Karmøygeddon Metal Festival 2021 – ARCTIC

Vi har ventet lenge. Vi har vært tålmodige. To ganger er vi blitt skuffet. To ganger har det vært avlyst.
Men endelig! Karmøygeddon Metal Festival er klar til å arrangeres. Riktignok i en Arctic-versjon, og riktignok i et begrenset omfang både publikums- og scenemessig. Men likevel:
Det er tid for Karmøygeddon Metal Festival i Kopervik igjen!

Keep of Kalessin @ Karmøygeddon Metal Festival 2021 - Arctic - Photo: Svein Frydnes

Keep of Kalessin på Karmøygeddon Metal Festival 2021 - ArcticFoto: Svein Frydnes

Karmøygeddon Metal Festival har vært lenge etterlengtet for mange av oss metal-huer. Det er noe spesielt med denne festivalen. En flott festival, med flotte mennesker, supre arrangører og ikke minst topp artister. Siste helgen i oktober var festivalsjef Johnny Angelund og resten av crewet hans tilbake med en mini-Karmøygeddon - Karmøygeddon Metal Festival 2021 – ARCTIC. Kun en scene, «kun» norske band. Uten at det trakk noe ned! Norge har en fantastisk metal-scene. Til Karmøygeddon denne helga kom det 14 av de beste rock/metal-bandene landet har å by på. Det ble en heidundrende fest!

Dag 1: Fra avantgarde til heavy metal

Først ute fredag var The New Death Cult, som for tiden er ute på turné sammen med Djerv og Vreid.
The New Death Cult er et alternative rock-band i krysningspunktet mellom Queens of The Stone Age og Muse. Hvem de er, personmessig, aner jeg ikke. De kaller seg selv Alpha (vokal/gitar), Beta (gitar), Gamma (bass) og Delta (trommer) og sier de kommer fra planeten Netuluna i Andromeda-galaksen..
Uansett, det var en frisk åpning, bra spilt. Litt dårlig vokallyd, men ikke så ille at det ødela for mye for dem. Medlemmene hadde malt seg med selvvlysende maling i ansiktet, samt gikk med dødningehode-halvmasker. Sammen med gjennomgående grønt lys, gav det en stilig effekt.
Veldig bra åpning på festivalen.

Slagmaur @ Karmøygeddon Metal Festival 2021 - Arctic - Photo: Svein Frydnes

Slagmaur på Karmøygeddon Metal Festival 2021 - ArcticFoto: Svein Frydnes

Neste band ut var Slagmaur fra Trøndelag. Et «mystisk» band, hvor medlemmene er utkledd i dyremasker. Utrykksfullt og stilig. Avant-garde black metal. Intenst. Massivt. Kan til tider bli noe monotont. Bandet har holdt på siden 2006 (før det kalte de seg Norske Synder), og har gitt ut tre full-lengdere. Slagmaur har en stor tilhørerskare, og det ség på godt med folk da bandet skulle på scenen. Sist gang jeg så dem, var på den lille scenen på Karmøygeddon i 2019, og da var det stappfullt foran scenen. Slagmaur gjorde sine saker greit, uten at de helt klarte å overbevise meg.

Så var det klart for litt heavy-rock i Rainbow/Whitesnake-stil. På scenen stod Stargazer fra Trondheim. At gjengen hadde hørt, og sett, mye på de gamle heltene med utspring i Deep Purple var ikke vanskelig å forstå når en så og hørte dem på scenen (hør bare på låta «I’m The One»). Men dette var ikke noe «cover-band», snarere et tribute-band til hairmetal-tida, med integritet og egne låter. Tøft å se på, flott å høre på. Og de appellerte så absolutt til mange blant publikum. Låtene var stort sett hentet fra bandets 2019-album The Sky Is The Limit. Stort pluss for å integrere deler av Led Zeppelins «Whole Lotta Love» i avslutningslåta «Push Me». Bra gjennomført!

