Haugaland Prog & Rock 2019 Dag 1

Haugaland Prog & Rockfestival,
Høvleriet Haugesund, 1. og 2. november 2019

Dag 1

Haugaland Prog & Rockfestival feiret sin femårs bursdag i år. Antall deltakende band var kanskje mindre sammenlignet med de tidligere årene. I motsetning til de vanlige ti, var det bare seks band i år. Likevel, som vanlig på den lille, men ambisiøse festivalen var bandene nøye utvalgte og på et utvilsomt høyt nivå. Kirsebæret på toppen var opptreden av det meget anerkjente, eventyrlige Gåte. Gåte er ikke akkurat hverdagskost i Haugesund, derfor regnet nok organisatorene med at trønderne skulle være et trekkplaster for publikum. Hvordan dette gikk får dere vite snart. Til tross for at nærmest halvparten av bandene «forsvant fra plakaten» bestemte organisatorene seg for å beholde et to dagers konsept. Prog-rockere liker nok ikke å stresse for mye.

D'Accord @ Haugaland Prog & Rock festival 2019 - Foto: Irmina Lunnøy

D'Accord åpnet årets festival Foto: Irmina Lunnøy

Da jeg ankom Høvleriet, festivalens tradisjonelle lokale, den kjølige og fuktige kvelden 1. november kunne jeg konstatere at stemningen som vanlig var vennlig og veldig avslappet. Det vakre Høvleriet, et gammelt sjøhus omdannet til musikkscene, lå innhyllet i et behagelig halvmørket. En del av publikummerne sto ved baren og smakte øl. Andre satt ved lenge bord under galleriet og snakket med hverandre.

Etter den tradisjonelle velkomsttalen fra festivaltoppene kunne festivalen allerede settes i gang. Første band på programmet var et godt likt lokalband fra Stord. Historien har sannsynligvis en tendens til å gjenta seg siden dette er den samme gjengen som åpnet den aller første Haugaland Prog & Rock. Her snakker jeg selvfølgelig om D’AccorD.
Kvintetten kan faktisk skryte på seg over ti års virksomhet og tre vellykkede album. Fansen venter dessverre fortsatt på etterfølgeren til «D’accord III», og må nok vente litt til selv om bandet ga ut noen singler bl.a. «Live by the Fire» allerede i fjor.

Det er ikke alltid like lett å være første band ut. Publikum er som oftest ikke helt varme i trøya, eller det er rett og slett manko på dem. D’AccorD bryr seg ikke om sånne ting og leverer. De gamle veggene på Høvleriet ble med en gang fylt av energisk, hardere prog med sin spesielle «feel good» stemning. Det var ikke akkurat overraskende at til og med de som lurte i mørke kroker trakk foran scenen for å oppleve bandet fra nærmere hold. D’AccorD er ikke akkurat blant de band som stirrer på sine fans. Som så mange i denne bransjen virket de mest konsentrert på sin musikalske prestasjon og rettet blikket rett i golvet. Stemningen var likevel langt ifra død. Daniel Måge utstråler usedvanlig engasjement uansett hva han gjør. Og han gjorde en del. I tillegg til vokalen gjennomført med en utvilsom innlevelse vekslet han en del mellom fløyte og gitar. Dette ble selvfølgelig også supplert med bred nærmest beåndet gestikulasjon. Ja, denne karen brenner for det han gjør, det kan man se. Bassisten Årstein Tislevoll bidro også med noen effektfulle positurer da han blant annet knelte på scenen, eller løftet sin bassgitar høyt til værs mens gitaristen Stig Are Sund, veldig godt likt blant enkelte publikummere, smådanset i sitt hjørne av scenen. Resten av kvintetten var kanskje ikke like spektakulære, men deres ansiktsuttrykk sa en ting eller to om deres innlevelsesevne.

