Unni Wilhelmsen & Steinar Raknes @ 2.etg. Herr Redaktør

Varme og glede på jakt etter de ekte tingene i 2.etg. på Herr Redaktør i Mandal

Fredag 4. mars 2022 fikk vi nok en gang en deilig og vellykket opplevelse i Mandal sentrum. Steinar Raknes og Unni Wilhelmsen lot oss får høre hvor store ting og hvor mye opplevelse man kan få ut av to stemmer og en kontrabass (og litt støtte-elektronikk).

Unni Wilhelmsen & Steinar Raknes @ 2.etg. Herr Redaktør, Mandal, 04.03.2022 - Photo: Jan Harald Helmersen

Stemingsfult og vakkert på 2.etg. Herr Redaktør i Mandal.Foto: Jan Harald Helmersen

Raknes kjenner en del fra hans karriere som musiker sammen med blant andre Ola Kvernberg og en rekke enkeltartister på sine egne prosjekter, mens Unni Wilhelsmen har en vel så lang karriere som soloartist og etter hvert også som gitarist i Di Derre.

Et intimt lokale som vanlig enkelt lyssatt i rødt og blått, med forventligsfull og glad småprat blant de cirka 60 fermmøtte, ble avløst av en klassisk Endre Drange Thompsen-introduksjon til konserten; en kort historie om reisen fra jernbanestasjonen i Marnardal til Mandal med tre personer og en diger kontrabass i en liten bil.

Med de to artristene på scenen åpner musikken med Raknes sin låt «Chasing the Real Things» - låttittelen var som laget som overskrift på hvordan hele konserten ble. Stemmen og meldolinjene i låten ledet kjapt tankene mot Nick Cave. Og stemingen var satt: stemmebruk, samspill og eminent bass-spill kom til å lede oss gjennom en kveld hovedsakelig med Raknes sitt originalmateriale.

I flere av melodiene skapte samspillet mellom de to stemmene rent ut vakre landskap i de mykeste partiene. Selv med bare to stemmer og ett instrument (som av og til ble ble kjørt gjennom en loop-boks) leverte de varierte steminger og sneiet innom en rekke musikkstiler. Rolige, melodiøse partier med fint avstemte sangpartier og glidene basstoner, vakker og humørfylt (!) plystring, og ganske så røffe låter med pentatone-rocke-riff med fuzz-aktig, oktav-pedalbehandlet bass-sound.

Wilhelmsen og Raknes vevde sangene sammen med korte, til tider humoristiske kommentarer og presentasjoner. Raknes sine tekster er stort sett på engelsk, men vi fikk også smakebiter fra albumet han har laget med utgangspunkt i tekster av Kjartan Fløgtsad. Og det var et et av de virkelig nære øyeblikkene i konserten når han sang «Heiaslått» på sin egen dialekt, med inderlighet om landskapet og sin del av nord-vestlandet. Et annet høydepunkt var Wilhelmsens «Anything ‘Bout June», der arrangementet var mye enklere enn i originalversjonen, men derfor løftet frem selve sangen enda bedre. Og mot slutten av sangen spilte Rakvåg sin bass oss og låten inn et stort og åpent drømmelandskap.

Raknes sine sanger, stemme og bass dominerer konserten, men Wilhelmsen sin helt spesielle stemme og innlevelse gir alt en ekstra dimensjon. Myk, følelsesladet på rette steder, og med godt gjenkjennelig særpreg. Og på scenen er hun i hele sin fremtoning et kunstverk i seg selv; en flott scenisk kontrast til Raknes sin enklere figur i helsvart.

Innimellom fikk vi også Springsteen- og Dylan-låter – sanger som også slo godt an blant det (stort sett) lydhøre publikummet. De sedvanlige ekstranumrene var også coverlåter – først en virkelig vakker og berørende fremførelse av John Prine sin «Speed of the Sound of Loneliness». Det er mulig at siste siste ekstranummer har gått via Johnny Cash til Raknes og Wilhelmsen, men til slutt kom altså et spennende valg da de slapp løs en røff, lang og rocka versjon av Depeche Mode sin «Personal Jesus».

Igjen – for en konsert, for noen musikere og for noen flotte stemmer, men også: for et konsertkonsept Endre D Thompsen har skapt i Mandal! Har du muligheten bør du få med deg Raknes og Wilhelmsen på årets turne, og du bør få med deg konsertene på 2.Etg. på Herr Redaktør i Mandal.