Haugaland Prog & Rockfestival 2020

06.-07.11.2020, Høvleriet Haugesund

Dag 1

Året 2020 har uten tvil vært det mest tragiske året for den moderne underholdningsbransjen. Nesten alle sommerfestivaler måtte avlyses. Mot slutten av sommeren så situasjonen litt lysere ut, i hvert fall for mindre musikkarrangementer. Med til vanlig rundt 400 festivalgjester kan vel Haugaland Prog & Rockfestival omtales som relativt liten. Dette var i den nåværende situasjonen en fordel, siden arrangementet kunne gå av stabelen som planlagt med noen mindre justeringer. Antallet tilgjengelige billetter ble derfor halvert. Et mindre billettsalg gikk muligens ut over antallet artister som ble invitert, fra det vanlige åtte- ti til fem. Siden line-upen som vanlig så fristende ut, med gjennomgående høyt nivå på artister og en del variasjon, var det ingen overraskelse at årets festival vekket formidabel interesse blant sine tilhengere.

I løpet av høsten, med økt smittespredning rundt omkring i landet begynte imidlertid svarte skyer å samle seg også over det lille, men fremgangsrike musikkarrangementet. I begynnelsen av november kom det en ubehagelig beskjed om at de bergenske post/space-rockerne i Electric Eye måtte trekke seg da et av bandets medlemmer måtte i karantene. Heldigvis skaffet festivalen en verdig erstatter i nærmest lynfart. Videre innstramninger og mer eller mindre diffuse retningslinjer i regi av FHI gjorde ikke situasjonen mer oversiktlig heller. Dette påvirket selvfølgelig festivalpublikummet. Jeg kan vedde på at mange klødde seg i hodet mens de prøvde å avgjøre om deltakelse på festivalen skulle regnes som en nødvendig eller unødvendig reise. Her må man nevne at gjennom årene skaffet Haugaland Prog & Rockfestival seg entusiaster fra flere store norske byer og har blitt mye mer enn lokalarrangement.

Samme uken festivalen skulle begynne kom det en gledelig beskjed. Arrangementet skulle gå av stabelen som planlagt. Denne gleden manifesterte seg på en veldig tydelig måte. Køen til festivalens tradisjonelle konsertlokale Høvleriet var veldig lang allerede en time før kveldens første band skulle gå på scenen. Anbefalinger fra festivalstyret om å være tidlig ute for å sikre seg gode bordplasser og gå gjennom billettsjekk uten å lage store folkeansamlinger hadde nok også noe å si. En så stor og entusiastisk oppslutning var likevel litt av en overraskelse for arrangørene. Såpass stor overraskelse faktisk, at det ble til og med knipset noen bilder med mobilen. Været var heldigvis rimelig godt, og musikkentusiastene beholdt nødvendig avstand mellom hverandre, og køen var preget av god flyt, så alt gikk bra.

Etter et par kvarter som noen viet til selvlæring i bruk av drikkevarebestillingsappen var alt klart for den første festivaldeltakeren. I utgangspunktet tilhørte denne ærefulle plassen Electric Eye, som ikke kunne komme. Med sitt varierte og fargerike rockmiljø er det langt fra umulig å finne en verdig vikar i Haugesund, selv på kort varsel. I år ble det tersetten Lumen Drones.

Lumen Drones @ Haugaland Prog & Rock Festival 2020 - Foto: Irmina Lunnøy

Lumen Drones var første band på scenen i årFoto: Irmina Lunnøy

Lumen Drones er et resultat av samarbeidet mellom tre meget erfarne musikere. Nils Økland er en fiolinist og komponist anerkjent for, blant annet, sitt brobyggingsarbeid mellom folkemusikk og jazz. Per Steinar Lie er en rock gitarist med flere jern i ilden, blant annet Undergrunnen, Action & Tension & Space og The Low Frequency in Stereo. Trommeslageren Ørjan Haaland samarbeider blant annet med Action & Tension & Space, Undergrunnen og The Low Frequency in Stereo. Hvis noen fikk en déjà vu-opplevelse under opptredenen til Lumen Drones, vil jeg gjerne meddele at to av disse tre karene spilte på Haugaland Prog & Rock i fjor den gangen in Action & Tension & Space. Lumen Drones har så langt utgitt to sterke album der den nyeste fullengderen Umbra er cirka ett år gammel.

