Fredagen og dag nr to av årets visefestival hadde mye flott på menyen fordelt på både små intime og store romslige spillesteder. Hvert spillested har sin sjarm og syns arrangøren har plassert artistene på scener de passer på selv om enkelte av artistene på de små scenene hadde vært en fryd å se på en stor scene som den i Turnhallen. Værgudene stiller lojalt opp på alle visefestivalene og denne dagen hadde de bestemt seg for å virkelig spyle byen ren. Det regnet for det meste og for en som løp fra konsert til konsert så kunne det oppleves som at publikum ble på samme plass lengre enn de gjorde både på første og siste dag av festivalen som var værmessig på en tørrere nivå.
Man kommer virkelig tett på under Egersund visefestival. Nesten hånd i hånd. Trampolines hadde nesten publikum i sin hule hånd.Foto: Arnt Ove Meinert
Det faktum at det høljet ned satte og selvsagt sitt preg på lyden på de spillestedene som var rigget med presenningtak, og spesielt uheldige var Clemence Freschard som spilte unplugged på Pibbaren & Nelliken da støyen fra regnet gjorde at publikum lengst unna ikke hørte det som ble framført. Disse artistene har mye å by på og hadde fortjent mindre støy utenfra så de kunne fremført musikken sin slik den fortjener å bli presentert, men været er det vanskelig å gjøre noe med.
De totalt 18 konsertene som ble utført i dag er avholdt på Pibbaren & Nelliken, Turnhallen, Konsulatet, Grand Scene, Grandkjelleren, Hauen Kro og Mungåt.
Visefestivalen varer, som sikkert kjent, i tre dager, der konsertene begynner kl 20 og pågår til over midnatt. Dette tillater voksne å treffe voksne i en by som på en god måte har lagt til rette for artistene og ikke minst for publikum.
Hva fikk jeg oppleve?
Frida Ånnevik fikk stå på scenen i turnhallen, noe som passer perfekt til denne store flotte stemmen. Salen var fullsatt da Frida gikk på scenen og både det publikum som allerede var der og de som kom til underveis ble fanget av den flotte rolige atmosfæren som artistene etablerte i denne store mørke salen. Har hørt en del på Frida på spotify men det kan ikke måle seg med det man opplever når man får være tilstede på konserten!
Bandet +Dump, spilte opp på Grand Scene som er scenen i kjelleren på hotellet rett under Konsulatet. Som der står i festivalprogrammet «Dumpkonsertene er av den sjeldne sorten og det er faktisk første gang han spiller i Norge med dette prosjektet.» Uten selv å ha et forhold til denne artisten så opplever jeg publikum som svært begeistret, noe som sier mye. På Grand Scene er det en flott atmosfære og denne type musikk passer fint. Publikum står for det meste og gulvet fylles opp av nysgjerrig publikum.
Bård & Børre Band, en trio som på sin egen måte klarte å temme publikum på Hauen Kro. Musikken, fusionblues stemmer bra med scenen de stod på og for det publikum som var der for å høre god musikk så ble dette en flott opplevelse. Hauen Kro er et lokalt spise og utested og en del av publikum kunne nok med fordel respektert artistene på en bedre måte og ventet med de store samtalene til konserten var over. Denne jærske trioen treffer fint med flott kommunikasjon i bandet og mot et forventningsfullt publikum.
Signe Marie Rustad fikk denne kvelden stå på scenen på Mungåt. Mungåt er et lokale som mange av oss i Egersund har gode minner fra da den het Ankerstua. Mungåt er nå et lokale med sjel som tiltrekker seg et voksent publikum og dertilhørende opptreden. Å se Signe på denne godt belyste scenen i kveld var en flott opplevelse! Å høre bandet opptre, se den gode kommunikasjonen i bandet og den gleden de fremviser på scenen gav en svært god opplevelse i en behagelig atmosfære.
The Brigade fikk tildelt scenen i Grandkjelleren og føler det passet bra! Grandkjelleren er et lokale med pianobar preg, og The brigade med sitt vide spenn i musikk satt som et skudd. Publikum var fanget og fulgte lojalt med da stemmen som forøvrig høstet mye positiv omtale i lokalet fremførte den ene godlåten etter den andre.
Songs From The Sea, en flott sammensettning av artister som gav publikum en flott opplevelse! Fra begynnelsen var salen så og si fullsatt, og det virket som at publikum av målrettet ute i god tid til denne konserten. Kan ikke si annet enn at dette var en fin opplevelse og tror med sikkerhet at publikum fikk det de kom for!
