Stemningsbilde med Sepultura! En festival full av kontraster - variasjon fra Sepultura til Kraftwerk og Aurora! Foto: Nina Wiggen Skaret
Pstereofestivalen i Trondheim
Pstereofestivalen gikk av stabelen 16 – 18. august i en av Trondheims mest populære parker på Marinen langs ved Nidelva. Her hadde man en fantastisk utsikt til byens kjente landemerker som Nidarosdomen, festningen og Tyholttårnet. Festivalen har eksistert siden 2007 og er blant Midt-Norges største musikkfestivaler med mange tusen besøkende hvert år. På festivalen fant man fire scener hvor konsertene gikk slag i slag og på programmet var det musikk fra både nasjonale og lokale artister innenfor elektronika, rock, metall, pop og jazz m.m. I tillegg til dette, samarbeider Pstereo med flere av byens utesteder som arrangerer klubbkonserter i forbindelse med festivalen.
Jeg personlig hadde aldri vært med på Pstereo tidligere og siden jeg har hørt så mye bra om festivalen, var jeg utrolig spent på å få oppleve det selv. På programmet var det mange artister som jeg ikke hadde hørt om, men jeg hadde likevel noen favoritter som jeg gledet meg litt ekstra til å høre. Disse var Aurora, som er en av mine favorittartister, samt Sigrid, Cezinando og Kjartan Lauritzen.
På forhånd hadde jeg forberedt meg ved å laste ned Pstereo-appen som inneholdt informasjon om alle artistene, et oversiktlig program med spilletider og hvilken scene de skulle spille på, samt et detaljert kart over området med all informasjon man trengte. Dette var en veldig fin og brukervennlig app som ble flittig brukt under hele festivalen.
Når det gjaldt mat og alkoholservering hadde de noe for alle og en hver. De serverte både øl, vin, cider, forskjellige drinker og mer til. Man fant også det man måtte ønske av mat og de hadde alt fra kaffebarer, vegetarmat, fisk og indisk til det mer klassiske som burger og pizza. De hadde til og med en kiosk hvor man kunne få tak i sukkerspinn, popkorn og søtsaker.
Og ville du være ekstra fin på konsert kunne du både få fikset deg på håret og få glitter i ansikt og skjegg. Det var også salg av merch og gjenbruk/vintage klær. Festivalen hadde det meste!
Torsdag var åpningsdagen for festivalen og det var ISÀK, den «samiske popsensasjonen» som fikk æren av å starte showet. Bandet debuterte i 2017 og har den siste tiden blitt en stor snakkis i den samiske musikkverden. De er kjent for sine energiske liveopptredener og enorme tilstedeværelse. Dessverre av personlige årsaker fikk jeg ikke med meg disse, noe jeg syns var veldig synd fordi jeg hadde egentlig gledet meg til å se dem. Jeg har likevel lest at musikk-kvaliteten var upåklagelig, og at de var åpningen verdig.
Sammen med regnet kom jeg meg inn på området i 17 tiden og fikk med meg søte Halie som spilte på kanonscenen, deretter spilte Lil Pump fra USA på hovedscenen. Lil Pump var nok en av festivalens kjipeste opptredener. Det var Djén og hans «Hype man» som startet showet, og når han selv entret scenen, etter 25 min, tuslet han bare uinteressert rundt på scenen og ga blaffen i å lage et bra show for publikum. Veldig skuffende..
