Andreas TyldenFoto: Sharon Ehman/Toxic Vision
1. Hvem har du spilt med eller for tidligere? (Gjerne utdype litt historikk her)
Jeg har spilt i mange band, gjort en del session-greier, vært gjesteartist, skrevet tekster for andre, ja, merittlisten er relativt lang. Jeg har spilt i band store deler av livet, men noen korte pasuer her og der. Jeg var 14 år da jeg spilte i mitt første band og i dag er jeg 42 år gammel og holder på fortsatt. Skikkelig klamme valg av ord, men jeg er nok mest kjent som vokalisten i JR Ewing som er det bandet jeg spilte lengst i, sammen med bandet One Tail, One Head - begge to varte i åtte år hver.
2. Hva har tiden under covid19 gått til for din/bandets del?
- C19 har vært, og er veldig vanskelig. Vi har fått øvd svært lite det siste året på grunn av restriksjonene. Vi kunne sikkert slacka litt på det, men siden det er en del familie og barn involvert, har også vi vært nødt til å være ekstra forsiktige. På den positive siden har jeg hatt mye tid alene til å skrive masse ny musikk.
3. Hvordan har du blitt mottatt utenfor Norges grenser?
- Jeg har gjennom hele min musikalske karriere og de banda jeg har spilt i fokusert på utlandet nærmest eksklusivt. Det er der interessen har vært (og er) - både fra vår og publikums side. I Norge har ting alltid vært stivt og sidrompa, selv om det har blitt fryktelig mye bedre de siste årene.
4. Hva ligger i kortene fremover?
- En hel del, faktisk. Jeg jobber med flere prosjekter, men først og fremst to nye band. Det ene i postpunk-land ala Siouxsie And The Banshees, The Cure og den greia der. Det andre et progband som høres ut som en perfekt blanding mellom Rush og The Beatles’ “Abbey Road”. Begge disse er helt nye ting for meg og det har alltid vært et personlig mål: Å prøve ut nye ting og aldri gjenta noe jeg allerede har gjort tidligere. Utover disse to så er det det evige solobandet som er et instrumentalmusikk-prosjekt i filmmusikkland. Har også i noen år jobbet med et death metal-band, men det er ikke noe som prioriteres for øyeblikket. Som om det ikke er nok prøver jeg også å få et såkalt freakbeat-band oppe på beina. Hadde man bare at tid til alt sammen.
5. Hvem eller hvilke artister/band har inspirert deg mest?
- Gud bedre, det er ganske mange, og ganske mange forskjellige siden man forandrer og utvikler smak og inspirasjonskilder etter hvert som man blir eldre. Men det er klart det er en bråte med musikere som har formet den jeg er i dag; John Barry, Chris Squire, Pete Townsend, Steve Harris, Thurston Moore, Mario Rubalcaba, David Crosby, Peter Hook, Robert Smith, Miles Davis, Adrian Smith, Tom Verlaine, Angelo Badalamenti, Rod Argent, Chuck Schuldiner. Listen er endeløs.
6. Av alle du har spilt eller samarbeidet med tidligere er øverst på pallen for deg personlig?
- Vet du hva, skikkelig kjedelig svar, men alle jeg har spilt med opp gjennom årene har alle vært høydepunkter. Mulig jeg har hatt flaks, men de har alle vært skikkelig fine folk - både som mennesker og musikere. Litt ekstra stas var det jo å spille med Knut Schreiner da vi skulle skrive og spille inn et par låter til filmen “Reprise”. Han er en enormt dyktig fyr som jeg har mye respekt for. Vi snakket en gang om å starte opp et band, men det ble dessverre bare med praten over noe øl på Last Train, he-he.
7. Hvilke høydepunkter har vært størst så langt i karrieren?
- Det har blitt så mange konserter og opplevelser opp gjennom årene at det er vanskelig å huske alt, rett og slett. Å spille for et fullsatt telt på Roskilde var rimelig mind blowing og en opplevelse jeg hadde drømt om i mange år. Det samme med avskjedskonserten til JR Ewing foran et utsolgt Rockefeller. Eller å spille en utsolgt konsert på legendariske Troubadour i Los Angeles. Men sånn generelt, høydepunktene i retrospekt er de gangene man spiste en god middag, ble kjent med kule folk, fikk sett The Stooges live på en fridag i San Francisco, være tilstede i studio da The Mars Volta spilte inn debutplaten sin i huset til Houdini, få motorstopp midt i en olivenåker i Spania, havne i slåsskamp med nazitullinger - alt som skjedde i mellom selve konsertene, alle opplevelsene som skjedde utenfor selve konsertscenen. Når man tenker tilbake er det de små ubetydelige høydepunktene man husker best.
