Haugaland Prog & Rockfestival,

Høvleriet Haugesund, 1. og 2. november 2019

Etter platemessen i regi av festivalen var været igjen blitt småfuktig, og med den kjølige novemberkvelden var det tid for neste dose med rock. Man kunne høre folk rundt omkring snakke om kveldens høydepunkt Gåte. I forbindelse med den konserten klarte festivalen visstnok å selge over 350 billetter som er mye i «Høvleriet-skala». Men før dette skulle skje var det to andre band i vente.

Action & Tension & Space var først ut på dag 2 Foto: Irmina Lunnøy

Kvelden begynte med opptredenen til kvartetten fra Haugesund, Action & Tension & Space. Bandet har i skrivende stund gitt ut tre album, det siste «Explosive Meditations» i år. A&T&S består av musikere fra blant annet Electric Eye, The Low Frequency In Stereo, Soft Ride og Undergrünnen.
Scenebelysningen ble skrudd ned til et absolutt minimum, noe som skapte en særdeles intim stemning. De gamle treveggene i Høvleriet ble fylt med nedtonet instrumental rock med et behagelig mørkt utrykk i ånden av The Doors og Pink Floyd, småsvevende gitarlinjer og litt groove i basslinjene.

Musikerne i bandet konsentrerte seg tilsynelatende bare på spilling. Bortsett fra korte presentasjoner av enkelte låter virket de nesten uvitende om at det var noe publikum til stedet. Med tanke på materialets profil var det helt innenfor. Og deres musikk er mer nok fengende til å forsvare seg selv. Behagelig konsert, for all del.

Svenske Anekdoten Foto: Irmina Lunnøy

Etter den sterke, men kanskje ikke fullt så eksplosive velkomsten var det tid for noe livligere. Anekdoten fra Stockholm kan skryte på seg en nesten tretti år lang karriere med en så å si uforandret besetning, seks studioalbum og tre live-album. De svenske progrockerne har spilt nesten over hele verden. I tillegg til Europa-tunrneer dukket de opp i bl.a. USA, Canada, Mexico, Brazil og Argentina. Nå var det tid for å briljere her på Haugalandet.

Og de briljerte uten tvil. Konserten begynte med overraskende spenstig prog som faktisk helte en del mot hardrock, noe som hørtes veldig vitalt og dynamisk ut. Anna Sofi Dahlberg forsvant kanskje til tider i sitt mørke hjørne der hun beskjeftiget seg med synth- og senere cellospill. Innlevelsen til resten av bandet var derimot veldig synlig. Her var det nok bandets nyeste tilskudd, vervet i 2015, Marty Wilson-Piper som kapret mye oppmerksomhet. Denne livlige gitaristen kastet seg rundt på sin side av scenen mens han laget en del av grimaser. Til og med da han satte vekk sin gitar for å bistå bandet med perkusjonsinstrumenter utstrålte han så voldsom spilleglede, at det var en fryd å se på ham. Selv om trøkket dabbet av etter hvert, kunne svenskene fortsatt by på intrikate, forseggjorte komposisjoner som skapet en god konsertopplevelse.

Gåte! Foto: Irmina Lunnøy

Etter et sterkt bidrag fra Anekdoten skulle man endelig få anledning å se bandet mange i Haugesund sannsynligvis gledet seg vilt til, Trøndelags stolthet, Gåte. Bandet ble stiftet av søsknene, Gunnhild og Sveinung Sundli i 1999. Den mektige, ukonvensjonelle blandingen av rock og folk sørget for at de fikk Spellemannsprisen i 2002 for debutalbumet «Jygri». Prosjektet ble dessverre lagt på hylla et år etter det andre albumet «Iselilja» så dagens lys. Med unntak av en kort gjenforening i 2009-2010 fortsatte Gåte sin dvale i sju år til da de plutselig våknet til livet igjen og, bistått av nye medlemmer ga ut en EPen «Attersyn». Et år senere fikk bandets fans en hyggelig overraskelse i form av et «fullverdig» album, den kritikerroste «Svevn».

