Første lørdagen i oktober inviterte Minor Majority Trio til intimkonsert på Kick Scene i Kristiansand. Det ble en varm og flott konsert.

Muse i all sin herlighet i Telenor Arena Foto: Svein Frydnes

Inspirasjon

Minor Majority, som for anledningen var redusert til en trio, åpnet med en akustisk versjon av låta «Don’t Say You Love Me» fra albumet Reasons To Hang Around (2006). Sangen er inspirert av TV-serien «Six Feet Under», kunne vokalist/gitarist Pål Angelskår informere om:

- I serien uttalte karakteren Brenda: «Why does it always feel so good when they leave?». Sånt blir det fort sangtekst av.

Videre fortsatte Minor Majority til tiden på studenthybel, om det å kanskje få noe godt ut av kvelden, kanskje slippe å gå hjem alene en lørdagskveld: «(In that) Premature Way».
Pål Angelskår binder konserten flott sammen med historier mellom sangene, om hendelser som har inspirert til å skrive sanger. For eksempel sangen «Smile At Everyone», som var inspirert av en flykapteins heroiske innsats, da Concorde-flyet han førte styrtet i 2000. På denne låta fikk vi også stifte bekjentskap med Inge Svege på munnspill. For øvrig bestod Minor Majority Trio av før nevnte Angelskår, Henrik Harr Widerøe (bass/keys/kor) og Roar Nilsen (gitar). Sistnevnte kjenner vi best fra The Dogs, men denne kvelden var det langt roligere på – og foran – scenen, enn når Kristoffer Schau & Co herjer.
«Dancing In The Backyard» er nydelig med Karen Jo Fields på vokal, men sannelig gjorde trioen en flott versjon av denne hitlåta. Selv om Angelskår hardnakket påstod at dette var låta de har gruet seg til, låta de aldri helt får til, selv om det har vært nære på flere ganger… Denne kvelden var det ingenting å utsette på fremførelsen, i hvert fall ikke sett fra en publikummers opplevelse.

Smittevern på alvor

Minor Majority har en katalog spekket av de nydeligste pop-låtene, fylt av drømmer og vakre melodier. Å klare og få den samme stemningen live er ikke enkelt. På Kick lyktes ikke lydmannen helt. Enkelte av låtene traff bra, men gjennomgående ble lyden litt «hard». Dette har sikkert en sammenheng med salen å gjøre, og også antall publikum i salen. Men alt i alt var lyd og lys bra. Publikum oppførte seg fortreffelig, uten forstyrrende «skravling». Men det var så alt for få. Selv om det er veldig begrenset publikumstilgang på grunn av smittevernhensyn, var det et stykke fra utsolgt.
Dessverre. Nå i disse tider er det spesielt viktig at publikum støtter opp. Mulig folk er nervøse for korona-smitte. Det bør det ikke være grunn til. Som arrangør Jan K. Transeth sa:

- Én ting er sikkert: vi tar smittevern på alvor. Når det er mengder med korona i monitor, går folk mindre ut. Det er det ingen grunn til.

Og smittevernet var veldig godt ivaretatt. I hvert fall slik jeg opplevde det denne kvelden på Kick. Folk satt ved bordene, ble servert ved bordene, og tilstrekkelig håndsprit var satt fram. I tillegg var det et veloppdragent publikum som jeg opplevde tok situasjonen på alvor. Veldig bra. Og gevinsten var nydelig musikk fra scenen.

Tidsreise i Minor Majoritys musikk-katalog

Minor Majority hadde satt sammen ei setliste fra hele karrieren sin, med hovedvekt på Reasons To Hang Around (2006) og Up For You & I (2004). Færrest sanger fra den siste utgivelsen deres, Napkin Poetry (2019). Til gjengjeld fikk vi servert en helt ny låt, «The Singer». Det florerer med vakre låter. Pål Angelskår har en utrolig bra stemme, og gitararbeidet til Roar Nilsen er nydelig. På «Up For You & I» får også bassist Widerøe briljere på keyboard. Dette er en skikkelig «klump i halsen»-sang. Og er det noe Minor Majority kan, så er det å lage de vakre, melankolske stemningene. På plate spesielt, men også live klarer de å frembringe den váre stemningen.
Etter den nye låta, «The Singer», tar de turen helt tilbake til Minor Majoritys sang nummer 1; tittellåta fra deres første album, "Easy and Safe".
Avslutningsvis er det klart for munnspill-show med Inge Svege på låta «The Dark Half». Herlig!

Supergirl

Tidlig i konserten ble det skreket på bandets kanskje mest kjenta låt, «Supergirl». Så når bandet går av scenen etter «The Dark Half», er det bare naturlig at de blir trampeklappet inn til ekstranummer.
Tre ekstranummer har Minor Majority Trio gjort klart til. Først en nedstrippet «Waiting For a Call», med kun vokalist Angelskår og keyboardist Widerøe på scenen. Vakkert. Deretter «She Gave Me Away», før introen til «Supergirl» lyder. Det er en noe roligere «Supergirl» enn på plate vi får høre, men publikum koser seg og synger med. Mot slutten av sangen trykker bandet til og publikum responderer med klapping og tilrop. Perfekt avslutning på en fin konsert!
Med vakker musikk i hjertet og varme tanker til arrangører som våger å satse til tross for alle utfordringer og restriksjoner, føler en seg godt rustet til å gå ut i den mørke og vindfulle høstnatta.