Heldigvis kom etter hvert Sigrid på scenen og lagde liv nok til at det trønderske publikum ble med på både allsang og dans. Ikke verst med tanke på at hun ga ut sin første låt for 18 måneder siden. Neste artist ut på kanonscenen var Cezinando, han måtte kjempe seg gjennom de første låtene mot et delvis snakkesalig publikum og lydsmitte fra en av de andre scenene. Til tross for dette så det ikke ut til å bry Cezinando noe særlig og han viste at han synger energisk bra, også live. Han var så full av energi at han tilsynelatende ikke klarte å beherske seg og brøt stadig ut i eksplosiv dans. Mot slutten av konserten spilte han de mest kjente låtene sine «Botanisk hage», «Vi er perfekt men verden er ikke det» til full allsang og jubel fra publikum. Etter å ha fremført «Håper du har plass» ble han så rørt og satt ut av at publikum at han mistet helt fatninga. For en usedvanlig sterk konsert!Elektropionerene Kraftwerk fra Tyskland avsluttet torsdagens program med melodisk musikk med et stilig lysshow og 3D-effekter. Bandet bestod av fire godt voksne menn som sto delvis gjemt bak hver sin instrument – eller datakasse og spilte mens lyseffektene flommet bak dem. Jeg syns det var veldig stilig og det så ut til at folk koste seg med denne spesielle opplevelsen, men til tross for dette syns jeg det ble litt for ensformig og gjorde som mange andre og forlot området før de var ferdige. Jeg var gjennomvåt av regnet så det var godt å komme seg hjemover.
Fredag var en solfylt dag, men det tok ikke mange timene etter første konsertstart at det plutselig øste ned med regn, lynet og tordnet, og man ble gjennomvåt på få minutter. Dagen var fylt av rap, rock og metall, noe jeg sjeldent hører på, men jeg må trekke frem et par artister som fremhevet seg. Av disse var Sepultura, som er et ikonisk metallband fra Brasil, skikkelig tøft å se på. På første rad møtte jeg på en fan som sa at han håpte at de kom til å spille så bra at jeg kom til å bli klistra inntil gjerdet og glemme å ta bilder. Selv om sjangeren ikke er min musikksmak var det en utrolig tøff opplevelse å få se de live. Anbefales!
Det norske bandet Gåte var også en av kveldens høydepunkter for min del. Til tross for folkemusikk er de et utpreget metallisk band og etter å ha vært oppløst i hele 12 år er de endelig tilbake. I kveld spilte de på hjemmebane og jeg må si jeg ble veldig forelsket i vokalisten, Gunnhild Sundli, som så ut som en magisk snø-dronning der hun sto i kostymet sitt. Heldigvis, før de entret scenen kom sola tilbake og det hele ble en veldig fin stund. Det var skikkelig tøft dette også og jeg syns det var veldig profesjonelt og dyktig utført.
Lørdag var siste festivaldag og igjen var ikke trønder-været på vår side. Sol ble til regn og regn ble til sol og atter regn. Heldigvis hadde vi litt oppholdsvær til tross for regnet, men trønderne er vandt med dårlig vær og de hadde kledd seg etter forholdene. Det var ingenting i veien for at publikum holdt humøret oppe.
En av dagens største artister var Tom Odell, fra Storbritannia, som traff publikum da han ivrig spilte på flygelet sitt og sang med sin klokkeklare stemme. Alle låtene ble fremført som rockeballader, og han var en kløpper på tangentene. Fra start til slutt ble engelskmannen omfavnet av klapp, skrik, og kjærlighetserklæringer.
Vidunderlige Aurora avsluttet festivalen. Foto: Nina Wiggen Skaret
Helgas høydepunkt, for min del i alle fall, og Pstereos avslutningskonsert sto for tur, og det var selveste Aurora som avsluttet det hele i verdensklasse. Selv om hun mellom sangene viser sin sjenerte og ydmyke side leverer hun kjempelåt for kjempelåt, til et helt fantastisk godt lyssatt sceneuttrykk. Hun hadde også med seg tre dansere som kom inn fra kulissene med jevne mellomrom og gjorde det hele ekstra magisk. Hun spilte i kveld flere nye sanger som snart kommer ut på hennes nye album, noe jeg gleder meg masse til. Etter at hun hadde fremført siste låt «Running with the Wolves» var det ingen i det ekstatiske publikummet som ville at Aurora skal dra videre. Etter mye roping og hyling fra publikum kom hun og danserne inn igjen og takket for seg som markerte slutten på årets festival.
Alt i alt har det syns jeg det har vært en fin festival til tross for mye regn og til tider veldig våte klær. Jeg er veldig imponert over hele opplegget og må rette en stor takk til crewet og frivillige på Pstereo som har gjort en fenomenal jobb. Jeg koste meg masse og vil definitivt ta turen tilbake neste år.
Pstereo anbefales på det sterkeste!
