Fullt hus for Valentourettes i Mandal

Det er smekkfullt av folk i andre etasje på Sjøboden i Mandal. Hadde årstallet vært 2003, før røykeloven trådte i kraft, hadde lufta vært til å skjære i. Nå er lufta stinn av forventning. Forventning om en livlig kveld med Joachim Nielsens tekster i sentrum.

Valentourettes @ Sjøboden Live Scene, 19.12.2019 - Foto: Svein Frydnes

Valentourettes med nok en ærverdig og klam julekonsert på Sjøboden Live Scene i Mandal. Foto: Svein Frydnes

Syv på rad med Valentourettes

Det er syvende året på rad at Valentourettes holder «julekonsert» på Sjøboden Live Scene. Ikke at det er så mye julestemning å fornemme på konsertene til Valentourettes, men konsertene er alltid lagt til tiden rett før jul. Konserten ble utsolgt for lenge siden, og sannsynligvis så kunne det sikkert vært solgt ut en konsert til. Nitti personer er det plass til foran scenen, og da er det ikke mye plass til å danse.

Engasjerer alle aldre

Rett over klokken ti brøyter Valentourettes seg gjennom folkemengden, det er klart for årets utgave av «Valentourettes speller Jokke». For det er Jokke, eller Joachim Nielsen, det handler om. Det er hans sanger, det er hans tekster som fremføres av en gjeng dyktige musikere som nesten alle har hatt en nær relasjon til Jokke. Både Petter Baarli (gitar), Runar «Kula» Johannesen (trommer) og Petter Pogo (bass) har spilt med Joachim Nielsen i løpet av hans alt for korte karriere. En karriere som riktignok varte i atten år, før han døde i 2000, 36 år gammel. På den tiden skapte han udødelig musikk, som Valentourettes fortsetter å videreformidle. Som vokalist og energisk frontmann har Valentourettes Tarjei Foshaug. Jokkes musikk er i de beste hender, og fortsetter å glede og engasjere gamle, så vel som nye fans. Blant publikummet på Sjøboden Live Scene denne torsdagskvelden var det mange yngre mennesker.

Anti-sommersang

Valentourettes spiller kjente låter. De åpner tradisjonen tro med «Tida er inne», og fortsetter med «Alt kan repareres». Vi får låter som «Aldri stol på en fyllik» og «To fulle menn». Mange av sangene til Joachim Nielsen handler om livet litt borte fra den grønne gren. De handler mye om livets mørke side. Men tekstene har likevel et positivt skinn over seg:

Og hvis jeg var deg så ville jeg gitt meg alt du eier
veldedighet er in for tida
gi meg alt du eier
tenk deg hvilken byrde som vil løftes fra ditt hjerte
og tenk deg hvilken byrde som vil løfte seg fra mitt

(Fra sangen «Hvis jeg var deg»)

Mange har hørt Ingrid Olava synge «Her kommer vinteren». Men det er Joachim Nielsen som har skrevet den. Og i hans, og Valentourettes, versjon er det mye mer kraft og råskap. En sang som nok ikke først og fremst var en hyllest til vinteren, snarer en anti-sommersang, og en protest mot selvgodheten og de falske forstillingene til «overdrevent positive folk». Det er en kjent sang, en sang de fleste på konserten kan teksten (eller i hvert fall deler av teksten) til, og allsangen runger under taket. Mot slutten smeller «Kula» Johannesen til med en skikkelig trommesolo.

Valentourettes @ Sjøboden Live Scene, 19.12.2019 - Foto: Svein Frydnes

Sjøboden Live Scene leverer uten tvil intme konsertopplevelser. Foto: Svein Frydnes

Sola skinner

- Er det noe action i Mandal, roper vokalist Tarjei Foshaug, og får naturlig et unisont «JAAAA» til svar. Og da er det bare å kjøre i gang låten «Action» fra plata «Alt kan repareres» (1986).
Det er som nevnt stort sett kjente sanger vi får høre, sanger folk har et forhold til, kan tekstene på og synger med på. Imidlertid gir de oss også eksempel på mer ukjente sanger. Som for eksempel «Ække den samma lenger». En sang som ble gitt ut som bonusspor på ny-utgivelsen av «Billig Lykke». Herlig låt.

Konserten fortsetter med sanger som «Herr Smith», «Du er så pen» og partysang nummer én: «Øl». Mot slutten av konserten dukker vi ned i det miserable igjen, og får høre om «Verdiløse menn» og «To fulle menn». Men så finner Valentourettes fram positiviteten igjen, og avslutter konserten med «Sola skinner».

Du får det ikke bedre

Ekstranummer er påkrevd. Men først må Petter Baarli skifte streng på gitaren. Noe som tar sin tid, for herr Baarli er ikke typen til å stå stille for lenge om gangen. Men til slutt har han fått alle strengene på plass og noenlunde velstemt, og Valentourettes kan gjøre seg klar for avslutning. Og det er jo bare en måte og avslutte en vellykket konsert med Valentourettes på, nemlig med sangen «Gutta»:

For vi er gutta som har opplevd alt
så vi trenger ikke oppleve mer
vi har vært verden rundt
det vil si Køben og London

Og Mandal, kunne de gjerne føyd til. For denne desemberkvelden tok de i hvert fall Mandals-publikummet med storm:

- Valentourettes, du får det ikke bedre, var deres dom over konserten.