Apocalyptica & Sabaton @ Oslo Spektrum, 16.02.2020

Før denne konserten brukte jeg litt tid på å høre på bandene, siden begge var relativt ukjente for meg. Ville jo stille litt forberedt. Både Apocalyptica og Sabaton var fengende på hvert sitt vis og jeg tenkte at jeg hadde en helt ok kveld i vente. Kanskje litt kjedelig, men sikker litt show og en helt grei opplevelse.

Jeg tok feil. Så innmari og heidundranes feil.

Sabaton + Apocalyptica @ Oslo Spektrum, 16.02.2020 - Foto: Terje Ottesen

Sabaton og Apocalyptica i Oslo Spektrum Foto: Terje Ottesen

Jeg tror jeg er i ferd med å skrive den beste anmeldelsen jeg noen gang kommer til å skrive og jeg er usikker på om det finnes nok synonymer i ordboka til å beskrive hvor bra denne kvelden var. Bær over med meg.

Apocalyptica

Apocalyptica @ Oslo Spektrum, 16.02.2020 - Foto: Terje Ottesen

Apocalyptica i Oslo Spektrum Foto: Terje Ottesen

«Tre fyrer på cello og en trommis. Hvor spennende kan vel det bli?»

Disse gutta er ut fra min bedømmelse, helt latterlig dyktige på sine instrumenter. Utradisjonelle i rock/metall sjangeren og det de serverer er utrolig kult - rett og slett!

De leverer trøkk og trollbinder publikum med en kryptisk stemning og hardtslående rytmer. Stolen min rister, og bassen dundrer gjennom meg. Hvor tøft er det mulig å gjøre dette?

Svaret er rett og slett utrolig tøft. Musikken funker som fjell uten vokal, noe jeg var redd for skulle bli litt ensformig. Det gjør det på ingen måte. Gutta leverer et utrolig spekter og spenn i låtene de serverer. Fra hardtslående og egenkomponerte låter, via tradisjonell klassisk musikk som er speeda opp og metallpimpa - til suverene coverlåter.

Jeg er helt sikker på at mødrene til disse karene ikke så for seg dette, når guttungen kom hjem og erklærte at han ville spille cello. Dette er rockere og deres musikalske gjennomføring bevitner det ettertrykkelig. Mangelen på gitarriff erstattes lett av celloriff (kan man si det?) og det er mildt sagt imponerende når de drar rundt på den drøye meteren med instrument på scenen. Headbanger og snurrer på hår, mens de sveiver buen over strengene. Mesmerizing!

De får inn en kvinnelig vokalist, Elize Ryd fra Amaranthe, på et par låter. Den mest kjente «I Don’t Care» er etter mitt syn, den låta som kan oppleves som kveldens begivenhetsløse punkt. Den blir litt enkel og mainstream i forhold til det de serverer ellers. Men altså. Det de serverer ellers er så utrolig bra, at jeg kjøper det lett.

Apocalypticas sett avsluttes med «Dovregubbens hall» i et vanvittig, forrykende tempo, før de fader ut med en akk så vakker versjon av Metallicas «Nothing Else Matters».

Dette var helt rått! Flere burde spille cello!
Apocalyptica spiller på Sentrum scene, som headliner, 30 oktober i år. Jeg skal dit. Blir du med?

Sabaton

Rimelig sikker på at jeg hadde sett kveldens høydepunkt rigger jeg meg til - i det Sabaton smeller i gang showet sitt med pyro og signallys. «Bang!» Jeg følger i allefall med. Og ganske raskt innser jeg at jeg atter en gang i kveld, har tatt feil. Dette er freakin’ fantastic!

Sabaton @ Oslo Spektrum, 16.02.2020 - Foto: Terje Ottesen

Sabaton! Foto: Terje Ottesen

Folk rundt meg er i ekstase fra første smell og Sabaton leverer så det ljomer etter! Dette showet har ingen tilfeldigheter eller dødpunkter. Scena er rigga som ei skyttergrav/krigssone og gutta står innimellom sandsekker og piggtråd. Trommisen troner på toppen av ei stridsvogn. Dette er «The Great War» og det er så gjennomført, ned til den minste detalj. Skreddersydd, sammensatt og tight. Med tekster til ettertanke.

Scenskiftene går smooth, pyroen gjør oss varme i kinna og gutta er, rett og slett drivende dyktige. De briljerer og koser seg gjennom hver låt. Det er så fengende og komplett, at det er umulig å ikke bli revet med.

Tommy Johansson (gitar), som også gjestet Apocalyptica på cello, spiller fletta av de fleste og leverer gitarsoloer som er briljante og gir hakeslepp. Dette er så deilig vakkert.

Overraskelsemomentene kan jeg heller ikke si noe på. Et hammondorgel, forkledd som en flykropp, rulles ut – og plutselig er det allsang til «Kaptein Sabeltann». Bandet koser seg. Vokalisten Joakim Broden, har shitloads med humor, publikum koser seg og livet er i grunnen særdeles fint.

Stemningen blir, om mulig, enda bedre når bandet spiller låta «Saboteurs». Låta omhandler Tungtvannsaksjonen i Telemark og mange hjerter svulmer nok av stolthet under denne.

Amaranthe @ Oslo Spektrum, 16.02.2020 - Foto: Terje Ottesen

Amaranthe bidrog også sterkt i Oslo Spektrum Foto: Terje Ottesen

I løpet av konserten har de med seg både Amaranthe og Apocalyptica, som har vært sammen med dem på denne turneen. Så. Ja. Kan det bli fetere enn med Sabaton og Apocalytica på barrikadene sammen? Jeg tviler. Apocalyptica tilfører og gir, allerede suverene låter en dybde og vibrasjon som er følbar. I tillegg har de det så gøy sammen på scenen, at humøret smitter over på publikum. Både vi og artistene humrer og ler.

Under «Primo Victoria» tar det fullstendig av og jeg takker høyere makter for at Spektrum står på trygg grunn, ellers hadde vi rast gjennom. Sabatons oppbygging av låter, med fellesvokalen på refrengene er så innmari fengende og gjør det lett å la seg rive med. Publikum går fullstendig av hengslene og bandet bare ler og applauderer. Helt herlig!

Som seg hør og bør, avslutter Sabaton konserten og turneen med pyro, smell og konfetti. Med teksten «We are not dead. Yet…»

Og glad er jeg for det! Jeg har oppdaga de seint, men godt. Mere liv og trøkk enn dette har jeg ikke vært med på. Om du ikke har skjønt det ennå; konserten var vilt bra!

I love Sabaton.
Takk.