Når det gjelder sceneshowet er nok ikke Lumen Drones Norges mest spennende band, for å si det slik. Det sikter de heller ikke mot, får jeg et inntrykk av. Siden tersetten byr på ren instrumental musikk har de heller ingen offisiell frontmann som kan rive publikum med. I løpet av konserten havnet denne rollen naturlig nok på bandets «førstefiolinist», altså Nils Økland. På bakgrunn av sin lange karriere blant annet i sitt eget band var det ingen overraskelse at han oppfylte denne plikten usedvanlig godt. Unntatt et lite foredrag om folkemusikkharmonier snakket han slett ikke voldsomt mye. Den energi og engasjement han spilte med trolbundet derimot omtrent alle på Høvleriet. Lyden av Øklands hardingfele var kanskje et snev mer dominerende enn på albumene, men dette hadde sin sjarm da det ga musikken en enda mer eventyrlig aura. Resten av tersetten hvilte heller ikke på sine laurbærblad. Gitaren til Lie bidro til en småmerkelig, nesten utenomjordisk stemning med sine dronete, skurrende, til tider støyete riff. Trommene til Haaland skapet flyt og dynamikk som bare forsterket musikkens moderne, småsofistikerte utrykk. Til sammen malte bandet frem et romslig, luftig, småmystisk musikalsk landskap som de dro alle konsertdeltakerne rett inn i. Til tross for intrikate komposisjoner og et godt nivå virtuoseri var stemningen langt fra stiv. Musikerne utstrålte medrivende spilleglede og tillot seg til og med en del jamming til stor og hørbar glede fra publikum. Absolutt en opptreden på veldig høyt nivå.

Longfield & Super Skeleton @ Haugaland Prog & Rock Festival 2020 - Foto: Irmina Lunnøy

Longfield & Super SkeletonFoto: Irmina Lunnøy

Etter en halvtimes pause var det tid for å utløse mer ungdommelig energi, nemlig Longfield & Super Skeleton. Hvis jeg ikke tar feil ble bandet stiftet i 2015 av blant annet Jarle Langåker, gitaristen og vokalisten i duetten Kindred Fever. Selv om Longfield & Super Skeleton slapp ut debutalbum Fight Music først for et år siden rakk de allerede å lage mye oppstyr på konsertfronten. De spilte blant annet på Mablis Festivalen, Måkeskrik og Musikkfest Stavanger. De var oppvarmingsband for Skambankt på deres Norges turné i 2018. De varmet også opp for Bon Jovi i Stavanger i 2019.

For dette live-glade teamet bidro året 2020 til betydelig tørke på konsertfronten med blant annet en tapt opptreden på årets Vangen Festival som selvfølgelig ble avlyst. Ja, hvis jeg tolker bandets poster på sosiale medier riktig, gledet de seg vilt til å spille på årets Haugaland Prog & Rockfestival. Siden bandet har vært et hyppig innslag på forskjellige kultur-arrangementer på Haugalandet var det ingen overraskelse at de var i stand til å skape masse liv. Ingenting kunne likevel forberede folk på Høvleriet for det megatonn av energi denne gjengen klarte å kumulere i den ufrivillige friperioden.

Kanskje ikke alle faller umiddelbart for Haugesundernes fengende visjon av rock med vibber av Eagles of Death Metal og Queens of the Stone Age. Alle må likevel nødt til å innrømme en ting. Dette bandet sveiper ned alt de kommer over når de opptrer. Slik var det også i kveld, bare enda mer intenst. Jarle Langåker ikledd grå hatt, og et langt perlekjede danset energisk over hele scenen og "omegn" mens han stadig byttet mellom gitar og tamburin. Var det noen hinder i terrenget så klatret han på dem, uansett om det var en basstromme eller høyttalere. Denne utadvendte frontmannen hadde selvsagt ingen problemer med å få god kontakt med publikum som reagerte ivrig på hans påfunn. Så ivrig som folk sittende ved bord kan, i hvert fall. Til og med godt voksne karer tok godt imot hans forsøk å lære dem bandets sanger, til og med den med nokså vrien tittel «I Never Learn» som avsluttet hele settet. En episk solo på kubjelle i regi av bandets keyboardist falt også i god jord. Ellers leverte det "spillesugne" bandet sytten låter både fra debuten og den nyeste EPen Void of Glitter. Man fikk blant annet høre «Rhinestone Renegade», «Bublegum», «Boots Electric», der hele publikum ble tvunget til allsang på refrenget og ikke minst Misfits-coveren «Where Eagles Dare». Kjempehøyt energinivå på scenen var heller ingen unnskyldning til slurvete instrumentspill eller synging. Hele musikken ble gjengitt nærmest plettfritt, i hvert fall av det jeg kunne høre. Til tross for masse glede og entusiasme som veltet fra scenen var ikke alt bare rølp og lek. Midt i konserten tok Langåker seg god tid til å minnes et nylig avdødt medlem og hilse på hans mor som så på konserten fra galleriet. Utvilsomt en vakker gest fra bandets side. Hva kan jeg ellers si? En maktdemonstrasjon fra uhyre dyktige musikere? Uansett, anbefales på det sterkeste!

