneste utøver av turntabulisme (manipulasjon av platespillere) og er en av ildsjelene bak prosjektet Nonfigurativ Musikk i Tønsberg.

Kvartetten er sammensatt spesielt for Sprø Musikk denne kvelden og flere sier at det er kveldens høydepunkt for dem.

Thomas Oxem er mannen på perkusjon denne kvelden

Gunerius, eller Thomas Bergsten kaller musikken sin for psykedelisk verdensmusikk. Musikken hans er nesten umulig å beskrive eller sette i bås. Han blander mange sjangre og lyder, samtidig er den melodiøs, svevende og funky. Han er et helt orkester i seg selv med en liten, tilsynelatende selvlaget gitar og et keyboard i tillegg til mobilen sin. Han ga ut sitt debutalbum “Samtidig på den andre siden av byen” i fjor. Det ble veldig godt mottatt av publikum. Bergsten sier at han har ønska å delta på festivalen siden 2015 og at det absolutt levde opp til forventningene han hadde. Han prøver å lage det som kommer naturlig og det er ofte litt sprøtt, mener han selv. Han har holdt på med å lage musikk siden 10-årsalderen i 1994 og dette siste prosjektet, “Gunerius og Verdensveven” er hans streiteste prosjektet hans så langt. Han sier at det rett og slett er et forsøk på å lage popmusikk.

Gul tyv er et godt kjent og nærmest legendarisk band fra Arendal med mange gamle fans. Denne kvelden så det ut som de fikk flere nye. Bandet består av Øyvind Bjørnsen på vokal, Ole Johan LIllegaard på bass, Espen Lillegaard på synth, Svein Børre Andreassen på gitar, Morten Fiane på trommer og vokal, Terje Mentyjærvi på gitar og vokal, Frode Olsen på perkusjon og Lill Rannekleiv på vokal. Før de gikk på scenen ble alle stolene rydda vekk. Nå skulle det endelig bli god gammeldags ståkonsert. Stemninga steig til nye høyder og folk dansa og sang med på de gamle tekstene.Bandet var i storform. Gul Tyv er inspirert av Specials, Ruts, Snakefinger og King Crimson . En blanding av ska, reggae, new wave, prog og metal. Gul Tyv er kjent for energiske konserter, der repertoaret skiftet fra tung melankoli til dansbar ska. De oppstod etter restene av Brød & sirkus og The headcleaners i 1988.

“Sprø musikk i skogen savnes, men det kan jo hende at noe igjen kan skje der inne, vi får se, ting skjer jo fortsatt. Kanskje får vi lurt smell of incense opp på en scene igjen snart, vet at de fortsatt har no årgangsrøkelse igjen i en fargelagt kiste stående på en hemmelig adresse et sted på Eydehavn.” Jørund Vålandsmyr

“For meg og Jørund så er jo sprø musikk ganske spesielt da vi var så unge første gangen vi var på festen uti skogen. Var vel bare 18 år. Er nok derfor Jørund også vil være med i handelstanden . Kan jo ta med at den gode vegetarmaten som ble laget uti skogen er savnet kanskje. “Jarle Davidsen

Etter årets festival er det tydelig at den fortsatt står sterkt og vil komme tilbake i mange år enda. Kanskje kan vi også få oppleve flere sprø festivaler eller konserter i skogen på Eydehavn. Hvem vet?