The Dogs + Sleggekunst @ Flytten Pub, 31.01.2020

Livet til en rock-musiker er generelt sett ikke assosiert med rutiner. Et band ble derimot veldig flinke på akkurat dette feltet. Her snakker jeg om Oslo-rockerne The Dogs. Helt siden det tredje albumet, Black Chameleon Prayer, kom ut, har de gitt ut en ny skive i begynnelsen av året for å så dra på turne. (Rid Me of Knives er et slags unntak her på alle fronter). Slik var det også i år. Mandag 6. januar så Crossmaker dagens lys og, som vanlig, ble denne utgivelsen varmt mottatt i musikkmedier. Årets turne begynte i Horten midt i januar og i slutten av måneden var sekstetten klare for Haugesund (ja, de tok til og med kumlokket med). Siden bandet har en solid fanbase her i byen ble konserten, ikke overraskende utsolgt.

Sleggekunst @ Flytten Pub, Haugesund, 31.01.2020 - Foto: Irmina Lunnøy

Æren av å åpne kvelden gikk til en av Haugalandets yndlinger, unge og lovende Sleggekunst. Foto: Irmina Lunnøy

Sleggekunst

Æren av å åpne kvelden gikk til en av Haugalandets yndlinger, unge og lovende Sleggekunst. Denne Karmøy-baserte trioen ble stiftet for sirka tre år siden. Karene har så langt intet album på samvittighet, men låtene spilles stadig inn. Bandet har opparbeidet seg publikums gunst ved å gi en del konserter i nærområdet. Nylig dukket de også opp i den anerkjente Sandnes-klubben Tribute i begynnelsen av året sammen med Bad Uforia. Disse karene er på ingen måte nybegynnere i musikkverdenen. Vokalisten og gitaristen Andreas Tjøsvoll og trommisen Brage Nygaard utfolder seg også i et annet populær lokal band Fear Theories. Bassisten Håkon Sakseide driver nå for tiden et prosjekt Saksefar and the Hot Bots.

En ting var sikkert, en nærmest tettpakket Flytten Pub en god stund før konserten var mer enn god nok bekreftelse på Sleggekunst sin popularitet. Jeg så tersetten spille noen ganger før og likte alltid deres livlige, muntre utstråling. Det var overhodet ikke annerledes denne gangen heller. Selv om man ikke kjenner til bandets repertoar ifra før er man nødt til å like låtene uansett. Sleggekunst spiller nemlig gladere hardrock kanskje i duren av Airbourne med harde riff, fengende melodilinjer og masse dynamikk. Selv om det så langt ikke er så mange låter som har kommet ut i den store verden klarte Sleggekunst å samle opp nok sanger til sirka tre kvarters spilletid, selvfølgelig med deres mest populære låter «Tre av» og «Forbanna Poppis» (tilgjengelig på Soundcloud, hvis noen er nysgjerrig). Med lengre erfaring fra den lokale hardrock scenen var det heller ingen overraskelse at alt ble spilt feilfritt, presist og med masse driv. Som vanlig tilstrebet haugalendingene et formidabelt show. Tjøsvoll og Sakseide stilte seg på barrikadene med jevne mellomrom. Det var en hestedose med hårslenging, grimaser og selvfølgelig positurer med gitarene. Nygaard var kanskje den mest stoiske medlemet i bandet, men ja, vi vet det er ikke så lett å herje omringet av et trommesett. Siden Sleggekunst benyttet seg av sitt eget trommesett stilt foran trommene til The Dogs kunne man se Nygaard veldig godt for en gangs skyld.
I tillegg til masse hopping og posering tilstrebet Tjøsvoll som vanlig god kontakt med publikum. Denne sympatiske frontmannen tok seg tid til å skåle med dem, håndhilse og ikke minst skryte av dem for et godt oppmøte. Publikum følte seg utvilsomt godt ivaretatt, siden de reagerte veldig livlig på bandets påfunn og alle hadde det tilsynelatende uhyre gøy. Baren klaget nok på nedgang i ølsalget i ettertid, siden så å si alle sto foran scenen.
Sleggekunst kan nok hake av for enda en veldig vellykket konsert. Hvis dere får sjanse til å se dette bandet noen gang GJØR DET!