The Well, en flott gjeng som stod på scenen på Pibbaren & Nelliken denne kvelden. Publikum til å begynne med tilsa halv sal og oppholdet i regnværet da de begynte gjorde nok at mange som hadde tenkt å ta turen denne veien ikke hadde fått med seg oppholdet. Men gutta i The Well gjorde det de hadde kommet for, de var på scenen og hadde det gøy, noe som og dro flere gjester opp av stolene og frem på det som var tilgjengelig av danseplass foran scenen. Det var kjekt å se. Må og få nevne at belysningen mot artistene gav et stilig visuelt fargespill.
Sloppy Heads, som for kvelden hadde fått tildelt Grand Scene, opptrådte for en ca halvfull sal. Ordet «lydig publikum» traff meg da jeg hørte musikken og observerte gjestene ettersom de lojalt stod og lyttet til tonene fra scenen. Da klokke begynte å nærme seg 2300 forsvant en del publikum i retning Turnhallen, men vil tro at de som ble igjen og nye publikummere fikk en fin opplevelse på Grand Scene med Sloppy Heads.
Blest, ja Blest! At disse fikk tildelt Turnhallen scene var virkelig på sin plass! Disse artistene skaper en stemning som sitter dypt hos meg og som jeg med sikkerhet tror at andre og føler. Å se Blest på scenen og høre instrumenter og dialekt treffe ørekanalene er en kombinasjon jeg håper alle får oppleve. Et samspill mellom de på scenen sier og rimelig tydelig at de elsker det de gjør og må få trekke frem det konstante smilet til Marie Klåpbakken på fiolin! Dette var flott! Publikum da Blest gikk på scenen tilsa at salen var ca halvfull, men tilstrømningen var stor og ble fort til en full sal preget av et voksent flott publikum og det faktum at det regnet bøtter og spann utenfor.
Kjell & Tine satte atter en gang sin signatur på scenen på Hauen Kro! Her var det kjente sanger og stemning som fikk allsangen i gang! Kjekk intim konsertopplevelse som mange satte pris på.
Myrull med sin flotte vri på visesjangeren satte en fin stemning for en flott, men altfor lite publikum. Rebecca Reimers er en livlig person å se på scenen som med sin opptreden og fremtreden hadde gjort seg bra på en større scene med god høyde under taket! Myrull setter en flott stemning som jeg ser frem til å oppleve igjen!
Trampolines som for kvelden opptrådte på Pibbaren & Nelliken satte et skikkelig glis på både meg og publikum som både satt, stod og danset! Å se disse på scenen, så levende og engasjerte i det de driver med var skikkelig kjekt, og hadde jeg kunne noen dansemoves kunne jeg muligens ha latt meg friste, men det var uansett fullt på dansegulvet. På et tidspunkt ble ei dame fra publikum som kom fra Skottland invitert bort til mikrofonen for å synge på refrenget til en av de mange fengende låtene. Det var flott å se, oppleve og gleder meg til neste gang!
75 Dollar Bill på Grand Scene var som det stod beskrevet i presentasjonen en hypnotisk oppslukende konsert. Musikken måtte lyttes til en stund før den satte seg og fanget min oppmerksomhet for fullt. Artistene var flott innlevd i det de holdt på med og gav publikum en flott opplevelse på Grand Scene denne kvelden.
The Late Great på Mungåt og Robbie Boyd and his band i Grandkjelleren fikk jeg bare vært kjapt innom for å fotografere, men utfra publikum å dømme så bar det hele preg av at musikken hadde fanget de, og den gode atmosfæren i lokalene virket bekreftende på at de var fornøyde.
Hva fikk jeg ikke hørt?
- Annar By på Hauen Kro
- Anette Gilje på Konsulatet
Å få delta under årets visefestival på denne måten der artistene på gode måter fylte scenen sin og strakk seg ut til publikum fra både store og små spillesteder var en stor kontrast i forhold til distansert opplevelse av store band på fks Norwegian Rock, og gav virkelig mersmak. Denne forholdsvis tette kontakten og det å sannsynligvis kunne treffe på artistene i gata etter konsertene, få ta de i handa og takke for en flott opplevelse var stort og veldig kjekt. Hvor bandene kom fra, hvilken historie og bagasje de hadde med seg blir uviktig når opplevelsen tross skikkelig uheldig vær var så bra totalt sett.
Der kunne vært skrevet så mye mer men utfordrer dere til å oppsøke Egersund Visefestival 2018 for å ta del i denne flotte atmosfæren i Okka By, byen som huser selveste Trollpikken.
Jeg vil garantert returnere og håper mange med meg sitter igjen med gode opplevelser fra artister og vertene denne dagen.
We will meet again!