På kabarét med Janove

Midt i alt styret med økt coronasmitte og kaotisk presidentvalg, var det som balsam å tre inn i Janoves musikalske verden for et par timer. Første torsdagen i november inviterte han til to utsolgte konserter på Kick Scene i Kristiansand.

Janove @ Kick, Kristiansand, 05.11.2020 - Foto: Svein Frydnes

Janove, alene, med tre instrumenter og sin egen «La Scene Miniature»  Foto: Svein Frydnes

Nytt album

For en måned siden slapp Janove sitt nyeste album, Barrikadeballader. Og det er for å promotere dette albumet den tidligere frontmannen i Kaizers Orchestra har lagt ut på veien. Alene, med tre instrumenter og sin egen «La Scene Miniature». Albumet, eller rettere sagt EPen, byr på seks låter. Ifølge Janove selv, er det låter inspirert av håpet og samholdet som må ha vært i skyttergravene natten før det smeller. Derav navnet Barrikadeballader.

La Scene Miniature

Det er noe kabaret-aktig over settingen på Kick denne kvelden. Små bord som folk sitter rundt, litt spent småprating, og musikk à la en spilledåse i bakgrunnen. Røde draperier foran scenen.
Like over klokken seks kommer hovedpersonen inn på scenen. Bakoverstrøket hår, mørk dress, frakk. Han drar til side sceneteppet, og avslører sin egen lille scene; «La Scene Miniature». På scenen flere eldre lamper, en lysekrone, en stumtjener. Samt et piano, to gitarer og et pumpeorgel. Janove tar av seg frakken, setter på seg en hatt, før han setter seg ved pianoet og spiller introen til Barrikadeballader. Det er en vakker, og nesten magisk åpning, før det glir over i låten "Eg Spår". Nydelig! Spilledåsen er vridd opp, og konserten er i gang.

Pumpeorgel

Janove har alltid likt å designe sin egen scenografi. Alle som har opplevd Kaizers Orchestra har latt seg imponere av sceneoppsettet, der ingenting var overlatt til tilfeldighetene, uansett hvor kaotisk det kunne virke. Slik er det også på denne scenen. Bare i mindre målestokk. Her er det kun Janove som skal ha plass, ikke et helt orkester. Likevel er det mye likt med begynnelsen til Kaizers, med tanke på intimitet og eksklusivitet.
Janove har en fantastisk utstråling. Prater med publikum. Forteller historier. Forteller om sin fasinasjon for Tom Waitz. Hvordan han ønsker å kjøre konserten i Tom Waits-stil.

- Alltid i Tom Waits-stil.

Det er ikke bare låter fra det siste albumet vi får høre. Hans første solo-album kom allerede for seksten år siden. Francis’ Lonely Nights. Den gang sang Jan Ove Ottesen, som han er døpt, på engelsk. Denne torsdagskvelden får vi fra det albumet høre den nydelige balladen "Forget About Me".
Det er nesten umulig å være på konsert med Janove uten å få den spesielle Kaizer-følelsen. Når han da setter seg ved pumpeorgelet og spiller "Synd At Synd Går i Arv", forsterkes den følelsen veldig.

Janove og Tom Waits

I 2015 ble Janove invitert til å lage musikken til en symfonisk stumforestilling, kalt Mute. Et mesterverk som ble kronet med Hedda-pris. Fra dette prosjektet fikk vi høre "Shadows and Beyond". Et vakkert, stemningsfullt musikkstykke.
Forestillingen med Janove er nydelig regissert. Nydelig lyssetting, stemningsfullt, og fantastisk lyd. Måten Janove opptrer på skaper en rolig og harmonisk atmosfære. Akkurat slik det passer seg i en tid som dette, hvor publikum må holde seg i ro ved bordene de er tildelt.

- Det positive med det, er at kan sitte i ro og la seg servere av ivrige kelnere, i stedet for å måtte stå i kø foran baren. Det er plusser og minuser med alt.

Janove forteller at han ofte lette etter en spesiell sang, når han ville høre noe spesielt. Men han fant den bare ikke. Så da måtte han lage den selv!
Slik ble "Det Sorte Karneval" til. En utrolig flott sang. Stemningsfull. Full av fasetter og bilder og skiftninger i tempo og tone, og masse Kaizers-følelse. Ei herlig låt, som frembragte kjempejubel hos publikum.

Det er ingen som bør være i tvil om hvem som er Janoves inspirasjonskilde, nemlig Tom Waits. De jobber begge i det samme musikalske hjørnet, ikke alltid like lett tilgjengelig for alle. På Kick denne torsdagen fortalte Janove hvordan Tom Waits ble fan av Kaizers Orchestra, om hvordan Kaizers nesten fikk spilt sammen med Tom Waits, og om hvordan han og gitaristen i Kaizers Orchestra fikk komme på konsert med Tom Waits, som inviterte gjester. Og til ære for dette musikalske forbildet spilte Janove en av sine sjeldne coverversjoner: "Innocent When You Dream".

Stående applaus

Janove skriver helst fiktive tekster. Av og til blander han inn litt sannhet. Slik som i "Verdens Lengste Farvel", som handler om da han som nittenåring stod på en togperrong i Frankrike og skulle ta farvel med kjæresten sin. En nittenårings opplevelse fortalt av en førtiåring. En sang på over syv minutter, fylt av masse kraft og følelser.
Kveldens forestilling avsluttes med en romantisk beretning om en kabaret-danserinne som opptrer med sin mann, før han dør. I sin etter hvert demente tilværelse tror hun at hun fortsatt opptrer sammen med sin nå avdøde mann, noe publikum lar henne tro og spiller med: "Marie Tussauds & Hennes Mann Imaginær". Samtidig med at sangen fremføres, vises det stumfilm i bakgrunnen. Herlig avslutning på en fremragende forestilling.
Så er det slutt. Spilledåsen settes i gang igjen. Janove tar på seg sin frakk, trekker for sceneteppet og forlater lokalet til stående applaus.