Slippfest med Blues Supply

For et par måneder siden så Blues Supply sitt debutalbum dagens lys. Fredag 4.september ble det feiret med slippfest i Mandals storstue, Buen Kulturhus. Det ble en sjelfull opplevelse for de som hadde møtt fram.

Blues Supply @ Buen kulturhus, Mandal, 04.09.2020 - Foto: Svein Frydnes

En knakende god konsert på slippfesten til Blues Supply's siste plate, Har du no'n gang blitt lurt? Foto: Svein Frydnes

Plate vs live

Blues Supply har i mange år betegnet seg selv som Mandals eneste virkelige bluesband. Og det har de nok rett i. Musikken de fremfører, har alltid hatt røttene godt forankret i bluesen. Det nye albumet deres, det vil si – debutalbumet – er også særdeles godt forankret i bluesen. Men i motsetning til det Blues Supply pleier å presentere, så består albumet låter av med utelukkende norsk tekst. Sunget på sørlandsdialekt. En vanskelig øvelse, hvor låtene lett kan bikke over i banale tekster. Noen av låtene på plata, som for øvrig heter «Har du no’n gang blitt lurt?», er da også farlig nær å bikke over i det banale til tider. Men det er altså på plate. Live, derimot……
Blues Supply i levende live og i hermetisk tilstand er to VIDT forskjellige opplevelser!
Slippkonserten ble holdt i storsalen på Buen Kulturhus. Med kun sitteplasser (i amfi), og med god avstand mellom publikum. Det siste var ikke så vanskelig å få til. Dessverre var det bare rundt førti personer som tok seg bryet med å støtte opp om god, lokal kultur denne kvelden. En skulle trodd Mandals publikum var utholet på ekte musikk fremført fra en scene, etter korona-restriksjonene. Men dessverre.. Det er bare en ting å si – de som ikke var der gikk glipp av en utrolig flott opplevelse!
Det høres kanskje merkelig ut med denne rosen, etter å ha vært så lunken til albumet. Det var jo tross alt låtene fra albumet som ble spilt denne kvelden. Hovedgrunnen er at Blues Supply er et ekte liveband. OG at frontmann Kjetil Reithaug (vokal/gitar) må oppleves i fri utfoldelse. Det er noe helt annet enn i snevre rammer i et platestudio, selv om produsenten heter Endre Kirkesola.

Gåsehud

Dette spilte Blues Supply:

  1. Bluesfest på gang
  2. Heile byen e på byen
  3. Med vinduane nede
  4. Tungt å dra
  5. Æ burde ha visst
  6. Så lei
  7. Elva og mæ
  8. Helvete er laus (med ei dame som ser rødt)
  9. Bare tenk på mæ
  10. Ei runde te’

Ekstranummer:

  1. Har du no’n gang blitt lurt?
  2.  Goin Down (Freddie King-cover)

Konserten åpner med «Bluesfest på gang». Og det skal vise seg at konserten er lagt opp som en historie, hvor det hele starter med en bluesfest. Videre fortsetter Blues Supply med «Heile byen e på byen». Det hele bindes godt sammen av Kjetil Reithaug sine små fortellinger og kommentarer, godt fulgt opp av kjappe replikker fra bassist Johann Haugland og trommis Jørn Normann Johanssen. Publikum koser seg fra første stund. Største problemet er nok å sitte stille på trange benkerader, for det svinger av Blues Supply, og folk ønsker nok å svinge seg med.
Blues Supply består av mer enn Kjetil Reithaug, selv om han i stor grad styrer showet og er den ubestridte frontmann i bandet. Med seg har han utrolig dyktige musikere. Jørn N. Johanssen på trommer er kontant og har utviklet seg utrolig godt i perioden jeg har hørt ham i Blues Supply. Sammen med bassist Johann Haugland sørger de for et stødig komp. På ytterste høyre fløy sitter Richard Paulsen. Litt anonym. Som person. Men som musiker bidrar han til et helt utrolig flott musikalsk uttrykk med sitt keyboard. Introen til «Tungt å dra» er bare helt nydelig, og gir meg skikkelig gåsehud. I det hele tatt, den låta blir mesterlig fremført. En tung og dyster låt full av blues, vakkert sunget av Reithaug og perfekt fremført av bandet.

Sjelfullt

Det dreier seg ikke mye om trist blues denne kvelden. De fleste låtene sparker som bare det, og det er god stemning i salen. Ingenting tyder på at det er lenge siden Blues Supply har spilt foran et publikum. De er samspilte, oser av spilleglede og stråler om kapp med lyskasterne. Lyden er perfekt, styrt av Georg Veggeland, som valgte å feire gebursdagen sin bak miksebordet for at Blues Supply skulle få den lyden de fortjener. Og som jeg har nevnt før, de er mye bedre enn på plate. Dette er ekte! Selv om jeg har vært litt lunken til tekstene, så er det instrumentale imponerende. Fantastiske melodier. Og etter hvert ser jeg ikke bort fra at flere av tekstene vil vokse. Jeg innrømmer gjerne at noen av låtene, spesielt én, allerede har satt seg på hjernen. Selv sier Reithaug at «Bare tenk på mæ» er Blues Supply sin «Tore Tang». Men for meg er det «Ei runde te’». Den sitter som spikret. Under konserten får de publikum med på allsang på «Ei runde te’». Og jeg er overbevist om at det ikke bare er meg som vil ha den sangen på hjernen fremover. Herlig, enkel låt i all sin velde.
Albumet deres heter «Har du no’n gang blitt lurt?». Fredag kveld var det ingen som ble lurt. Publikum fikk det de hadde betalt for, og mye mer. Dette var strålende. Og sjelfullt. Men på et punkt er vi blitt lurt. Det finnes nemlig ingen sang på albumet til Blues Supply som heter «Har du no’n gang blitt lurt?». Den har de spart til en senere anledning. Fredag fikk publikum den likevel servert som ekstranummer, og publikum tok vel imot også den låta. Siste ekstranummer ble en Freddie King-cover – «Goin Down» - til ære for bursdagsbarnet Georg Veggeland.
En flott konsert, som ble vel fortjent belønnet med stående applaus fra puiblikum.