Den i utgangspunktet vellykkede opptredenen falt publikum enda mer i smak da bandet hev på coveret til Joe Cocker «With a Little Help from my Friends» for å få alle i Woodstock-stemning. De lyktes definitivt siden det ble enda tettere foran scenen og mange av dem sang i tillegg sammen med Måge. En ting er sikkert. Disse karene vet hvordan å gjøre et inntrykk.

Wobbler @ Haugaland Prog & Rock festival 2019 - Foto: Irmina Lunnøy

Wobbler Foto: Irmina Lunnøy

Etter en liten halvtime brukt til skifte av utstyret kunne kveldens mest prominente band presentere seg til Haugalands-progrockere. Med sin tjueårige virksomhet og fire kritikerroste album er Hønefoss’ store sønner, Wobbler utvilsomt et band man må regne med. Her på festivalen kunne man uten problem se hvem som var publikumsfavoritt denne kvelden, siden det ble enda mer folketett foran scenen. Dette ble sikkert nokså kjekt for kvintetten som måtte avbryte innspilling av sitt nye album for å kunne delta på Haugaland Prog & Rock. Frontmannen Andreas Prestmo nevnte også dette i løpet av konserten.

Helt personlig må jeg innrømme at Wobbler også var det bandet jeg gledet meg mest til denne kvelden. Jeg ble ikke skuffet. Den greie lyden bandet fikk, framhevet rikelig instrumentering og ikke minst intrikate motiver. Man kunne se at folk foran scenen sto og suget til seg den varierte, kraftfulle proggen med sine røtter dypt i syttitallet og med en viss småmystisk stemning i ånden av Jethro Tull. Prestmo ville sannsynligvis ha det enda mer stemningsfullt siden han ba om å få scenebelysningen dempet. Det ble selvfølgelig nokså mørkt, mer intimt, og mange kunne drømme seg vekk i den eventyrlige musikken. Alle kunne sikkert finne noe for seg selv siden spillelisten gikk helt tilbake til Hinterland med «Rubato Industry». Fansen fikk selvfølgelig også «From Silence to Somewhere», noe mange var synlig glad for. Til tross for en del langsommere innviklede motiver var det også en del trøkk på scenen. Den karismatiske Prestmo virket usedvanlig ekspressiv med sine positurer og til tider bråe bevegelser. I tillegg hadde han en genuin, upåtvunget kontakt med fansen, noe som de utvilsomt satte pris på. Resten av bandet utstrålte også sterkt engasjement og spilleglede. Man trenger ikke å si mer… Magisk opplevelse!

Gentle Groove @ Haugaland Prog & Rock festival 2019 - Foto: Irmina Lunnøy

Gentle Groove Foto: Irmina Lunnøy

Etter enda en halvtimes pause kunne kveldens siste deltakere Gentle Groove få sjanse til å underholde haugalendingene. Denne Oslo-kvintetten med rundt tjue års erfaring ansees som et av de beste Led Zeppelin cover band i Norge. Årets Haugaland Prog & Rock festival var ikke deres første møte med Haugesund. De spilte på festivalen for tre år siden. Derfor var det faktisk nokså trist å se at rekkene foran scenen ble tynnet nokså markant ut.
Bandet lot seg tilsynelatende ikke å bli påvirket av dette og satte i gang en særdeles overbevisende opptreden. Det var masse energi, mye spilleglede samtidig som alt ble gjengitt med usedvanlig perfeksjonisme. Jan Erik Salvesen sin vokal var kanskje ikke helt lik stemmen til Plant, men den passer godt til musikken og denne karen er vanvittig god til å synge. Til tross for nokså sjenert utstråling klarte han å få publikum med på leken. De danset til enkelte låter og mot slutten av opptredenen sang mange sammen med ham. Alle trivdes voldsomt, med andre ord. Og det er ingenting å utsette på denne konserten siden kvintetten var veldig godt forberedt samtidig som de har med et spenstig sett. Man kunne blant annet høre: «Immigrant Song», «Whole Lotta Love», «Black Dog», «Kashmir», «Rock and Roll». Ingen «Stairway to Heaven», like greit.