Ring Von Möbius @ Haugaland Prog & Rock Festival 2020 - Foto: Irmina Lunnøy

Thor Erik Helgesen fra Ring Von Möbius, sørget ettertrykkelig for at orgelsolo er minst like kult som el-gitar, trommer og theremin!Foto: Irmina Lunnøy

Etter den rene energieksplosjonen var det tid for «kveldens ekte progrockere» Ring Van Möbius. Karmøy-tersetten ble vekket til livet rundt 2014. I 2017 ga bandet ut EPen When The Sea And The Universe Were At One (Or; The Introduction Of The Octopus On Tellus). EPen ble presentert i all sin prakt på Haugaland Prog & Rockfestival samme år. Siden har tersetten utvidet sin diskografi med to fullengdere som fikk gode tilbakemeldinger i både norske og utenlandske musikkmedier. Siden den nyeste skiven, The 3rd Majesty, så dagens lys en drøy uke før Haugaland Prog & Rock, passet det helt utmerket å presentere noen låter til forventningsfulle tilhengere.

Denne kvelden fikk vi blant annet høre «Illuminati» og «The Möbius Ring» og en rekke eldre låter som «When the Sea and the Universe Were at One (Or; The Introduction of the Octopus on Tellus)», «Past the Evening Sun» og «Chasing the Horizon». De som håpet på intrikate motiver med mye variasjon med en stor dose dynamikk ble i hvert fall ikke skuffet. Til tross for et gjennomført flerlaget lydbilde med kompliserte melodilinjer som krevde konsentrasjon fra musikerne var stemningen langt fra stiv og innadvendt. Thor Erik Helgesen sørget godt for dette. Mens de to andre karene bidro med engasjert og nærmest beåndet spill på trommer, bass og theremin fungerte han som scenens fokuspunkt. Han klarte så vidt å sitte i ro. Gang på gang reiste han seg opp fra sin stol for å kaste seg rundt sitt instrument eller justere noe i den enorme «forsterkerveggen» bak sin rygg. Frontmannen, hvis man kan kalle slik en person som gjemmer seg bak et gedigent orgel for det, utstrålte i tillegg en nærmest barnslig spilleglede mellom låtene noe som smittet over på publikum. Etter hvert begynte Helgesen småhumoristisk småprat med tilskuerne i korte pauser mellom låtene. Dette gjorde atmosfæren varm og imøtekommende. Takket være et strategisk valg av låter og stor innlevelse fra hele bandet fremsto innholdet som usedvanlig trøkkfullt og mektig.

Siden i 2017 avsluttet frontmannen opptredenen på Haugaland Prog & Rockfestival med å nærmest ta orgelet fra hverandre, ventet jeg spent på hva som skulle skje mot slutten av konserten. Denne kvelden nøyde Thor Erik Helgesen seg med å sette instrumentet på høykant og vippe det litt til sidene. Det var kanskje ikke helt på nivå av det sjokket publikum opplevde for tre år siden, men vi vet tidene er vanskelige og orgel vokser ikke på trær heller. Ellers kan Karmøy-tersetten absolutt få lov til å være stolt av seg selv. Deres konsert på årets Haugaland Prog & Rockfestival var på et utvilsomt høyt nivå.

Dag 2

Selv om den andre festivaldagen skulle preges av et mindre antall band var det ingen grunn å ta lett på den. Da jeg ankom Høvleriet en time før konsertene skulle begynne var alt på stell og i skjønneste orden. Selv om publikum utrykket sine bekymringer om de to resterende bandene skulle dukke opp i det hele tatt, kunne de puste lettet ut. Begge bandene fra Bergen og Trondheim kom på plass og fremsto som friske og raske. Tilskuerne virket også i fin form. Med tanke på, at Vise- og Lyrikkfestival som skulle gå av stabelen på samme plass bare to uker senere måtte avlyses, kunne arrangørene ikke overlate noe til tilfeldighetene. I hvert fall ikke smittevernet. Kvelden begynte derfor med en omfattende briefing fra scenen angående gjeldende rutiner og forslag til forbedringer. Til tross for den skikkelige alvorspraten var det ingen sure miner ved bordene. Her må man også innrømme at tilhengerne av Haugaland Prog & Rockfestival er uhyre observante og ansvarsbevisste.

Kryptograf @ Haugaland Prog & Rock Festival 2020 - Foto: Irmina Lunnøy

Kryptograf åpnet dag to av festivalenFoto: Irmina Lunnøy

Stemningen ble snart lettere igjen da kveldens første band inntok scenen. Med en debutplate utgitt i juni i år regnes den bergenske kvartetten Kryptograf som et ungt og lovende band. Den sterke selvtitulerte debuten skaffet dem velfortjent oppmerksomhet i flere musikkmedier her i landet som kom til uttrykk også i form av en invitasjon til årets Haugaland Prog & Rockfestival.

