Valkyrien Allstars @ Notodden teater, 16.12.2020

16. desember i koronaens år 2020, var scenen til Notodden teater åpen. Hele desember byr Munin.live på lunsjkonserter med begrenset antall plasser, men med mulighet for å se konserten fra stream. Denne dagen var den musikalske oppsetningen Valkyrien Allstars. Teaterets varmende, blå ullseter tok imot regnvåte, underernærte konsertgjengere. Det var en blandet forsamling på rundt tretti stykker i publikum, og ellers var det to på lyd, to på lys, en i døra og fire på scenen – det jeg kunne se. Rundt førti personer var altså ramma for denne konserten som må kunne sies å være intim og etterlengtet.

Valkyrien Allstars @ Notodden teater, 16.12.2020 - Foto: Terje Ottesen

Valkyrien Allstars er ett av mange flotte band på Notodden teater (live + stream via munin.live) i løpet av desember 2020 Foto: Terje Ottesen

På scena sto instrumentene som kulisser og varsla hva som skulle skje. Feler hang på mic-stativet, et trekkspell på scenegulvet, et keyboard, noen ymse gitarer, en kontrabass med lomme for et par buer og ikke minst et slagverk. På stortromma sto det skrevet med tusj: Backdrop. En passende kommentar til tidens utmagra konsertbudsjetter.

Kvartetten entra scena. Første låt ut var «I drømmene mine», en flerstemt kjærlighetsdeklarasjon til en med skjeve tenner. I neste låt «Alt går an å la vær», fikk vi et tips om at det var tilbud på eple og løk, men egentlig handlet det om å takle alt det som ikke er til å stole på i verden. Den løken hadde ligget på lager et år. «Alle bare lyver baby, bare begynne og lyve du og». Valkyriens tekster er kloke og direkte og setter ord på et spekter av følelser. Lysa flakka over de tretti lydhøre gjestene og de 300 korona-ledige setene i teateret. Trommisen kora fint, bassisten slo takta på kontrabassen. Foran meg blinket skjermene og knappene til folka som stilte lys og lyd, og jeg kjente på hvor fryktelig deilig det var å se live musikk igjen.

«Det er visst noen som har kjøpt stream-billett fra Japan,» sa bandet. Bør vi snakke engelsk? De gjorde ikke det, og skrudde heller opp tempo. Springaren «Hvite tenner» gjorde det vanskelig å sitte koronastille i ullsetet. Ved siden av meg dansa de sittende. Perkusjon og gitar klimpra om kapp i folkemusikalske vendinger, men til denne kunne jeg ha dansa salsa - selv om jeg ikke kan det. Tuva sang ut sin folkemusikk-rap og hadde attitude i en bleik joggedress.

Til søyler av lys leverte de låta «Jeg lover deg» med bønn om: «Ikke gå fra meg!» Det var sårt og vi fikk nydelige harmonier med vakker vokal som seilte over taket på teateret, over Notodden by og opp. Arrangementet hadde mange deilige ingredienser, litt rap, litt Beach Boys gitarer og en 80 talls synth -flørt på slutten. Det var i alle fall mine umiddelbare assosiasjoner. Publikum gynga med til neste låt.

Ingen i publikum svarte på om noen var skilt, men vi fikk et råd om at det noen ganger var lurt. «Snakkes» var låta som med en enklere melodi, og en hudløs tekst fikk oss til å kjenne på når det blir vanskelig mellom to. Fela og gitaren var med å fortelle den delen av kjærlighetshistorien som ingen har lyst å være del av, mens perkusjonens rytme ga trøst.

Lysa sveipte over de heldige, blå teatersetene som hadde fått gjester - i glade julefarger; rødt og hvitt. Men tema var fortsatt bluesblått, ettertenksomt og litt mer i stil med mørketida enn med høytida. «Midtstripa» har mange ord, beats og folketoner; sangen «vil bare sjekke om det vonde er borte.»

Den nye låta fra albumet ved samme navn, kjørte oss opp Storgata og rett rundt hjørnet der nyttårsforsettene venter. «Slutte og byne» hadde et stressa tempo som matcha teksten. Men vi heldige tretti, kunne bare bekymringsløst sitte der under oransje og grønne strober med ironisk distanse til alt vi burde og ikke burde. Selv om januar, og mer korona, kan bety nudler på menyen for mange. Yum Yum er et ganske godt merke, sa Tuva, vi er ikke sponsa altså.

Så blei det gøy! Bandet kjørte i gang «Grøfter» og Tuva fikk endelig spille torader. Låta hadde kraft og fart, og trekkspillet jobba i parvise, rytmiske sekvenser med trommer og kontrabass. Refrenget var energisk og vi fikk en skikkelig «gitarsolo» - på trekkspill. «Det var magisk!» ropte publikum til scena, og banda takka oss for å være der sammen med dem.

I «Ne’ve elva» tenkte jeg på gleden over å kunne sitte på Notodden teater og få oppleve dyktige, begavede musikere med en fabelaktig formidlingsevne. Denne springaren i ny drakt var fengende med feleriff, og strengeinstrumenter i battle. Valkyrien Allstars er innadvendt og utadvendt, lavmælt og høymælt på samme tid. Og de insisterer på nå og her. Valkyrien utfordrer ikke bare hva vi syns at folkemusikk er, men også våre populærmusikalske preferanser.

I opptakten til nest siste låt hyllet bandet Notoddens bibliotekar og kulturpersonlighet som gikk bort i februar i år: «Hvil i fred Ragnhild Kraugerud. Hun var vår kvinne på Notodden». Låten «Drømte vi om mer» handla om våre drømmer. Tuvas personlighet og stemme forma sangen med inderlighet og sorgfull karakter. Med sitt langsomme smil og kjappe krøller, sin kraftfulle og trolske stemme, er hun i front for et band som er musikere og formidlere av ypperste klasse.

De forlot scenen og glade konsertgjengere klappa alt de kunne. Gleden var gjensidig for publikum og band når de kunne komme tilbake og gjøre bare en låt til, litt sånn som før. Det var låta «Straffangens erindring». Musikken og lysriggen gjorde sine siste krumspring for publikum, og dagens lunsjkonsert var fortært. Om lag tretti personer fikk være med i Valkyriens magiske musikkunivers en drøy time på en onsdag i desember. Minst ti personer inkludert band var på jobb for at dette skulle være mulig. Publikum tok jakkene på for å gå tilbake til sine kohorter eller hjemmekontor. Hvis bandet er heldige har de enda noen jobbdager i år. Tusen takk fra Notodden.