Ikke alle band klarer å komme så sterkt tilbake etter sju års pause. Gåte klarte det helt utmerket. Her i Haugesund kunne man føle det desto sterkere siden folk sto foran scenen som sild i tønne. Med sin spesielle, moderne vri på folkemusikk appellerer kvintetten til mange unge folk. Det var derfor ingen overraskelse at gjennomsnittsalderen på tilskuerne plutselig ble mange år lavere. Det går rykter om at Gåtes magiske musikk til og med klarer å lokke ut metalfolk fra mørke hjørner rundt omkring. Ja, det kan stemme. Metalmiljøet var utvilsomt veldig rikelig representert, som aldri før på Haugaland Prog & Rock festival. Alle unge og eldre sto like forventningsfulle og spenning fløyt i tunge skyer over hele lokalet.

Etter en pinefull halvtime hvor fansen kunne observere bandet rigge seg til og finstemme enkelte instrumenter begynte konserten. Og dette var litt av en begynnelse. Til tross for sitt nesten splitters nye album valgte bandet å begynne med den velkjente og folkekjære «Knut liten og Sylvelin» fra det nesten femten år gamle «Iselilja». Låtens fengende melodilinjer og kraftfulle utførsel gjorde at alt rundt nærmest eksploderte. Fansen foran scenen kastet seg inn i den ville dansen som ble enda villere da Sveinung Sundli og Magnus Børmark begynte å «storme» bordet som delte scenen og publikum. Med besatt hopping med hendene til værs nådde galskapen nye høyder på kort tid.
Etter «Rideboll og Gullborg» fra EPen «Attersyn» slo Gåte til igjen med enda en publikums favoritt «Sjå attende». Stemningen ble heller ikke dempet noe særlig da kvintetten hev på den rolige «Vennelite». Dansingen ble selvsagt roligere, intensiteten var nesten uforandret. Jeg kan faktisk være enig med de som mener at Gåte er Norges beste live-band. Til og med på rolige avsnitt der bandet ikke har mulighet til å herje (og herje kan de alle sammen), klarer de å formidle den utrolige kraften som deres musikk inneholder.

Endelig var det tid for konsertens første låt fra det siste albumet, nydelig fremført «Åsmund Frægdegjæva». Så hoppet Gåte sytten år tilbake med den instrumentale, dynamiske «Springleik» for å så nærme seg våre tider igjen med den kraftfulle «Stolt Solvær» fra «Attersyn» og etterpå «Svevn».
Innsatsen fra kvintetten var så gjennomgående god at jeg sleit med å finne høydepunkter. I tillegg til forseggjort lyd, lys som spilte med på å fremheve den eventyrlige stemningen var det masse liv på scenen og synlig spilleglede og usedvanlig innlevelse. De «hyperaktive» Sundli og Børmark klarte å finne ut hvordan å klatre på høyttalerne og besøkte dem jevnlig sammen i tillegg til scenekanten til stor glede hos publikum. Gunnhild lot seg heller ikke overskygge av «gutta» og danset på lik linje med dem.

Men det var ikke bare den rølpete siden av Gunnhild Sundli som kom til utrykk i kveld. Denne frontfiguren liker gjerne å fortelle sine fans om historien bak enkelte låter samt personer som påvirket Gåte. Denne kvelden snakket Sundli veldig varmt om Knut Buen: spellemann, komponist, rosemaler og forfatter kjent også for sitt samarbeid med kvintetten. Den eneste logiske utviklingen av denne varme talen var selvfølgelig den stemningsfulle «Kjærleik» der melodien og teksten ble skrevet av nettopp Knut Buen. Denne rolige låten betydde ikke at kvelden var slutt. Gåte hadde ennå mye på lur med blant annet: «Kom no disjka», «Bannlyst» fra det nyeste albumet og den nylig utgitte «Huldra».
Et ord: magisk!