I løpet av sin femårige kariere har Oslo-kvintetten Sibiir klart det mange andre band bare kan bare misunne dem. De har utgitt to kritikerroste album, med det aller nyeste «Ropes» i år. De har varmet opp for de prominente bandene Kvelertak og Enslaved. De har spilt på flere anerkjente festivaler med blant annet Wacken, Roskilde, Summer Breeze, Øya og Tons Of Rock. En ting er sikkert, osloguttas sære blanding av hardcore, thrash, teknisk death med innslag av «sibirsk-kald» black metal falt i smak hos mange.
Da jeg fikk vite at Haugesund var et av stoppestedene på Ropes Tour var det bare å stikke innom Flytten for å se dette energiske bandet.
Lille, store Sundrowned skuffet ikke. Selv om de "bare" varmet opp for Sibiir, bidro de i høyeste grad til en knall konsertkveld på Flytten! Foto: Irmina Lunnøy
Sibiir hadde dessverre litt uflaks denne kvelden, siden Honningbarna opptrådte på den mye større scenen på Høvleriet samme kveld. Flytten var likevel langt fra tom. Det var mye folk der allerede da oppvarmingsbandet inntok scenen. Denne kvelden fikk de lokale blackgazerne Sundrowned æren av å starte kvelden. Bandet begynte sitt liv som soloprosjektet til Jone Amundsen Piscopo i begynnelsen av 2018. Mot slutten av det samme året så EPen «I» dagens lys. På et eller annet tidspunkt vokste Sundrowned seg til en kvartett. Dette unge bandet klarte å skaffe seg spillejobber på Karmøygeddon og Musikkfest Stavanger. De varmet også for Spurv. I kveld var det tid for «å hjelpe» Sibiir.
Dette var tredje gang jeg så den unge gjengen og de blir bedre for hver gang. Selv om den roligere, «flytende» metalen de spiller ikke tillater særlig mye showmannskap klarer musikken deres å snakke for seg mer enn godt nok. Kanskje akustikken på Flytten ikke var med på å framheve makten og romsligheten i musikken som man kan høre på EPen, likevel fikk man på kjøpet plenty av fengende, altomspennende melodier. Det nyanserte, flerlags lydbildet gikk heller ikke tapt, så man kan trygt si at de som rakk begynnelsen av kvelden fikk seg god musikkopplevelse. Selv om bandet stort sett stirret ned i golvet i en nærmest translignende tilstand kunne man føle en god dose intensitet som flommet fra scenen. Særlig frontmannen Piscopo bidro her med sine vanlige, engasjerte grimaser mens han growlet i vei. En så vellykket opptreden fikk selvfølgelig en velfortjent varm mottakelse. Godt jobbet!
Etter en kjapp pause var det endelig tid for kveldens hovedattraksjon Sibiir. Til tross for black metal vibber som musikken oser av, var det ingen plass for skremmende grimaser og sure miner. Frontmannen Jimmy Nymoen sprang ut på scenen med et bredt smil og begynte å okkupere barrikadene mens han brølte konsertens første låt «Leeches» fra det nyeste albumet. Rett etterpå kom «Worlds Apart», sang nummer to på den nyeste skiven. Disse drivfulle låtene i grenselandet mellom black og hardcore samt en vokalist som omtrent hang over publikum ble veldig godt mottatt. Flytten var kanskje ikke fylt til randen denne kvelden, likevel ble rekkene foran scenen tettere og tettere. Frontmannen virket enda gladere for det, og han ble enda ivrigere. Selv om gitaristene også vanket nærmere scenekanten, slengte en god del med håret og poserte, hvilte likevel det meste på Nymoen. I tillegg til å henge over publikum og skrike noen rett i ansiktet holdt han i sperringene og headbanget ivrig med fansen. Han tok seg også tid til å crowdsurfe mot slutten av konserten. Prosjektet kunne kanskje ikke regnes som 100% suksess, likevel ble tilskuerne synlig begeistret. Man kan trygt si at trøkket var helt enormt på denne konserten. Selvfølgelig bidro også det dynamisk, vitale plettfri spilte materialet til den usedvanlig gode stemningen. Et av bevisene på dette var en liten, men veldig intens moshpit som dannet seg foran scenen midt i konserten. Ja, folk på Flytten var utvilsomt veldig fornøyde med artistene.
Sibiir serverte en solid settliste så og si jevnt fordelt mellom de to album. Så i tillegg til «Transparent Lives», «The Silent Repent» og selvfølgelig en av singlene «For the Few» kunne man også høre «Bekmörke», «White Noise» og «Guillotines» fra debuten. Takket være den usedvanlige intensiteten og overbevisningen Sibiir viste denne kvelden føltes låtliste på omtrent ti låter som bare fem minutter. Det var veldig synd, men vi fikk den brilliante «These Rats We Deny» i avskjedsgave.
Sibiir viste seg denne kvelden ikke bare som usedvanlig gode musikere, men også som et meget heftig band. Sibiirs Flytten-konsert kan regnes som en av de beste opptredenene jeg fikk med meg i år. Får du en sjanse til å se Sibiir, bruk den!