Lag på lag

Band spiller og spiller, lokalt og nasjonalt, noen internasjonalt. Lagene av erfaringer, omdømme og musikk dannes underveis. Underwing er godt i gang med sine lag. The Dogs er velkjent både innenfor og utenfor landets grenser. Etter lørdagens konsert på Blue Box i Grimstad er nye lag dannet for begge band.

Underwing

Underwing når stadig nye høyder! Foto: Bjørg Fossli

Underwing er fast up and coming. De er helt rå! Fra lokale konserter har de det siste året fått plass på stadig større scener og det er dem vel unt og fortjent. Musikken har alltid vært god, samstemt, hard og intim, fra livets lever, men denne gangen, med den røde tråden mellom sangene, gjorde de helheten komplett. Gutta har stolthet i musikken sin og den vises. Smoothe overganger med litt intern småprat til fansen mellom nye og elder sanger som avsluttes med «Who let the dogs out» og The Dogs overtar scenen.

The Dogs

Kristopher og de andre bikkjene innfrir igjen! Foto: Bjørg Fossli

«Livet er som en løk. Det må dere huske. Skrell av et lag og tårene triller, ikke sant? Nytt lag og så er det bare tomt vettu. Helt tomt. Nytt lag av, tomt. Livet er tomt.» sitat Kristopher Schau.

Livet er langt ifra tomt på konsert med The Dogs. Lagene skrelles av etter hver sang og kontakten med publikum øker. Blikk, hand shakes, klesbytte, mobilbilder i buksa og klemming. Alltid klemmer. Bandet klemmer. Hauser hverandre og oss i salen opp. Stemningen er stolt og solid. Blodfans og alle andre smiler og rocker, kjenner alvoret i tekstene, lar bikkjene ule og vi uler med.

«Dere har vunnet 1-0 mot Kvinesdal. Fint med folk i salen. Publikum i Kvinesdal er enten ute og røyker, på dassen og knuller, eller i baren og slåss. Her er i hvert fall publikum foran scenen - jævli bra, Grimstad. 1-0 til Grimstad i Sørlandsduellen.» Kristoffer bonder med publikum. Uten filter og rett fra levra, han er som en rocket med spisse sko.

Perkusjonist Kenneth Simonsen bruker gonggong og andre metalliske rytmer, trommisen Henrik Gustavsen tar seg en tur fram og spiller synth innimellom, Stefan Høglin spiller både keyboard og antenne og bassisten Roar Nilsen og gitaristen Mads Martinsen med caps står solid ute på henholdsvis høyre og venstre ving, Kristopher synger, hopper, splitter de lange beina hver sin vei, virrer rundt og vandrer midt mellom dem alle. På sin vandring med mikrofonen holder han nonchalant og stødig kontakt med både publikum og band. Lagene er lagt og livet er fylt med rock. Ekte rock.

Cheers låta "Where every body knows your name" spilles avslutningsvis, som tradisjon tro på enhver The Dogs konsert, og klemmer deles ut. Bilder tas. Selfies og kanskje enda et nedi buksa...?! Alt kan skje på en The Dogs konsert. Og alt mulig skjer på en The Dogs konsert. Bring it on!