Spidergawd @ Kick Scene

Spidergawd @ Kick, Kristiansand, 05.02.2022 - Photo: Svein Frydnes

Endelig rockekonsert på vanlig måte. Spidergawd foran et stående publikum på Kick Scene i Kristiansand.Foto: Svein Frydnes

Første lørdagen i februar var det endelig klart for «ordentlig» konsert igjen på Kick Scene i Kristiansand. Ingen tilviste sitteplasser, åpen bar og kun med en oppfordring om å holde «meteren».
På scenen stod Spidergawd fra Trondheim.

Nytt album og ny gitarist

Spidergawd kom med sitt sjette studioalbum, Spidergawd VI, i fjor. Før innspillingen fikk de et nytt medlem, co-leadgitarist Brynjar Takle Ohr. Han har bidratt sterkt på låtskriversiden. I tillegg består Spidergawd av Per Borten (gitar/vokal), Rolf Martin Snustad (sax og vokal), Hallvard Gaardløs på bass/vokal, og ikke minst – eminente Kenneth Kapstad på trommer.

Konserten var et øs av lyd fra første riff. Høyt og heftig. Låtene var naturlig nok i hovedsak plukket fra det siste albumet. Men vi fikk også smakebiter fra de øvrige albumene (med unntak av debutskiva).

Med unntak av trommis Kapstad, bidrar alle bandmedlemmene på vokalsida. Spesielt bassist Gaardløs er aktiv på vokalen. Instrumentalt er det, foruten trommis Kenneth Kapstad, Rolf Martin Snustad og hans barytonsaksofon som gjør mest av seg. For et trøkk! For en kraftanstrengelse det må være å håndtere et slikt instrument under en rockekonsert. Til tider kan en bli nervøs for at det skal sprenges opptil flere blodårer i hals og tinning på ham. For en lungekapasitet på den mannen. Når han velger å pensjonere seg fra Spidergawd, bør det finnes en jobb for ham og hans saksofon – som tåkelur!

Dyktige musikere

Med tilførselen av Takle Ohr på gitar, er det blitt et enda kraftigere musikalsk trøkk hos Spidergawd. Den tidligere El Cuero-frontmannen er også en habil låtskriver. Og det spørs om han ikke har fått litt input fra broder Håvard, «At Rainbows End» har nemlig mye Kvelertak i seg (Håvard Takle Ohr er som kjent trommis i Kvelertak).

Overgangene mellom låtene er ganske så sømløse. Vokalist Per Borten ser ikke behovet for å introdusere låtene - her må en enten ha inngående kjennskap til bandets musikk, eller rett og slett bare nyte. For min del blir det mest det siste. Nyte, og la seg imponere. Imponere av de dyktige musikerne. La seg fascinere av saksofonbruken. Det er imponerende å få implementert dette instrumentet på en slik måte at det virker helt naturlig i et hardrock-band. En annen som imponerer stort, er trommis Kenneth Kapstad. Ikke overraskende. Kapstad har i mange år satt sine spor som en dyktig trommeslager, ikke minst i bandet Motorpsycho. Jeg hørte enkelte nevne at de håpet på trommesolo. Det er helt unødvendig. Spillemåten til Kapstad gjør at hver låt fremstår som en trommesolo. En vanvittig energi legges ned i å piske skinn og metall maksimalt. Det er nok ikke tilfeldig at trommesettet hans er plassert helt framme på scenen.

En strålende, nesten normal, kveld

Som sagt har Spidergawd hentet låtvalget sitt fra nesten hele katalogen sin. På den eldste låta, nydelige «…. Is All She Says» fra Spidergawd II, får vi vakker solosang av Borten i starten av låta, før resten av bandet faller rolig inn. Herlig. På «Is This Love…?», kanskje den mest kjente nyere låta, er det antydning til allsang. Så er det klart for gjesteartist. Kristiansandsbosatte Øyvind Nypan trår til som gjestegitarist på «Narcissus’ Eye». Ei låt med et tungt, doomish driv på. Kanskje derfor Borten ikler seg frynsejakka á la Ozzy Osbourne? Tøft, og Nypan gjør sine saker bra.

Konserten avsluttes med «All And Everything» fra Spidergawd V, innledet med den dypeste sax-soloen jeg har hørt. Det dirret i lokalet og i mellomgulvet og i alt som dirre kan. Vanvittig tøft!

Endelig ble det rockekonsert på vanlig måte igjen, med stående publikum som gledet seg over å være på skikkelig konsert igjen. Arrangørene gjorde sin plikt; stod klare for å sprite hendene på publikum da de kom, og oppfordret til å holde avstand. Samtidig er folk blitt så bevisste på smittefaren at den enkelte forhåpentligvis klarer å bruke sunn fornuft. Er man syk, så holder man seg hjemme. Men det gjorde vi jo før pandemien tok oss også. Alt er forhåpentligvis på god vei til det normale igjen…

Jeg storkoste meg med et spillesugent band, og et publikum som viste å sette pris på det de fikk servert. En aldeles strålende kveld!