Tøffe tak

Djerv @ Karmøygeddon Metal Festival 2021 - Arctic - Photo: Svein Frydnes

Djerv på Karmøygeddon Metal Festival 2021 - ArcticFoto: Svein Frydnes

Siste del av fredagskvelden var viet veteraner innen norsk rock, med lang fartstid og høy popularitet i både inn- og utland. Og først ut var Agnete Kjølsrud og hennes Djerv. Agnete har hatt en fremtredende stemme på den norske rocke-scenen i flere år. Først med Animal Alpha, og deretter med Djerv. Innimellom har vi også sett henne opptre med blant annet Dimmu Borgir.
Men denne kvelden gjaldt det Djerv. Bandet, og Agnete Kjølsrud, går ut i hundre. Et vanvittig trøkk, masse energi og en som vanlig eksplosiv Agnet Kjølsrud. Bandet har en herlig publikumskontakt. På setlista står det, foruten Djerv-låter, også tre låter fra Animal Alpha. Tøft! Sceneshowet er topp og publikum elsker det de ser. Og hører. Låta «Throne» er nydelig, med sin sterke tekst.
Jeg har sett Djerv en gang tidligere. Den gang syntes jeg Agnete Kjølsrud ble en munnfull for mye, denne gangen var hun som god vin.

In Vain hadde jeg gledet meg til å høre. Det progressive ekstrem-metalbandet fra Kristiansand har så utrolig mye bra musikk. Ikke minst er kombinasjonen mellom Andreas Frigstads scream-vokal og Sindre Nedlands blanding av growling og clean vokal er noe jeg liker veldig bra. Kombiner dette med dyktige instrumentalister, og du får et fantastisk band.

Setlista var det ingenting å si på. In Vain leverte en miks fra alle fire utgivelsene, med hovedtyngde på Ænigma og Currents. I tillegg fikk vi sågar ei ny låt, «Shadows». Alt bra, men dessverre forsvant vokalen i det som for meg fremsto som en alt for spiss diskant. Det var synd, for det trakk veldig ned på opplevelsen. Innlevelsen til bandmedlemmene var det stort sett ikke noe å si på. Og det var tungt og intenst. Et vanvittig bra driv over låta «Blood We Shed» fra Currents. På den nye låta, «Shadows», ble jeg spesielt imponert over gitarspillet til Kjetil Pedersen. Konserten avsluttes med nydelige «Floating on The Murmuring Tide» fra Ænigma.
Bra konsert, men som nevnt, dårlig vokallyd trekker ned. Men de var ikke alene om å slite med det.

Veteranene inntar scenen

Sagnomsuste Vreid har jeg aldri sett før. Bandet, som er tuftet på grunnmuren til legendariske Windir, skulle spilt på årets originale Karmøygeddon. Der skulle de fremført Windirs 1184, som har 20-årsjubileum i år. Den opptredenen kommer de tilbake med i mai, under Karmøygeddon 2022.
Kveldens låter var hentet fra flere av Vreids album, med hovedvekt på deres siste – Wild North West. I tillegg fikk vi en smakebit fra Windirs 1184, med låta «The Spiritlord».

La det være sagt med en gang – dette var en maktdemonstrasjon. En utrolig flott konsert. Lyden var perfekt, og bandet spilte glitrende. Det var så tight. Så massivt. Tungt. Og utrolig tøft!
«Sights of Old» ble en magisk opplevelse. Stor fremføring! Og når den ble fulgt opp av «Shadows of Aurora», denne heftige, rå turen inn Sognefjorden, var jeg solgt.

Vreid @ Karmøygeddon Metal Festival 2021 - Arctic - Photo: Svein Frydnes

Vreid på Karmøygeddon Metal Festival 2021 - ArcticFoto: Svein Frydnes

Hele konserten bindes sammen av Jarle «Hváll» Kvåle smalltalk med publikum, på nydelig sognedialekt. Fantastisk konsert!

Kvelden avsluttes med Enslaved, et band jeg alltid har satt høyt. Men det virket som luften var gått litt ut av publikum. Den store stemningen kom aldri. Det skal ikke Grutle Kjellson og resten av bandet ha skylden for. Det er sjelden lett å holde på engasjementet så sent på kvelden. I tillegg var det også betydelige forsinkelser i programmet. Men Enslaved spilte bra. Låtvalget var bra, og lyden god. Det Enslaved serverer er massivt. Åpnet med energiske «Jettegryta». Deretter to til fra fjorårets Utgard. Deretter tittellåta fra siste utgivelse, Caravans To The Outer Worlds. Og så konsertens godbit – «739» fra Eld (1997). Et herlig 17 minutter langt musikkstykke om Slaget ved Lindisfarne. I likhet med det meste annet fra Enslaved er det spekket med musikalske krumspring. Herlig! Ei låt vi sjelden hører live.

