Dunderbeist + Ribozyme @ Flytten, 07.03.2020

Dunderbeist @ Flytten, 07.03.2020 - Foto: Irmina Lunnøy

Dunderbeist Foto: Irmina Lunnøy

Født i askene av Stonegard og Krace i 2007 ble Hedmark-brigaden Dunderbeist et av de mest anerkjente hard rock band Norge fikk. Gjennom årene som fulgte ga Hamar-gjengen ut sju album som sjarmerte rockfansen både her hjemme og i utlandet, og vekket betydelig oppmerksomhet også hos utenlandske musikk media giganter som bl.a. Terrorizer, Kerrang og Metal Hammer Germany. I tillegg til opptredener på de mest prestisjefylte norske festivalene som Inferno Metal Festival, by:Larm og Øyafestivalen, fikk hedmarkingene også boltre seg på Wacken open Air og Grasspop. Slett ikke verst! Denne høsten skal kvintetten gi ut sitt åttende album hele fem år etter «Hyklere». Dette ble allerede varslet med singelen «Dødskyss». I tillegg skulle hamarenserne dra på vår-turne i godt selskap av Ribozyme og The Dogs. Utbruddet av covid-19 har dessverre foreløpig satt en stopper for disse planene, likevel håper jeg for bandets sin skyld at de får utfolde seg i hvert fall på årets Norway Rock Festival.

Ribozyme

Denne helgen, som viste seg å være den siste før Norge gikk i nærmest fullstendig karantene skulle bergenserne i Ribozyme være hedmarkingenes reisefølge og oppvarmingsband. Ribozyme ga ut en ny fullengder «Argute» fem år etter «Grinding Tune». Skiven ble godt mottatt i norske og utenlandske media og i den regnfulle kvelden 7. februar 2020 skulle Haugesunds publikummet endelig få muligheten til å høre låtene live.

Interessen var utvilsomt stor, siden det allerede var en del folk på Flytten Pub godt over en halvtime før den bergenske kvartetten skulle på scenen. Begge band spilte sist i Haugesund på samme konserten for sirka tre år siden, så de var nok fortsatt godt husket.

Ribozyme @ Flytten, 07.03.2020 - Foto: Irmina Lunnøy

Ribozyme Foto: Irmina Lunnøy

Ribozyme gikk grundig til verks med en gang de dukket opp på scenen. Flytten ble fylt med en mørkere, melodiøs og ikke minst eklektisk hard rock. Personlig var jeg veldig interessert i hvordan kvartettens nyanserte, frodige lydbilde ville fungere med Flyttens lydanlegg. Det visste seg heldigvis at lydmannen klarte å tilstrebe, hvis ikke helt optimal, i hvert fall mer enn brukbar lyd. Det var i hvert fall ingenting jeg reagerte på. Musikken hørtes dynamisk og vitalt ut, og faktisk litt hardere enn på albumet. Selvfølgelig ble det presentert en del låter fra «Argute» med blant annet «Sonic Wealth», «Haunted a Minute Ago» og «Plasma». I tillegg til utvilsomt gode musikalske ferdighetene kunne man se den massive innlevelsen bandet oste av. I tillegg til jevnlige besøk på scenekanten med noen positurer var det en del klapping i hendene, og veldig engasjerte ansiktsuttrykk hos medlemmene. Frontmannen hadde i tillegg god kontakt med publikum. Han kunne få dem å føle seg ivaretatt uten å måtte holde lange taler. Fansen som etter hvert samlet seg tett foran barrikadene satte uten tvil pris på det. Noen fåtall hang over barrikadene, noen sveiv litt frem og tilbake, og noen observert scenen med bergtatt utrykk i ansiktet. Selv om Ribozyme kanskje ikke akkurat er blant mine yndlingsband, må jeg innrømme at disse karene gjorde en veldig god jobb her på Flytten. Det stadige skrytet jeg hørte fra publikum senere på kvelden er et ekstra bevis på dette.

Dunderbeist

Etter den småeteriske hardrocken i bergensk utgave skulle haugalendingene eksponeres for et bombenedslag fra et av Norges live-favoritter Dunderbeist. Man må innrømmet at kvintetten gikk veldig grundig til verks allerede fra de første taktene, som dundret tungt over hele Flytten. Frontmannen Torgrim Torve, etter den «obligatoriske» fleksing av bicepsen, stormet mot scenekanten, for å vise seg frem for den forventningsfulle fansen, håndhilse litt og være litt «i trynet» på de enkelte tilskuere. Med tanke på hans barske, livlige gestikulering samt veldig engasjerte sangstil var dette uten tvil en sterk opplevelse for de på fremste rad. Hvis man trodde at dette skulle gjøre folk ukomfortable da tok man feil. Stemningen tok helt av nesten med det samme. Jeg har vært vitne til mange hektiske konserter her på Flytten, men denne var utvilsomt den første opptredenen med så mange hengende over barrikadene. Gitaristene Fredrik Ryberg og Ronny Flissundet forble ikke særlig i skyggen av Torve med ivrig håndhilsning, fist-bumping og en del positurer framme på scenen der naturlig nok Flissundet vekket mest oppmerksomhet med sine nærmest akrobatiske bøyer og tøyer etter hvert som konserten fortsatte. Bandets merkverdige innsats kunne bare føre til en ting. Det kokte så å si i klubben. De som ikke hengte fra sperringene foran scenen hevet knyttnevene til værs og brølte sammen med Torve, mange andre danset. Frontmannen var synlig fornøyd med publikums innsats siden han smisket med Haugesund-fansen gjentatte ganger. Kanskje han smurte litt tykt på da han hevdet: «Dere er det beste publikum vi har hatt», men den sympatiske, muntre vokalisten kunne nok slippe unna med mye denne kvelden.

Den særdeles joviale stemningen gjorde at til og med nye låter, selvfølgelig med «Dødskyss» i spissen, ble mottatt med nesten like brennende begeistring som for eksempel «Groms», «Tvilja» og selvfølgelig «Hatet» som fikk mange til å danse vilt igjen. Hamarenserne fikk grei, dynamisk lyd og låtene deres hørtes både vitale og svintunge ut. Ja, navnet Dunderbeist forplikter tross alt. Selv om bandet ga krutt helt fra først stund fortsatte de på like høy effekt resten av kvelden, noe som utvilsomt var imponerende.
Dessverre, etter en stund som føltes altfor kort, måtte festlighetene ta slutt. En ting er sikkert. Dunderbeist beviste sin ødeleggende kraft enda en gang.