Hva er det som får Festivalguiden til å reise til Randaberg tre dager på rad? Jo et kinderegg bestående av Hans Morten Hansen, Marion Ravn og The September When. Og i tillegg fikk vi Åge Sten Nilsen som oppvarming på lørdagen.
Festivalen startet med Stand Up av Hans Morten Hansen, som jo er en rogalending, men nå bosatt på østlandet. Vi har hørt Hans Morten tidligere, men nå var det meste av innholdet nytt fra tidligere show. Og vi fikk litt om den pågående pandemien, og når han rakket ned på Egersunderne, så var det god stemning i teltet som for anledning var slått opp i Randaberg sentrum.
På grunn av smittevern restriksjoner, så ble alle henvist til sine border og den servering en ønsket ble raskt bragt til bordet etter det var bestilt og betalt via telefonen.
Så fikk vi en rask innføring i hvordan han skulle benytte pandemien til å lære seg et nytt språk, hvor valget falt ned på Islandsk.
Tidligere kone, familie ellers og sin jobb som taxisjåfør ga også innhold i showet.
Hans flyskrekk fikk vi også høre om, og spesielt hvordan han mislikte KISH, som ble forklart med når en sitter mot midtgangen og det kommer en kar og skal lempe inn håndbagasjen i hattehyllen. Da oppstår “KISH- altså -Kuk I Skulderhøyde”. “Da liker jeg bedre “FISH" sier han med glimt i øyet.
Det er imponerende å se hvordan han holder det gående i over en time, uten pauser eller behov for notater. Men så er han jo også tidligere verdensmester i Standup, men sammenhengende 38 timer og 16 minutter sammenhengende standup.
Neste forestilling er Marion Ravn fredag kveld.
Marion Ravn er jo kjent fra langt tilbake i tid hvor hun var en del av duoen M2M allerede som 14 åring. Hun har også blitt kjent for en del av oss via programmet “Hver gang vi møtes” hvor hun nylig også fikk være med på jubileumssesongen.
Ellers så har hun vært mentor i X-Faktor og dommer i Idol, og nå sist satt hun i panelet i tv-programmet Maskorama på NRK.
Marion som i den siste tiden har begynt å gi ut låter på norsk, noe som var utenkelig tidligere, for det føltes så nakent og utleverende.
Hun er også kjent for å ha sunget duett med Meat Loaf på melodien «It's All Coming Back To Me Now» som hun nå fremførte på norsk. Blant andre sanger som” Høsten kommer nå” og “Tyv” er flotte melodiøse sanger. Men siden hun har vært med i “Hver gang vi møtes” så fikk vi også høre noen av de versjonene hun har skrevet om av bl.annet Bjarne Brøndbo- “Splintra speil”.
Vi får en fin blanding av norske og engelske sanger og “The Minute” høster stor applaus.
Hun forteller også hvor glad hun ble, da Janove Ottesen lot henne høre en sang han trodde at ville passe til henne, og fremførte da “Fritt fall”. “Så kanskje jeg burde besøke Janove når jeg først er her for å høre om han har en ny sang til meg” sier hun med et lurt smil.
Hun avslutter med “Jeg Er Faen Meg Det Beste Som Har Skjedd Deg” av Trang Fødsel før hun går av scenen.
Men det er ikke lenge publikum må klappe før hun entrer scenen igjen. “Jeg er så spillekåt, at jeg må benytte anledningen til å få gjøre litt til” sier hun og fremfører “Break you” og ber publikum ta seg en god slurk fra glassene. “For nå trenger jeg hjelp av dere” og setter i gang med selveste “Tigergutt” av CC Cowboys som blir kveldens absolutte siste sang.
En flott konsert, i hyggelige omgivelser her på Randaberg.
Så er det lørdag, og siste konsertdag. Kveldens forestilling er utsolgt, så det er satt opp en ekstraforestilling tidligere på kvelden, hvor Festivalguiden får være med.
Men før “The September When” Entrer scenen, får vi en liten overraskelse da Åge Sten Nilsen er kveldens oppvarmingsartist.
Detter en kar med en utrolig stemme, og når han covrer f.eks Queen’s, “The show must go on” så er stemningen allerede satt.
Åge er jo tidligere også kjent fra Wig Wam, og han kunne glede publikum med at de snart kommer ut med ny plate, og skal spille i Stavanger snart.
Han forteller litt om livet på landeveien, og klarer å få med seg publikum på melodier som “Wild Card” “Ghost On The Wall” og “In My Dreams” så har han fått publikum med seg, og hans tilmålte tid er over. Så nå venter publikum bare på “The September When” med Morten Abel i spissen.
Så kommer de på scenen, og uten et ord er musikken i gang. Morten Abel er vel ikke mest kjent for å være den som snakker så mye, så musikken taler for seg. Og de har jo et godt utvalg å velge mellom.
Publikum er bra med og på melodier som “A Place To Stop” og “Let the Rain Fall” blir godt mottatt.
Men plutselig stopper alt opp, og Morten begynner å snakke med publikum. “Kjekt å spille igjen” og forteller litt fra prosessen fra The September When startet opp i en rå kjeller ute på Vistnes, til de spilte inn sin første mainstream singel “Cries Like A Baby” og oppturen med sydenturer og lignende begynte spøker Morten.
Og det er nettopp denne “Cries like A Baby “som er neste på setlisten, og nå er publikum veldig med.
Og når de fyller på med “Bullet Me” blir det ikke bedre, men etter denne så går de av scenen uten et ord. Men heldigvis er det ikke lenge før de er tilbake, og tar hele 4 ekstranummer, og siste ut blir “The Garden Party”.
Så er det slutt for denne gang, og vi må bare takke arrangører, musikere, komiker, servitører og vakter for en fint gjennomført Landsbyfestival på Randaberg. Vi kommer gjerne igjen, og håper at denne tradisjonen med Landsbyfest vare lenge.