Ingrid Olava har en varme og en intensitet i stemmen sin som rører folk langt inn i sjelen. I slutten av november trollbandt hun et utsolgt 2.etage på Hr.Redaktør.

Musestille (nesten) når Ingrid Olava synger og forteller. Foto: Jan Harald Helmersen

Historieforteller

Ingrid Olava, eller Ingrid Olava Brænd Eriksen som er hennes fulle navn, er musiker, sanger og skuespiller. Men mest av alt sanger. Og historieforteller. For Ingrid Olava tar 2.Etages publikum med på en musikalsk reise. En reise som tar oss med på taxitur, på tur tilbake til den tiden da hun bare ønsket at tiden skulle gå fort, krydret med alvorsord og triste kjærlighetssanger. Og én glad kjærlighetssang.
Hun åpner med en vals, «Faenskapsvalsen», og fortsetter med en sang om uforløst kjærlighet. En historie om at hun ikke ønsket å forelske seg igjen. En sang hun skrev da hun var 21 år; «Back to love».

Her kommer vinteren

«Her kommer vinteren» kjenner «alle». Mange kjenner den gjennom opphavsmannen Joachim «Jokke» Nielsen. Men veldig mange kjenner den også gjennom Ingrid Olava. Veldig ofte spilles den på radioen, og da som oftest i hennes versjon. Bakgrunnen for at hun laget sin versjon er litt artig:
Sammen med et par venner, og i godt humør, tok Ingrid Olava taxi til byen. Sjåføren var ikke av det lystigste slaget, og i et forsøk på å være morsom, begynte hun å synge «Har du problemer, med overdrevent positive mennesker…» (tekstlinje fra «Her kommer vinteren»). Noe sjåføren tydeligvis hadde, og hev dem av. Senere bestemte hun seg for å lage sin egen versjon av «Her kommer vinteren». En sang som først ble slaktet av publikum, men senere ble den tatt inn i varmen. I år spiller hun den for publikum for 12.året på rad.

Ingrid Olava har en nydelig stemme, og hun akkompagnerer seg selv så vakkert på piano. Lyden er perfekt, og atmosfæren er varm. 2.Etage på Hr. Redaktør er en intim konsertarena. Publikum kommer tett på artisten. Så tett, at Ingrid Olava nesten syntes det ble vel intimt. Men hun trivdes. Og publikum trivdes. Under en slik konsert er det viktig å være lyttende. Noen klarer ikke alltid det, og må la praten gå. Da er det litt kjedelig om en sitter på første benk, og artisten hører mer til publikummeren enn sin egen stemme. Men Ingrid Olava taklet det bra, og sørget på en pen måte for ro.

Man kan ikke annet enn å lytte og nyte. Foto: Jan Harald Helmersen

Flasket opp med Alf Prøysen

Ingrid Olava gir oss smakebiter fra hele sin karriere, men flest sanger spiller hun fra albumet HEKT fra 2016. Sanger om det å like andre mer enn det de liker selv («Hekt»), triste kjærlighetssanger, en glad kjærlighetssang. En sang om det å føle seg fin og vakker, føle seg som Jackie Kennedy. Og en tango om Døden («Treasure and Pain»). Alt bundet sammen med artige historier. Historier som får publikum til å humre og le. Som knytter bånd mellom artist og publikum. Historier som gjør at vi forstår hvorfor hun har skrevet sangene, hvorfor hun har plukket nettopp den og den sangen og laget cover av den. Slik sett blir konserten med Ingrid Olava ikke bare en konsert, den blir en forestilling.

- Jeg er fra Lillehammer, sier Ingrid Olava.

- Og når en er fra Lillehammer, er en gjerne flasket opp med Alf Prøysen. Derfor prøver jeg å smette inn en Prøysen-sang i settene mine. Denne er fra «Trost i Taklampa», sier Ingid Olava og lar oss få høre hennes nydelige versjon av «Trass-visa hennes Tora».

Jupiter

Oppe i verdensrommet finnes en planet som heter Jupiter. Den er på en måte vår dørvokter, og trekker til seg alle slags uhumskheter som flyr rundt i verdensrommet, dermed så treffer de ikke Jorden.

- Slik er det også med enkelte mennesker. De passer på å rydde unna ting, så det ikke skjer en katastrofe. Helt i det stille, uten behov for å legge det ut på Instagram eller Facebook. Slike mennesker er våre Jupitere. Denne sangen, «Jupiter» er en hyllest til disse menneskene.

Ingrid Olava avslutter konserten med sangen «Mens jeg sover». En sang hun skrev en tid hun ønsket at tiden skulle gå fortere. I motsetning til nå, som hun synes tiden går alt for fort. En nydelig, sentimental sang. En sang som gir publikum ro. En sang som får senket høye skuldre og får fram smilet.

De nære ting

Ingrid Olava får trampeklapp av et hengivent publikum etter «Mens jeg sover», og må naturligvis inn igjen til ekstranummer. Et ekstranummer som vekker følelser hos de aller fleste av et godt voksent publikum. Ekstranummeret er nemlig en cover av Kurt Foss og Reidar Bøes legendariske «De Nære Ting», skrevet av Arne Paasche Aasen, fra 1951. En sang som mange av oss hadde hørt spilt av foreldrene våre. Nå i en mer moderne tonedrakt av Ingrid Olava:

- Sangen er som et kurs i «mindfulness». Vær så god, en julegave fra meg til dere, avslutter artisten og spiller «De Nære Ting».

En nydelig avslutning på en flott konsert.