Pil & Bue rocket Vaktbua

Pil & Bue @ Vaktbua, Kristiansand, 18.02.2022 - Photo: Svein Frydnes

Rimelig heftig og intimt med Pil & Bue på Vaktbua, 18.02.2022Foto: Svein Frydnes

Fredag var det klart for gjenåpningskonsert på Vaktbua i Kristiansand. Gjenåpning etter pandemien. Og for en konsert det ble! Det sørget duoen Pil & Bue for med sin energiske postrock, som sammen med et entusiastisk publikum skapte en nydelig kveld.

For å komme meg til konsertstedet måtte jeg kjøre i et endeløst snøkaos fra Mandal til Kristiansand. Men det var verdt å være tålmodig. Jeg rakk fram, og jeg fikk oppleve en magisk konsert, med et band jeg knapt hadde hørt om for bare noen få uker siden.

Pil & Bue er en heftig og dynamisk duo fra Hammerfest. Det finnes masse referanser til bandets musikk, men jeg velger å la Pil & Bue stå for seg selv. For dette er et band som tåler å stå på egne ben, og stå for sin egen musikk. Bandet startet opp allerede i 2013, og har gitt ut tre fullengdere. Den siste kom i fjor, The World Is a Rabbit Hole, et album som har høstet flotte omtaler både innen- og utenlands. Albumet blir av mange trukket fram som et av fjorårets aller beste norske utgivelser.

Dynamisk

Kveldens setliste består naturlig nok av flest sanger fra det siste albumet, men i tillegg har Petter Carlsen (vokal og barytongitar) og Gøran Johansen (trommer og vokal) trukket fram flere eldre låter, i tillegg til en helt ny låt – «Special Agents».

Konserten åpnet heftig med «Rube Goldberg Machines» og glir så over i nydelige «Select 2 Players», begge fra siste albumet. Kommunikasjonen mellom band og publikum er god, kjempestemning. Trommis Gøran Johansen er utrolig tight, og drar med seg publikum. Nevnte Johansen er for øvrig ganske ny i bandet, han overtok etter Aleksander «Kosten» Kostopoulos foran innspillingen til «The World Is a Rabbit Hole». Vokalist Petter Carlsen lurte derfor på om det nå var på tide å døpe om bandet til Pil & Armbrøst, da han introduserte trommis Johansen.

Låtene til Pil & Bue har en nydelig progressivitet i seg. Veksling mellom det rå og brutale, for så å slå over i det sarte og vare. Publikum lar seg lett dra inn i de drømmende partiene, før stemningen eksploderer i heftig råskap. Stemmen til Petter Carlsen er sår, klagende. Samtidig smektende. Eller skrikende. En vanvittig bra dynamikk. «You Win Again» er en slik låt. De fleste låtene til Pil & Bue er slik.

Hver for seg er Carlsen og Johansen utrolig dyktige, sammen er de perfekte. Slik bør det også være, når de kun er to om å skape musikken. De skal høres ut som et band. Og de høres ut som et fullt band.

Dette spilte Pil & Bue på Vaktbua:

  1. Rube Goldberg Machines
  2. Select 2 Players
  3. You Win Again
  4. Your Smile Is Your Gun
  5. Everyone’s Just a Kid
  6. The Resonator
  7. Special Agents (new)
  8. Shakkakakka
  9. The World Is a Rabbit Hole
  10. True Disaster
  11. Fire

Intimt lokale

Pil & Bue trives på Vaktbua. Publikum trives på Vaktbua. Et sted jeg faktisk ikke hadde besøkt før. Men ble positivt overrasket over. Utrolig intimt, antageligvis ikke plass til stort mer enn 60 mennesker. Og denne fredagen så det ut til å være utsolgt. Lyden imponerte meg stort. I hvert fall der jeg stod, rett foran scenen. Etter hva jeg forstod, så var det investert betydelig i lydutstyr, og det er bra. Når det i tillegg er dyktige folk som skrur lyden, blir det vakkert. Lysmessig kunne jeg tenkt meg mer frontlys, men det har nok sine grunner for at det ikke var det. Uansett var det et herlig lokale, med et engasjert publikum.

God, gammel trommesolo

Som nevnt ble det spilt mange låter fra deres siste album, men også en ny låt: «Special Agents», som vi nok får høre på et kommende album. Vi fikk også populære «Shakkakakka» fra Forget The Past, Let’s Worry About The Future, før den vakre introen til «The World Is a Rabbit Hole» tonet ut av høyttalerne. Ei låt hvor Petter Carlsen virkelig får brukt hele sitt vokalregister.

Etter nest siste låt får så Gøran Johansen briljere med trommesolo. Vanligvis kan en trommesolo bli litt langtekkelig, men ikke denne. Den var bare så herlig. Det er nydelig når han underveis legger inn ønsker fra publikum («spell dobbel basstromme..»), for så å slå over i noe helt annet etterpå. Ikke rart makker Carlsen lurte på hvor det skulle ende.

Siste låt var «Fire». En mektig låt, hvor publikum lar seg dra inn i transelignende tilstand. Låten bygges opp sterkere og sterkere, mens Carlsen går høyere og høyere på skalaen. Gitar og trommer bidrar til en dynamisk monumentalitet som ikke ser ut til å ende.

Men alt har en ende. Så også «Fire». Og konserten. En konsert som vil sitte i meg. Lenge!

Gå ikke glipp av Pil & Bue om de kommer til en scene nær deg.