Sivert Høyem, mannen med den nydelige stemmen fra Madrugada, hadde egentlig ferie. Men så bød det seg en sjanse til en siste konsert for sommeren, i Bendiksbukta. Og da var ikke Høyem tung å be. Ei heller 600 publikummere, som i løpet av tre dager kjøpte opp billettene.

Sivert Høyem stilte opp på kort varsel i Bendiksbukta.Foto: Svein Frydnes

Roses of Neurosis

Det er noe mystisk rundt Sivert Høyem. Personen, stemmen. Han har en personlighet som fyller en scene alene, og en stemme som fyller plassen foran scenen. Han har et enormt publikumstekke, og klarer (nesten) å holde publikums oppmerksomhet hele konserten igjennom.
Alene med sin gitar holder han publikum i ånde i en og en halv time. Han åpner med «Archduke» fra hans nyeste utgivelse, Roses of Neurosis, som kom ut i år. Musikken er typisk Sivert Høyem, en kan kanskje også si typisk Madrugada, for mye av låtene bygger på stemmen hans. Og det er en solid grunnmur å bygge på.

Folk flest kjenner kanskje best til Sivert Høyem som «vokalisten i Madrugada», og dermed også best til musikken til Madrugada, Men det blir ikke mange Madrugada-sanger denne kvelden. Selv om Høyem allerede til den femte låta sier han vil spille noen av sine Madrugada-favoritter. Men «Honey Bee» høster stor applaus.
Musikkuniverset til Sivert Høyem er nydelig, uansett hvem han har bak seg. Eller for den saks skyld står alene på scenen. Lyden er upåklagelig. Fyldig, god gitarlyd som bakteppe for hans vakre, mørke vokal. Publikumstekket er nevnt. Kunsten å holde på publikums oppmerksomhet kan være vanskelig. Men Sivert Høyem har ikke store problemer med det. Stort sett er det et dedikert publikum som har tatt turen til Bensiksbukta denne lørdagskvelden.

Oh, Sister

Setlista til Sivert Høyem består i hovedsak av egne låter, stort sett sololåter, men én coverlåt har sneket seg sinn i setlista.

- Bob Dylan hadde nylig gebursdag. Da ble han steingammel! Men… jeg er ikke så ung lenger, jeg heller.

Slik introduserte Høyem låta «Oh, Sister» av Bob Dylan.
På «Black & Gold» drar Sivert Høyem på med heftig gitarspill. Og på «Devotional» fra årets utgivelse får han hjelp av lydmann Lars Voldsdal på synth og trommemaskin. Virkningsfullt og flott. Han kan mer enn å skru perfekt lyd, han Lars.

God stemning

Sceneutrustningen var minimal. Noe som selvfølgelig er en fordel når en egentlig ikke er på turné, men på ferie på Tromøya. I tillegg til mikrofon og amp, har han et bord med et glass vann, og bak seg har han en stor hvit skjerm. Her kjøres bakrunnsfarger og diverse bilder. Veldig virkningsfullt og fint. Under sangen «Moon Landing» gjøres skjermen om til en svær måne. Flott effekt. For øvrig passet det jo at det var fullmåne akkurat denne kvelden.

Før siste ordinære låt, «Sleepwalking Man», fra 2016-albumet Lioness, oppfordrer han publikum til å klappe vilt og «gå bananas» når han så går av scenen:

- Dere vet jo hvordan det er. Dette er et rituale vi må gjennom sammen. Jeg har selvfølgelig 5-6 låter til som jeg skal spille.

Og publikum følger oppfordringen. Sjeldent har jeg hørt høyere applaus, mer hoiing eller mer tramping for å få en artist inn til ekstranummer. Og det virket; Sivert Høyem kom opp igjen på scenen.
Nå var publikum godt med. Første ekstranummer kjente publikum godt – «Prisoner of The Road», Høyems musikalske bidrag til Flyktningehjelpens innsamlingsaksjon i 2010.
Stemningen blant publikum var veldig god. Folk koste seg, nøt musikken og den varme sommerkvelden. Lyden perfekt. Gitarlyden stor. Vokalen varm og god.
Konserten kom i stand på grunn av at arrangøren Dirty Old Town fikk en ledig kveld i Bendiksbukta. De sendte en henvendelse til Høyems management, det passet for Høyem og natt til onsdag ble kontrakten undertegnet. Deretter ble billettene lagt ut, og de ble solgt alle som én.

Sivert Høyem er en historieforteller. Foran en av hans mest kjente sanger fortalte han en laang bakgrunnshistorie om hvordan låten ble til. Hvor mange som fikk med seg bakgrunnen er jeg usikker på, jeg «datt av» underveis, men alt i alt handlet det om sommeren 2001, The Summer of Love, og megahiten «Majesty».
Konserten avsluttes med «Queen of My Heart» fra Roses of Neurosis og «Don’t Pass Me By».
En flott konsert i vakre omgivelser under en blodrød måne.