Releasekonsert med Green Carnation

Lørdag 23.mai skulle utgivelsen av Green Carnation sitt nye album, Leaves of Yesteryear, feires med en gedigen releasekonsert i Kristiansand med publikum og artister. Det satte Covid-19 en effektiv stopper for. I stedet ble det en storslagen livestream-konsert.

Green Carnation @ Caledonien Hall, Kristiansand, 23.05.2020 - Foto: Lisa Mari Bynes

Green Carnation, live fra Caledonien Hall til hele verden! Foto: Lisa Mari Bynes

Mest nytt, noe gammelt

Livestream-konserten var på forhånd annonsert i det vide og det brede, med intervjuer og videoer. Forventningene var skrudd høyt. Og hvorfor ikke?
I ryggen hadde de dyktige arrangører. Med seg hadde de topp kamera-, lyd- og lys-crew. Alt lå til rette for en utrolig bra kveld foran skjermen. Så ble da heller ikke publikum skuffet.

Overraskende nok, i hvert fall for meg, åpnet konserten med Leaves of Yesteryears lengste, og mest intense låt – «My Dark Reflections of Life and Death». Overraskende fordi jeg hadde trodd de ville spart den omtrent til slutt. Og fordi det er en krevende låt. Men det fungerte. Alt fungerte. Lyden var topp. Lyssettingen imponerende. Og Green Carnation viste at de mestret dette vanskelige mediet «livestream». For vokalist Kjetil Nordhus må det ha vært en prøvelse å skulle kommunisere med kameraer, i stedet for publikum av kjøtt og blod. Men det fungerte. Musikken, stemningen, nådde fram til oss som satt ute rundt i de tusen hjem foran større eller mindre skjermer.
Setlista var lagt opp med en lett blanding av de nye låtene, og låter fra tre av deres tidligere album; A Blessing In Disguise (2003), The Quiet Offspring (2005) og The Acoustic Verses (2006). Ifølge vokalist Nordhus gikk de bevisst inn for et stemningsfullt sett, framfor å kjøre hardt på, siden de hadde en produksjon som kunne «male ut» stemningene.

Dette spilte Green Carnation:

  1. My Dark Reflections of Life and Death
  2. Sweet Leaf (electric version)
  3. Myron & Cole
  4. Leaves of Yesteryear
  5. Lullaby in Winter
  6. Rain
  7. Sentinels
  8. Pile of Doubt
  9. Hounds
  10. When I Was You

Gåsehud

Bandet virket veldig spillesugne, og viste en tilstedeværelse jeg sjelden ser på livestream-konserter. Noe som høynet opplevelsen, var overgangene mellom låtene. Ofte blir det en klein pause, med litt stemming og småprat mellom musikerne. Her ble det kjørt sømløse overganger. Alle visste hva de skulle gjøre. Låtene satt perfekt. Flere ganger kjente en på den gode gåsehudfølelsen. Det hele var rett og slett storslagent! Eneste som for meg trekker litt ned, var at de ikke rundet av med «Solitude». Black Sabbath-låten som de gjør en så glimrende versjon av på albumet hadde dessverre ikke fått plass på setlista. Det er sikkert fornuftige grunner til det, men for min del hadde det vært en perfekt avslutning på konserten. En konsert som varte i nærmere 1,5 timer. Akseptabel lengde på en livestream. For dem som hadde kjøpt billett (til den latterlige sum av kr. 55,-….) var det i tillegg en god del ekstrastoff å kose seg med før konserten begynte; intervjuer, videoer, bak scenen-stoff og så videre. Ifølge arrangør Jan K. Transeth var det rundt 30000 mennesker verden rundt som så den direktesendte konserten lørdag kveld, mens noen tusen også har sett den siden. Det er solide tall å slå i bordet med.

En konsert for historiebøkene

Konserten ble avsluttet med «When I Was You» fra 2005-albumet The Quiet Offspring etter en glimrende gjennomført «Hounds» fra det nye albumet. Konserten var over. Kommentarfeltet var fylt med positive tilbakemeldinger, så publikum var tydeligvis fornøyd. Noe de hadde all grunn til!

I etterkant av konserten fikk vi noen ord med en fornøyd vokalist, Kjetil Nordhus. Og han kunne fortelle at bandet var rimelig samstemte på at denne produksjonen nok var det mest krevende, men også det største, de hadde vært med på. Og det har kostet arbeid:

- Jeg vet ikke hvor mange timer med forberedelser, terping, rigging og tekniske tester som gikk med, men det var heldigvis verdt det.

Han forteller videre at selve konserten var noe helt annet enn det de er vant til, men:

- Jeg synes både produksjonen og det vi leverte holdt et nivå som vil ta denne konserten inn i vår lille historiebok.

En vurdering jeg kan være helt enig i. Dette var en konsert for historiebøkene, og samtidig en flott opptakt til den kommende analoge konserten i oktober.