Bokassa + Wolf on Fire @ Flytten, Haugesund, 29.02.2020

Ikke så mange band kan skryte på seg like stor gjennomslagskraft som den trønderske hardcore punk/stoner trioen Bokassa. Debutalbumet fra 2017 «Divide & Conquer» ble veldig varmt mottatt av britiske Metal Hammer. Bandets milepæl viste seg å være året 2019 da etterfølgeren «Crimson Riders» ristet skikkelig i musikkscenen, ikke bare her i Norge, men også i hele verden.

Trønderne fikk skryt av blant annet Kerrang, Metal Hammer UK og Aftenposten. Tersetten ble nominert til Spellemannsprisen i kategorien årets gjennombrudd. Var dette alt? Nei. Bokassa ble nemlig også oppdaget av Metallica sin egen Lars Urlich. Urlich utviklet sannsynligvis veldig stor sans for Bokassa siden trønderne fikk varme opp for Metallica på deres europeiske turne i fjor. På slutten av fjoråret var det endelig tid for Bokassas egen europa-turne med stoppesteder i bl.a. Stockholm, Berlin, Budapest, London, Glasgow og Paris, for å nevne bare noen få.

Nytt år, nye muligheter og ny turne, dessverre noe begrenset av utbrudd av korona virus. Men hvem vet. Med en dose flaks får «Riffs, Hooks, Breakdowns and Freedom- tour» dukke opp på Download Festival, Tons of Rock, Norway Rock og Wacken Open Air. Med tanke på dette kan fansen i Haugesund prise seg lykkelig, siden Bokassa også skulle opptre nettopp her. Haugesund og Flytten er heller ikke så ukjent for trioen siden de spilte en konsert her i fjor som oppvarmingsband for Spidergawd. I år var det dem som skulle være hovedattraksjonen på denne kalde, vindfulle vinterkvelden.

Wolf On Fire @ Flytten, Haugesund, 29.02.2020 - Foto: Irmina Lunnøy

Wolf On Fire! Foto: Irmina Lunnøy

Før Bokassa skulle få sin velfortjente plass i spotlyset skulle publikum få kose seg med oppvarmingsbandet, Wolf On Fire. Kvartetten ble stiftet for snart ti år siden i Stavanger. I begynnelsen av fjoråret ga de ut en solid debut «Echolomania». Med tidligere opptredener på Karmøygeddon og Flytten var de langt fra ukjent for hard rock fansen i Haugesund, noe som lot seg merke på at betydelige mengder av publikum var på plass allerede en del timer før Bokassa skulle på scenen. Wolf On Fire traff vel mange med sin mørkere, småmelankolske men fengende hard rock.

Jeg har sett Wolf On Fire i hvert fall to ganger, så det var ingen overraskelse for meg at disse karene også denne kvelden stelte i stand et spenstig show. Til tross for en følbar dose melankoli og mørke utstrålte bandet så mye overbevisning, innlevelse og spilleglede at de som sto foran scenen måtte bare dras inn i musikken. Kanskje det ikke var så mye headbanging, eller hevede knyttnever i de første radene, men man kunne se at absolutt alle fulgte nøye med og likte godt det de så og hørte.

I tillegg til gode musikalske kunnskaper har Wolf On Fire en sterk tilstedeværelse. Frontmannen Christian Øvrevik har sympatisk utstråling og virket imøtekommende og genuint interessert i publikum selv om han snakket til dem på en nokså kortfattet måte. Bandet skålte med fansen flere ganger, så de som samlet seg foran barrikadene følte seg utvilsomt verdsatt. I tillegg viste bassisten Jóakim Snær Sigurðarson og gitaristen Thomas Helgeland seg på barrikadene og poserte med jevne mellomrom. Dette tilførte enda større dose med livlighet til den allerede dynamiske opptredenen, noe som folk utvilsomt satte pris på. Jeg vet ikke hvordan kvartetten gjør det, men hver gang de opptrer virker musikken deres mye mektigere live enn på album. Denne kvelden var heller intet unntak. Trøkket var utvilsomt der og i store mengder. Resultat: enda en vellykket konsert.

Bokassa @ Flytten, Haugesund, 29.02.2020 - Foto: Irmina Lunnøy

Bokassa på Flytten i Haugesund, 29.02.2020. Foto: Irmina Lunnøy

De allerede fornøyde rockfansen skulle nå bli enda mer fornøyd. Kveldens udiskutable høydepunkt Bokassa skulle nemlig på scenen etter en kort pause. Det å boltre seg sammen med metal-verdens tungvektere påvirket på ingen måte trioens moral. De møtte opp punktlig, friske, raske og veldig ivrige. Så ivrige at konserten begynte med et smell, kan man si. Trønderne senket ikke farten siden, selv om Jørn Kaarstad fleipet noe om ballader gjennom hele opptredenen. Og som headliner fikk han mye bedre tid til å fleipe enn under det forrige Haugesund-besøket da bandet ramlet inn på scenen, spilte en tornado av låter og ramlet ut igjen. Det føltes i hvert fall slik.

I kveld viste Kaarstad seg å være pratsom, omgjengelig og jovial. Han roset en tilhenger i en strikkegenser og fornemmet med viss ømhet i stemme hva hans mor sa om å kle seg etter forholdene. Han skrøt av haugesundere. Han oppmuntret fans til enda større innsats og… enda større moshpit. Han var opptredenens brennpunkt. Det er vel unødvendig å si at publikummere var vilt begeistret og stemningen oppnådd raskt nye høyder. Jørn Kaarstad virket veldig fornøyd med det. «Forrige gang var det veldig bra, men denne gangen er det enda bedre!» ropte han med galskapens blikk i øyne. Man kan trygt si at absolutt alle på Flytten var enige med ham. Tilskuerne herjet som besatte. Folk hang fra barrikadene, moshpiter brøyt ut titt og ofte og crowdsurfere seilte over hele lokalet. Til og med bassisten Bard Linga ble med på leken og hev seg ut i publikum.

Bandet på sin side fyrte stemning enda mer opp med sitt spenstige repertoar. Det skjedde så masse, og alt var så intenst at jeg har problemer med å huske mesteparten av låtene trønderne spilte den kvelden. Jeg kan fornemme «You Bring Party, I Bring Gasoline», «Captain Cold One» og selvsagt «Walker Texas Danger». Uansett spilte de selverklærte kongene av stoner punk med så mye vitalitet, aggresjon og trøkk at veggene i klubben nærmest rystet. Kveldens eneste skuffelse var at selv om opptredenen varte en god stund føltes det altfor kort.