Dessverre får jeg ikke med meg de siste to låtene, «Isa» og «Allfadr Odinn». «Heimvegen» ble min siste låt denne kvelden, men det var da også en glimrende avslutning på en – stort sett – vellykket kveld.
Masse flott musikk. Bra variasjon på bandene, musikalsk. Jevnt over høy kvalitet. Nå var det bare å finne natteroen før en var klar til nye opplevelser på lørdag.

Dag 2: Frisk åpning

Etter ei god natts søvn, en passende metalfrokost og en tur i Koperviks glassbank, var gjengen fra det blide Sørland klar for å ta imot nye musikalske høydepunkt.
Og det første høydepunktet kom allerede med dagens åpningsband – The Cult Of Destiny. Bandet er, som vokalist Eddie Guz selv sier, et skikkelig norsk All Star Team. Med medlemmer fra Carburetors, Chrome Division, Breed og Dimmu Borgir oser det av erfaring. Og bandet yter maksimalt fra første riff. Åpner med «Cult Of Destiny», og durer videre med «Summon The Counscil» og ikke minst «Into The Armageddon». I april i fjor gav The Cult Of Destiny ut to låter til ære for Karmøygeddon Metal Festival. Låtene het opprinnelig «Into The Armageddon» og «Exit Armageddon». På singelen var «Armageddon» byttet ut med «Karmøygeddon». Disse låtene skulle da urfremføres på den ordinære Karmøygddon i fjor, men som kjent satte et kinesisk virus en effektiv stopper for det. Så da ble det debut under årets «Arctic»-utgave.

Musikken til The Cult Of Destiny er power-rock av ypperste klasse. Fremført med en vanvittig energi og spilleglede. Vokalist Eddie Guz er det naturlige midtpunkt, med egne lyskastere og flagrende kappe. Med seg har han Chris Marchand og Kjell Åge «Mr. Damage» Karlsen på gitar. Mads Movinkel og Jon Erik Bokn på henholdsvis bass og trommer sørger for stødig rytme. I tillegg hadde de også med seg ingen ringere enn Geir Bratland (også kjent som Gerlioz) fra Dimmu Borgir på keyboard.
The Cult Of Destiny gav publikum en suveren start på dag 2!

Sjefen taler

Festivalens travleste mann er nok sjefen sjøl, Johnny Angelund. Men ikke travlere enn at han hadde fem minutter til meg bak scenen, før neste band gikk på.
Endelig kunne Johnny åpne en Karmøygeddon Metal Festival igjen. Denne gang i Arctic-format, det vil si kun norske band. Men det har ikke vært mindre arbeid og forberedelser for det.

Det har blitt mye fram og tilbake med restriksjoner, og hvordan har det påvirket forberedelsene?

- Vi har ikke visst hvor vi står. Derfor begynte vi med å legge ut få billetter, for så å øke senere. Men vi satte ei begrensning på 1000 mennesker hver dag. Og det har fungert bra. Publikum har bedre plass og det er mulig å holde avstand for de som måtte føle seg utrygge.
Vi har ikke hatt noe problem med bandene, ingen har meldt avbud. Det å arrangere en festival med bare norske band er noe vi føler veldig bra med. Vi ønsker å legge penger i norske band, og de holder skyhøy kvalitet. At det kommer folk fra 13 nasjoner for å høre på, viser at de norske absolutt holder mål. Og det må ikke bare være black metal.

Bandene elsker tydeligvis Karmøygeddon. Det hagler med ros fra scenen, og artister jeg prater med bak scenen roser festivalen generelt, men spesielt Johnny og resten av arrangørstaben. Her trives de. Og publikum trives! Og veldig mange vil ha en bit av Johnny, kanskje den mest tilgjengelige festivalsjef en kan tenke. Men det må da bli slitsomt med så mange som vil ha en bit av ham?

- Jeg blir jo litt psykisk nedbrutt av all oppmerksomheten – men på en positiv måte! Jeg vil at alle skal ha en god følelse.

