Green Carnation med solid comeback!

Det tok fjorten år. Men det var verdt ventetiden. 8.mai slapp Green Carnation sitt første album siden 2006, Leaves of Yesteryear. Og for et comeback!

Leaves of Yesteryear by Green Carnation - Album cover

Leaves of Yesteryear kan du blant annet høre på Spotify. Klikk her! Album cover

Begynnelsen på fortsettelsen

Green Carnation startet opp i 1990, men første albumet – Journey to the End of the Night - kom av forskjellige grunner ikke før ti år senere. Et album som det er klare linjer til også på deres nye album. Men det kommer vi tilbake til. Etter fem album og en spektakulær opptreden under en tretti meter høy dam langt inne i indre Agder i 2007, bestemte gitarist Terje Vik Schei (Tchort) at nok var nok, og oppløste bandet. Syv år senere skulle Eikerapen Roots Festival ha sitt siste arrangement under den nevnte dammen, og mente en gjenforening av Green Carnation måtte være den ultimate avslutningen. Og Kjetil Nordhus & co i Green Carnation tente på idéen om en ny konsert i Åseral. Det ble en fantastisk, spektakulær konsert med publikum fra hele verden. Og selv om konserten var ment å skulle være en engangsforeteelse, ble det begynnelsen på fortsettelsen av eventyret Green Carnation.
Etter opptredenen «Another Night under the Dam» ble det feiring av 15-årsjubileumet for det episke albumet Light of Day, Day of Darkness (2001), med flere suksessfulle opptredener verden over hvor albumet, og kun det albumet (eller den ene låta), ble spilt i sin helhet. Etter hvert gikk ryktene om at også noe nytt var på gang. Og nå står vi endelig med resultatet – Leaves of Yesteryear. En blanding av nytt og gammelt. Og litt lånt.

Komplekst album

Tracklist

  1. Leaves of Yesteryear
  2. Sentinels
  3. My Dark Reflections of Life and Death
  4. Hounds
  5. Solitude

Albumet består av kun fem sanger. Men dette er ingen EP, det er et fullverdig album på nesten 45 minutter. Ikke uventet er flere av sangene lange, til dels progressive musikkstykker. Albumet er både enkelt og komplekst på samme tid. Ved første gjennomlytting synes låtene ganske enkle, rett fram. Men de inneholder så mye kompleksitet. Hver gjennomlytting gir meg nye opplevelser. Nesten som det er et nytt album jeg hører på hver gang.
Lyden, produksjonen er utrolig bra. Sammensetningen av låtene perfekt. Det er fem veldig forskjellige låter. Men sammen blir de en homogen enhet. På Leaves of Yesteryear har alle medlemmene av Green Carnation fått satt sitt merke. Dette er ikke et album laget av kun én eller to i bandet. Likevel er det gitarer, keyboard og vokal som er mest fremtredende.
Gitarabeidet er strålende. Og variert. Det er Tchort og Bjørn Harstad som står for gitararbeidet. Her er det nok av riffing, men også det finslepne, melodiøse og også akustisk. Kenneth Silden på keyboards skaper en flott atmosfære på albumet, gir det lille ekstra. I tillegg til å kjøre melodiene. Av og til skapes melodi og atmosfære sammen, av og til er det ren melodi. Eller lagt på det svevende, som skaper den nydelige stemningen. Og så vokalen, da. Kjetil Nordhus har en mektig stemme. På dette albumet varierer han også det tonale, veldig dynamisk. I tillegg legges det på mye god koring, som forsterker inntrykkene og gir låtene helhet.
Rytmeseksjonen bestående av Stein Roger Sørdal (bass) og Jonathan Alejandro Perez på trommer sørger for prikken over i’en. Produsent er Endre Kirkesola, en suksessfaktor også tidligere for Green Carnation, da han produserte Light of Day, Day of Darkness.

Tilnærmet perfekt

Som tidligere nevnt består Leaves of Yesteryear av fem enkeltstående, sterke låter, som til sammen utgjør en strålende enhet. For min del er det ingen tvil om at «My Dark Reflections of Life and Death» har satt seg som den ultimate låta. Foreløpig. Men det kan endre seg etter flere gjennomlyttinger. Etter hvert fant jeg ut at «.. Reflections..» har jeg da hørt før. Og ganske riktig, det er en nyinnspilling av låta fra debutalbumet Journey to the End of the Night. Langt bedre denne gangen. Synes jeg. Men de øvrige låtene på Leaves… er også sterke. For eksempel «Sentinels»: heavy, melodisk gitar, den mørke atmosfæren og dynamisk vokal. Progressiv i sin helhet. Plata avsluttes med en coverversjon av Black Sabbaths «Solitude» i ny innpakning. Perfekt avslutning av plata. Vi har blitt løftet opp, og nå er det tid for å kjenne på savnet. Vakkert.

Leaves of Yesteryear er et tilnærmet perfekt album. Det inneholder så mye at det må fordøyes flere ganger for å få med alt. Og det er et godt tegn. Dette er et album som vil holde seg lenge og bare vokse. Jeg gir albumet terningkast 6, og gleder meg til Green Carnation kan slippe ut på veien og presentere låtene live foran publikum.

Green Carnation, band photo by Jacob Buchard

Green Carnation er klare for å gjenerobre verden Foto: Jacob Buchard