Politikk og kos i sommerkvelden
Ole Paus kom fredag 12. juli til Mandal og sine egne - og de kjente ham. For syvende gang hadde Endre booket veteranen med den gigantiske låtkatalogen, denne gangen til konsertserien på 2. Etage på Herr Redaktør.
Kvelden med Paus hos 2 etg. Hr. Redaktør var vennlig, underholdende, tankevekkende og god. Foto: Jan Harald Helmersen
Før hovedattraksjonen sang Toini Elisabeth Skjerve to låter, et ungt talent som arrangøren hadde fått som ekstrabonus og som ble delt med publikum. Hun var ung og klart nervøs, men det var også tydelig at det bor spennende ting i henne, ikke minst stemmen. Det som kunne virke som nervøs skjelving i stemmen, var nok heller en helt særegen vibrato i en ung stemme som godt kan få slippe til flere steder.
Toini Elisabeth Skjerve sang først to låter. Et ungt talent arrangøren hadde fått som ekstrabonus og delte med publikum. Foto: Jan Harald Helmersen
Den gamle mester satte deretter tonen med Innerst i sjelen og gjorde det slik vi er blitt vant til; et personlig uttrykk, med myk og rolig herrestemme og enkelt gitarakkompagnement. Og han fortsatte med 24 viser fra et langt artistliv. Publikum fikk så godt som alle de ventet på, Mitt lille land, I en sofa fra IKEA, Mæsjen og Påsjen og flere morsomme, sparkende og noen kjælende «hits».
En og en halv time med én artist, og en enslig kassegitar som støtte, høres kanskje lenge ut for den moderne konsertgjenger. Men Paus er en så erfaren underholder at han holder publikum engasjert hele tiden. Han balanserer flott mellom humoristiske sanger og introduksjoner, mellom intense og korte gitarintermessoer og sanger med tydelige, alvorlige budskap.
Blant sangene som får en grundig og beskrivende introduksjon er Ikke gjør som mora di sier. Og det Paus forteller om mottakelsen sangen fikk på Samfundet i Trondheim, viser også hvor lenge han har skrevet sanger som kommenterer det norske samfunnet og sanger som har sparket – i alle retninger.
Også denne kvelden triller de ut av ham, sanger som gjør narr milliardærfjols, silikon- og kirurgisamfunnet, sanger som viser oss de litt spesielle enkeltmenneskene vi kan ha litt sympati for, sanger om livssyn og sanger om politikere. Og Paus viser oss i korte, tydelige poenger hvor enkelt det kan gjøres av en mester – det å kommentere dagsaktuelle hendelser og samtidig blottstille enkelte politikeres tvilsomme utspill og holdninger. Han er en av de få, men nødvendige som fremdeles bruker sangversene sine til å vise oss samfunnets utfordringer. Det ville kanskje ikke fungert i vår tid, men vi kan nok likevel si at vår tid kunne trengt å få tilbake Paus-posten.
Stemmen er kanskje fremdeles ikke passende for en opera-scene, men den fungerer godt – også denne kvelden. Det har vært mange som har vært opphengt i stemmen til Paus, og de har kanskje latt dens særpreg komme i veien for sangene og tekstene hans. Denne kvelden snur han dette rundt når han fremfører sin egen oversettelse og versjon av juleklassikeren Hellige natt. Han viser oss at mange har vært så opptatt av å høre på de flotte vokalprestasjonene at de har gått glipp av mye av innholdet i teksten. Når Ole Paus sang den på 2. Etage i går, kom teksten tydelig frem i all sin storhet. Og det i en veldig sommerlig Mandal, så langt unna på kalenderen det vanlige tidspunktet denne sangen blir sunget.
Ekstranumrene viser tydelig det spennet Paus har levert gjennom årtier og som han leverte i går. Vi ler gjenkjennende til Myk manns sang (Jeg er så glad i dyr), vi ser de som vi kanskje har medlidenhet med i Tønnesen og vi får en bønn med oss på veien i en sart tolkning av O, Bli hos meg.
Kvelden med Paus hos 2 etg. Hr. Redaktør var vennlig, underholdende, tankevekkende og god. Paus som den aldrende historiefortelleren trengte mer av både gitar og stemme i høyttaleren, ikke på grunn av bakgrunnsstøy, men kanskje på grunn alderen. Han presenterte dette som en «hjemme-alene-fest», men det var en ganske spesiell en. Det var ikke bråk, fyll og uro som ofte følger med slike fester, tvert imot. Her kunne du høre knappenåler (og enkelte tomme flasker) falle og en annen kvinnestemme som nynnet med. En god og trivelig eksta-fest i 2. etg. Hos Hr. Redaktør, en kveld og et konsept både Mandal, det flotte publikummet, Herr Redaktør og ikke minste primus motor Endre Drange Thompsen kan være stolte av.