Og akkurat det er et av inntrykkene som en har etter å ha besøkt Karmøygeddon Metal Festival; folk trives, folk koser seg. Det er den gode Karmøygeddon-ånden som rår.
Om noen få måneder står vi her igjen, da med en festival i fullskala. Hvis ikke noe skulle komme i veien. Men inntil da skal vi glede oss over resten av Karmøygeddon 2021 – ARCTIC, og takk for at det finnes ildsjeler som Johnny Angelund og hans damer og menn i crewet. Rike på penger blir de ikke, men rike på opplevelser. Opplevelser som de deler med alle oss som har forelsket oss i denne lille festivalen med de store navn.

Prog & trash

Band nummer to på lørdagen var ukjent for meg, men gav meg en utrolig bra opplevelse. Course Of Fate kommer fra Fredrikstad, og kunne by på herlig progressiv metal. Utrolig bra gjennomført. Balanserte helt på kanten av at det kunne bli for høyt, men holdt seg innafor. Låtene er nydelige, og bandet består av dyktige musikere. Jeg nøt konserten fra start til slutt, dette var bra!

Fra vakre progressive låter, bar det rett over i heftig trash. Nekromantheon fra Kolbotn har holdt på siden 2005, og gitt ut fire full-lengdere. Debutalbumet kom i 2010, mens album nummer to – Vulkan Spectre (2012) gav dem en Spelemannspris. Repertoaret besto av låter fra alle fire album, og bandet gjorde en bra innsats. Masse spilleglede, og bra låter. I lengden ble det litt ensformig, men absolutt godkjent.

Felt av vokalen

Keep Of Kalessin bør være godt kjent for de fleste. Ikke bare fordi de har deltatt i MGP…, men rett og slett fordi de er et veldig bra band. Så vet ikke jeg hva som gikk galt for min del, men dessverre traff de meg ikke denne gang. En del av skylden legger jeg på lyden, for den var ikke bra. Medlemmene virket engasjerte nok, og publikumskontakten var bra. Men for meg ble det en liten nedtur i forhold til forventningene. Dessverre.

Borknagar er et band jeg har veldig sans for. De åpnet med «The Fire That Burns» fra den siste plata, og fortsatte med litt «gammelt» stoff – «Frostrite» og «The Rhymes of The Mountain». Herlige låter, men… Det var ikke mulig å høre vokalen. Jeg observerte flere som prøvde å gjøre lydmannen oppmerksom på det, uten at det virket som han var villig til å endre på noe. Først etter fjerde låt, «Up North», bedret det seg. Veldig synd, for vokallyden i Borknagar er så viktig. Bra da at det tok seg opp utover i konserten. Mine to beste musikalske øyeblikk med Borknagar denne kvelden ble «Voices» og avslutningslåta «Winter Thrice».

Leprous har en veldig høy stjerne hos mange, både inne- og utenlands. Dessverre er ikke jeg en av dem. Det er ikke helt min musikkstil, i tillegg til at jeg sliter med falsettvokalen til Einar Solberg. Jeg nøyde meg derfor bare med de 3-4 første låtene. Det er ingenting å si på hverken intensitet eller dyktighet. Og jeg lar meg alltid fascinere av Baard Kolstads trommespill. Men jeg skulle gjerne hatt tilbake den mer rå vokalen fra de første platene.

Gåsehud-avslutning

Kveldens, og festivalens, avslutter ble for meg det store høydepunktet. Audrey Horne gir meg gåsehud hver gang jeg opplever en konsert med dem. Dette var tredje gang i år, og den klart beste. Audrey Hornes medlemmer utviser en eminent spilleglede, og intensitet, som smitter over på publikum. Når de i tillegg kan skilte med perfekt lyd og lyssetting, blir det bare et stort høydepunkt. Det gjorde heller ikke noe at de hadde lagt inn Iron Maidens «Phantom of The Opera». Her fikk gitarduoen Tofthagen og Isdal virkelig utfoldet seg. Herlig! Ellers bestod setlista av gamle kjenninger. Selvfølgelig fikk vi oppleve bassist Espen Lien ute blant publikum (som måtte sette seg ned) som forsanger til «Waiting For The Night». Til slutt ble konserten toppet med «Redemption Blues» og «Blaze of Ashes». Utrolig bra konsert!

Tross noen feilskjær, i hovedsak på lydsiden, ble dette på ny en fantastisk Karmøy-tur. Det er godt en er i gang med konserter og festivalliv igjen. Nå får vi håpe det ikke blir noen alvorlig oppblomstring igjen, som setter neste års festival i fare. For det er alltid en glede å komme tilbake til Karmøygeddon Metal Festival.