De unge bergenserne gadd ikke å drøye med lange taler. De begynte med sitt med en gang de dukket opp på scenen. Luften på Høvleriet ble fylt med en tiltalende fusjon av prog og stoner med en del Black Sabbath-harmonier. I forhold til albumet fremsto musikken som en del tyngre, hardere og villere. Det er absolutt ingenting galt med dette, siden det gjorde opptredenen mer dynamisk og rett og slett råere. Dette skurret kanskje litt med kvartettens nokså innesluttede utstråling, men for mye utadvendthet kunne kanskje spolere den tiltalende, mørkere auraen bandet badet i igjennom hele opptredenen. Disse karene skal nok gå seg til og finne ut av dette. Musikalsk er de absolutt "der", noe som de beviste gang på gang med fint samspill mellom instrumentene, intrikate dristige soloer som kuttet luften med jevne mellomrom og ikke minst sterke motiver som deres musikk kryr av. Absolutt en sterk opptreden som kvartetten fortjener klapp på skulderen for. Med tanke på den nåværende situasjonen ble det dessverre ikke mange fysiske klapp på skulderen. Noen tilskuere kompenserte derimot for dette med å kjøpe albumet rett etter konserten sluttet. Dette regnes som et godt nok kompliment, ikke sant?

Kryptograf @ Haugaland Prog & Rock Festival 2020 - Foto: Irmina Lunnøy

Arabs In Aspic fullendte festivalen med en skikkelig konsertopplevelseFoto: Irmina Lunnøy

Festivalkvelden begynte dessverre å nærme seg slutten. Nå var det bare et band som gjensto: trønderne i Arabs in Aspic. «Araberne» spilte på Haugaland Prog & Rock for to år siden, det samme året som de ga ut konsertalbumet Live at Avantgarden. To år har gått og progrockerne har opparbeidet seg en ny, sjuende, fullengder Madness & Magic. Albumet fikk varm mottagelse i relevante medier. Ifølge mange publikummere var albumet til og med årets beste innenfor norsk prog. Dette ble brølt til musikerne da de ankom scenen fra forskjellige kanter av Høvleriet.

Til tross for den meget entusiastiske tilbakemeldingen som bandet fikk hevet omtrent rett i ansiktet, begynte konserten nokså forsiktig med låtene fra den trollbindende, nest siste studioskiven Sydenes Magi. Den ble presentert her i omtrent all sin prakt. Opptredenen ble åpnet av den mørkere, småmelankolske tittellåten for å så gå over i mektige og fengende «Mørket 2». Så mente trønderne at publikum var godt nok oppvarmet da de endelig bestemte seg for å "avdekke" det siste albumets første låt «I Vow to Thee, My Screen», mens «Mørket 3» ble "utsatt" til senere i konsertens forløp. Lydbildet var kanskje ikke gjengitt med den samme frodigheten som på albumet, noe som er forståelig, siden Høvleriet egentlig er et restaurert sjøhus. Uansett kunne man høre masse interessante samspill mellom de småintrikate instrument- og vokallinjer samtidig som musikken fikk et snev mektigere utrykk. Jeg kan derfor si, at jeg var generelt fornøyd. Den musikalske opplevelsen ble desto bedre siden bandet oppfylte sine oppgaver med stor overbevisning og synlig innlevelse.

«I Vow to Thee, My Screen» gikk sømløst over i «Lullaby for Modern Kids, Part 1» og «Lullaby for Modern Kids, Part 2» for å så forvandle seg i smågroovy «High – Tech Parent». Den roligere «Madness & Magic» ble sannsynligvis vraket da trønderne hoppet rett over på den nyeste skivens siste spor, «Heaven in Your Eye». Eldre låter ble heller ikke glemt med den dynamiske «One» fra «Victim of Your Father’s Agony», «Silver Storm» fra debuten Progeria eller låtene fra Strange Frame of Mind med drivfulle «The Flying Norseman» eller «Mørket» som avsluttet settet.
Arabs in Aspic er utvilsomt et band som aldri svikter når det gjelder å gi publikum en skikkelig konsertopplevelse. Dette beviste de også her, på Haugaland Prog & Rockfestival.

Enda en gang viste Haugaland Prog & Rockfestival et høyt nivå både på det organisatoriske og musikalske. De glade ansiktsuttrykkene til publikum var mer enn godt nok bevis på dette. En reise til dette musikkarrangementet var nok høyst nødvendig, særlig i disse mørke tider.