8. Har du noen samarbeidsprosjekt med andre fremdeles, eller noe annet spennende på vent?
- Nei, egentlig ingen samarbeidsprosjekter. Føler jeg har mer enn nok å holde på med på egenhånd.
9. Hvis du skal få en nykommer til å sjekke ut din discography, hvilke skiver ville du anbefalt gjennom karrieren så langt?
- Tsja. Det er jo i grunn en ganske omfattende diskografi som spriker en hel del, men har for det meste operert i den hardere enden av sjangerspekteret. Liker du ekstremmetall vil jeg anbefale One Tail, One Heads Worlds Open, Worlds Collide. Det er den siste plata vi spilte inn før vi valgte å legge opp. Muligens litt for hard kost for de aller fleste, men er du fan av intens og aggressiv black metal med en rå punka attitude, look no further. Mange kjenner meg nok mest som vokalisten i JR Ewing, og da vil jeg gjerne anbefale plata Maelstrom, som har et betraktelig mildere uttrykk enn OTOH. Et ekstremt ambisiøst album som var et sjumilssteg fra ting vi hadde gjort tidligere. Fortsatt et hardkjør uten like, men med masse gode melodier, hooks, velskrevne låter og en massiv produksjon som fortsatt holder mål. Og for noe helt annet synes jeg du skal sjekke ut Chris Felt And The Devil’s Bells. Dette var aldri “mitt” band, men ble invitert av en god venn til å være med og spille bass på plata som jeg ikke kunne si nei til. Veldig lenkent, eksotisk og catchy. Sjekk ut albumet Funerals And Good Intentions som ligger på Spotify. Altaar-plata er jeg også ganske stolt av, som består av kun to lange låter i supertung doomdrakt med 60-talls-sound.
10. Siste spørsmål, hvilke 10 Album er øverst på pallen hos deg?
- Det er et utrolig vanskelig å svare på fordi en liste med topp ti varierer fra tid til annen, men hvis jeg skal ta en på sparket, det er hører mest på for om dagen, så må det bli følgende, i alfabetisk rekkefølge:
- Cyrcle, The - The Minx OST
- Goblin - Susperia
- Great Unraveling, The - S/T
- Kaleidoscope - A Beacon From Mars
- Karkhana - For Seun Matta
- Lycia - The Burning Circle And Then Dust
- Nilovic, Janko - Rythmes Contemporains
- TootArd - Migrant Birds
- Vasori, Claude - Energie
- Wilson, Steven - The Future Bites
Diskografi:
- Condemned – Demotape 1993
- Pest – Demotape 1994
- Blockhead – Punch Line kassett 1995
- Uttershaw – Uttersahw 7” 1997
- JR Ewing – Integritas.Consonantia.Claritas 7” 1998
- JR Ewing/SYC – Split 7” 1998
- JR Ewing/Break – Split 7” 1998
- JR Ewing – The Singles Collected CD 1999
- Lash Out – Worlds Collide 7” 1999
- JR Ewing – Calling In Dead CD/LP 2000
- JR Ewing – The Perfect Drama CD/10” 2001
- Amulet – Freedom Fighters CD/LP 2001
- The Caliban Sessions #2 – The Caliban Sessions CD 2002
- The Goodtimes – Long Kept Secrets CD 2004
- DieDieDie - Demo 2004
- Thunderbolt – Bandits At 6 O’Clock 7” 2002
- Thunderbolt – Demons And Diamonds CD 2002
- JR Ewing/This Machine Kills – Split 7” 2002
- JR Ewing – Laughing With Daggers CD/7” 2002
- JR Ewing – Ride Paranoia CD/LP 2002
- JR Ewing – Fucking & Champagne 2005
- JR Ewing – Maelstrom CD/LP 2005
- Reprise – Film-soundtrack 2006
- Execration – Syndicate Of Lethargy CD 2008
- Altaar – Dødsønske Kassett 2009
- Kvelertak – Kvelertak CD/LP 2010
- Wolves Like Us – Late Love CD/LP 2011
- Lash Out – The Judas Breed CD 2011
- Execration – Odes Of The Occult CD/LP 2011
- Altaar – Altaar CD/LP 2013
- Chris Felt And The Devil’s Bells – Funerals And Good Intentions 2017
- Execration – Return To The Void CD/LP 2017
- One Tail, One Head – Firebirds b/w Prowess 12” 2017
- One Tail, One Head – Worlds Open, Worlds Collide CD/LP 2018
