En kan høre tysk, finsk, bergensk, fransk, nederlandsk bli pratet på blant publikum. Folk har kommet ifra USA, Skottland, England, Vikeså og Kristiansand blant annet kun for denne konserten. Og dette er av den enkle grunn at en enkel musikker bosatt i Oltedal, som holdt på å legge ut akkustiske cover-versjoner for å promotere seg selv på youtube som trubadur, begynte å spille inn metal-cover for gøy.

Lokal verdensstjerne for utsolgt sal på Folken!Foto: Helge Knutsen

Feel Good Inc. av Gorillaz starter showet, kaninen fra musikkvideoen hopper ut på scenen og danser med. Nå har popmetal-showet kommet igang, hvor jeg legger merke til at dette er blitt allemanseie. For her er det ikke bare metalheads som har kommet for å oppleve konserten. Dette er noe som fenger de fleste og folk synger med, kanskje litt for forsiktig til å begynne med, men det tar seg sakte men sikkert oppover videre i løpet av sett-listen.

Denne kvelden har den fremadstormende Leo valgt å kommunisere med publikum på engelsk, siden det er så mange tilreisende. Når Ghostbusters klemmes i gang som låt nummer 3 blir publikum unisont som en nasjon, hvor FrogLeap er den folkevalgte regjeringen i et demokrati bestående av broderskap, metal og pur glede.

Når Pink´s Try spilles som neste låt, merker jeg at stemningen smitter. For jeg tar meg selv i å synge med i en situasjon hvor jeg i prinsippet skal observere hele settingen, da må jeg nesten smile for meg selv, for her er det en uforklarlig magi ute å flyter i rommet. En får kvinnelige gjestevokalister på låter. Bandet fyrer igang Killing In The Name Of slik at det ikke blir en ren pop-konsert.

Men når trommis Truls tar over ledevokalen på Eye Of The Tiger, blir jeg skikkelig tatt på senga. Jeg vet at mannen er en flink musikker både på slagverk og strengeinstrumenter. Men faen heller, dette var imponerende synging. Og med kombinasjon av Leo sin sinte vokal på refrenget så var dette kanon opplevelse å få denne låten servert.

Nå er det 4-5 år siden Leo Moracchioli slapp Pokerface som metal-cover bare for gøy. Faktisk 13. oktober 2013 for å være nøyaktig, uten at jeg vet klokkeslettet, men det stiller vel heller spørsmålet om hvor nøyaktig en bør være i detaljene før det blir sett på som fanatisk.
Nå har han 2,5 millioner følgere på youtube, livnærer seg på fenomenet, og selger ut hver eneste billett på FOLKEN i Stavanger denne lørdagskvelden.

Og med tanke på bandet han har samlet isammen av glimrende musikkere hvor en har Truls Haugen på trommer og vokal, Rabea Masaad på gitar og Erik Torp på bass. Så burde dette bare gått en vei.

Men dette var jo også første konserten, og en bruker ofte noen gig´er til å finne ut av ting.
Jeg har et par ting å utsette på, det var for det første at lydbildet kanskje var litt for snilt.
Slet med å høre gitarene, de var muligens litt for lave eller skulle hatt litt mer øvre mellomtone i seg.

Stortrommen ble bare buldring når den ble spilt med dobbelpedal. Akkurat som det var gjort et forsøk for at skulle bli et glattere lydbilde for folk som ikke hører på metal? Noe jeg personlig ikke synes det er på innspillingene. Så kanskje det hadde vært en idé å få det litt sintere, uten at folk som ikke synes at flammer og hodeskaller er tøffe blir skremt?

Også savnet jeg litt av den flørtingen og humoren Leo gjør i musikkvideoene kunne kommet litt mer frem under fremføringene. Droppe litt av Anselmo-personaen, der en heller kan inviterer publikum med enda mer om ikke annet en skåle med de fysisk eller hoppe ned i pit´
en. Det hadde gjort dette til en innertier etter min mening.

Men dette var jo en fest med guilty pleasures i en sintere drakt. Zombie ble synget for full hals av alle nedi salen, hvor Stine, kona til Leo kom opp og spilte med på bass. Talentfull familie det der.

Ace of Spades ble fyrt i gang til glede for rockegudene og alle oss slitne, gamle rockere, som stod i salen.

Den største hit´en, Hello, avsluttet popmetal-låtene for kvelden. Hvor Hannah gjorde en kjempejobb med vokalen. Noe som gjorde et sultent publikum enda sultnere, til tross for at det var snart gått 1,5 time siden konsertstart.

Rett før siste låt, så kom det en bursdagspresang til Rabea ifra Leo. En flunkende ny Dean gitar, noe som ga en liten indikasjon om hva som kom til å skje. PANTERA!

Kvelden ble avsluttet med A New Level, og da var Leo Anselmo i sitt skikkelige ess. Nå var pop´
en borte, men sjelen og magien var der enda for alle tilstede.

I ca et kvarter etter at bandet gikk av scenen, så ropte publikum etter mer, dessverre så var showet ferdig. Men det gjorde ikke at kvelden var ferdig for det.

Jeg har aldri opplevd å se så mye folk vente på at an artist skal komme ned i Akvariet på Folken før. Det hadde ikke de i baren heller, med tanke på alle stjernene som har spilt der tidligere.
Når Leo kom ned, så stod folk i kø for å snakke og ta bilder med han. Jeg snakket med et nederlanskt par i slutten av førtiårene som var halvnervøse for å gå bort å si hei.

I Oltedal så bor det en verdensstjerne. Som vi fikk oppleve personlig istedet for statistikker på en PC.

Dette er vel undt, og jeg er glad jeg fikk oppleve dette isammen med alle som var tilstede.