The Dogs

Sleggekunst @ Flytten Pub, Haugesund, 31.01.2020 - Foto: Irmina Lunnøy

The Dogs leverer alltid, og skuffer aldri! Foto: Irmina Lunnøy

Etter en halv times pause var det endelig tid for kveldens høydepunkt. Scenen ble innhyllet i dunkelt lys og seks svartkledde skikkelser begynte å åle seg opp på scenen gjennom piten. Ja, det digre trommesettet til Henrik Gustavsen sperret den vanlige adgangen til scenegolvet, viste det seg denne gangen og. Oslo-gjengen bryr seg nok ikke om noen mindre vansker siden de etter en liten stund alle sto der friske, raske og klare til å showe. Med det rykende ferske albumet tillot sekstetten seg å sparke i gang med dets første låt «Waiting for the Future to Come». De hengivne fansene som nå sto foran barrikadene som sild i tønne virket overhodet ikke overrasket og begynte å herje sammen med sine idoler. Stemningen ble veldig hektisk med en gang. Rett etterpå, sannsynligvis for å gjøre atmosfæren enda livligere, hev The Dogs på publikums favorittlåter «All of Us Kids Were Accidents» fra «Death by Drowning» og «Are You with Him Now» fra «Swamp Gospel Promisses». Med så mye spenning og adrenalin i lufta er det vanskelig å si om de eldre låtene ble bedre mottatt. En ting er sikkert, publikum ble glovarme nå. Presset på barrikadene økte stadig, og midt på golvet foran scenen begynte det å danne seg en moshpit. Bandmedlemmene oppmuntret fansen til desto større engasjement med å stille seg på barrikadene med jevne mellomrom. Den lystige stemningen ble ikke engang bremset av den dystre «Love Says Nothing» fra det nye albumet, sunget av Kristopher Schau med hjerteskjærende innlevelse. Som takk for innsatsen fikk han klapp på ryggen og klem fra resten av musikerne. Men konserten var fortsatt ung, og det var masse musikk og klemmer i vente.
Publikum ble nok heller ikke skuffet over låtvalget da bandet bl.a. serverte «Liar», «Who’s Gonna Pay», «G.U.I.L.T.Y» og «Suicidal Appetite».

I tillegg til plettfrie gjennomføring av sin musikk hadde The Dogs flere attraksjoner på lur, blant annet crowdsurfing. Selv om Schau ikke hoppet ut i publikum tok den sympatiske bassisten Roar Nilsen gjentatte turer på armene til publikum over hele lokalet. Trommisen Gustavsen dro også på en ferd helt til Schau sannsynligvis ble lei av manglede trommebeat, grabbet i mikrofonen og ropte ut i folkemengden «Kommer du snart?!». Etter hvert ble flere publikummere, blant annet hovedpersonen bak Kaffi fanzine og The Dogs’ store venn Martin Mentzoni, med på leken og stemningen ble særdeles lystig.

Selv om Kristopher Schau ikke var fullt så mye «oppi publikum» som jeg kan huske fra tidligere opptredener tok han seg ikke pause heller. Begynnelsen av konserten tilbrakte han på barrikadene da han håndhilste på fansen og sang sammen med dem. Som vanlig tok han seg også tid til å annonsere låter og tulle litt med publikum. Ved en anledning ba han massene foran scenen om å rope «Sleggekunst!» slik at oppvarmeren skulle tro at The Dogs sugde såpass mye at de ville han Sleggekunst i stedet. Til tross for Schaus spøkefulle tonen kunne man sanse at han faktisk var imponert over Haugalendingene.

Konserten ble ikke så overraskende avsluttet med «Oslo» der publikum, sannsynligvis triste over konsertslutt som nærmet seg, og derfor litt ukonsentrert nesten mistet stakkars Nilsen i golvet. Men, men livet i rock and rolls tjeneste er ikke alltid trygg. Nok en gang en veldig vellykket konsert. Velkommen igjen neste år.