Hunsfest 2019 med 5 års jubileum, gikk av stabelen 15 Juni i Vennesla like Nord for Kristiansand. Artistene på plakaten denne gangen var Stavangerkameratene, Celina Kühn Gjerald, Lissie, Sondre Justad og Raga Rockers som headliner.

Ingen tvil om at sommeren har kommet til Sørlandet - De er jo over alt! Foto: Kim Robin Aas Reime

Ved ankomst rundt ett kvarters tid før Stavangerkameratene skulle entre scenen var det greit med publikum som hadde funnet veien, men dog langt ifra fult, været og værmeldingen må nok ta en god del skyld der, overskyet og fare for regn er nok noe som skremmer de fleste, det legger en demper på hele opplevelsen.

Stavangerkameratene startet sin opptreden med låten "Bare du", en frisk låt med litt futt i som får vist publikum litt hvem de er, en livlig kvartett med fine solide låter på Norsk, de er ett band som ser ut til å ville og like at publikum tar del og blir med i allsang, man skal ha det gøy på konsert og det får man sammen med Stavangerkameratene.

Dette er en gjeng som langt ifra er redde for å by på seg selv, ei heller for å gå ned til publikum for å være nærmere dem, de klarer også gjøre det man ikke helt forventer, som at de begynner å synge "Kom og syng en sang" noe som vekker minner blant mye publikum og får mange til å bli med å synge, det hele ender i enorm jubel og applaus.

Lokale talent med stort potensiale! Celina Kühn Gjerald. Foto: Kim Robin Aas Reime

Kjartan Salvesen fikk også fremført låten sin "Standing Tall", en låt som nok er kjent for de fleste som har fulgt bitte litt med på Norsk musikk de siste 15 årene, det er jo en sang som kler han og som han ikke er redd for å gi alt under, publikum får servert ett fyrverkeri.

Når Stavangerkameratene drar igang låten "Bare så du vett det", ja da vet man at allsang og stemningen går i taket, det er en veldig fengende låt, og helt ypperlig å ha som en av di siste sangene for opptreden. Det er midt i blinken å la et band som Stavangerkameratene dra igang festen, de setter stemningen og tonen for kvelden.

Neste artist på plakaten er Celina Kühn Gjerald, for de som følger med på The Voice har muligens hørt og sett henne opptre før. Det virker følelsesladd og speiselt for henne å få muligheten til å stå på scenen i bygda si, det blir ikke med mer enn to sanger, to sanger som blir fremført på en fin og ren måte, det finnes mye potensiale i henne og det kommer frem, publikum viser henne kjærlighet og det er gensidig.

Lissie ble første utenlandske artist/band på Hunsfest. Godt valg! Foto: Kim Robin Aas Reime

Det er noe Amerikansk i luften, den der følelsen man får om landet der det sies at alt er mulig og alle kan bli hva som helst, den Amerikanske drømmen. Lissie er en sånn artist som får deg til å drømme deg vekk, bli litt oppslukt av musikken og rytmene som runger fra høytalerne, tekstene og opptreden, ting går nesten i sakte film.

Hun sier litt ut i konserten at publikum skal få en "Gentle Song" og serverer "Everyhwere I Go", den der fantastiske sangen som man bare ender opp med å stoppe opp for å lytte til, rolige sanger har den tendensen, man blir fanget i øyeblikket av en vokalist som henne, det er så mye følelser, det betyr så mye, noe fremførelsen gjenspeiler.

Lissie gjør noe med publikum, hun får dem til å bli med på det som skjer, får dem til å føle seg trygge, til der de slipper seg løs og danser uten hemninger til musikken. Det er så mye selvtillit på scenen, en sånn leken dans i hva de er ment å gjøre, og de nyter stunden minst like mye som publikum. Som Lissie så godt selv sa på Norsk, "Takk".

Sondre Justad er å regne som helgardering denne festivalsommeren! Foto: Kim Robin Aas Reime

Spørsmålene man får når man skal prøve å introdusere en mann som Sondre Justad er, hvor i alle dager skal jeg begynne? For mannen er så mye mer enn bare en artist, han er en entertainer, han legger lista for alle andre med sin musikk og sine live opptredner.

To flagg svaier på taket til en byggning til høyre for scenen, publikum venter i spenning, personene med flaggene trekker seg tilbake så hovedpersonen selv kan tre frem for å starte sin opptreden, man forstår at det er en spesiell kveld i vente med en start som denne.

Hver sang har en hitfølelse over seg, det er bare noe ekstra med de catchy pop tonene, noe magisk, nærmest en galskap som setter inn og fanger alle som er tilstede. Man vet ikke helt hva som kommer til å skje. Justad forsvinner for så å dukke opp på en pop-up scene midt ute blant publikum. Den lille scenen skaper en veldig unik og spesiell konsertopplevelse, noe mange ikke har opplevd før. Bandet begynner å spille låta "Det e over" mens Justad klatrer opp i en stige som har blitt satt opp på den lille scenen. Publikum henger seg på og synger med for full hals under refrenget.

Den beste måten å ta seg fra pop-up scenen til hovedscenen, er å få hjelp av publikum til å crowdsurfe fra den ene til den andre, det blir veldig godt motatt, det er noe man husker godt etter konserten. Hele konserten er en spesiell opplevelse fra start til slutt. Det er så gjennomtenkt og inkluderende. Det er entertainment på høyeste nivå. Sondre Justad må bare oppleves.

Sånn skal et jubileum feires! Hunsfest er bare fantastisk! Foto: Kim Robin Aas Reime

Bandet som får avslutte 5 års jubileumet til Hunsfest er Raga Rockers. De startet livet som band helt tilbake i 1982, og nærmer seg dermed hele 40 år som band noe som er utrolig sterkt og ikke minst uhyre imponerende. De står i sterk kontrast til bandene og artistene som opptrådde før dem, men det er i sin kjente stil, Raga Rockers sin musikk er preget av monotoni, man blir dradd tilbake i tid, både på det visuelle og den tekniske utførelsen.

Man forventer litt at publikum skal ta av fra første stund når en headliner entrer scenen for å avslutte kvelden, men det lar vente litt på seg, det blir nesten litt sånn enten så er man med eller så er man ikke med. Det føles litt avventende ut fra det nøytrale publikums side, mens de som har fulgt, eller har ett forhold til bandet allerede, nøler ikke med å slippe seg løs i dans og vill jubel. En av sangene som stikker seg mer ut fra opptreden og som får respons fra publikum er "Noen å hate", det er jo en spesiell låt med et dypere og sterkere budskap.

Michael Krohn snakker til publikum, bringer ut en skål til alle de som har møtt opp, og er med på festen. Det at artistene tiltaler publikum drar liksom det hele mer igang. Publikum mykner og gir mer respons utover i konserten, hendene kommer opp og det blir god stemning på slutten av kvelden. Det er spesielt på sin egen måte å oppleve et band som Raga Rockers, man blir tatt tilbake i tid, det kjennes nesten ut som at man lever på 80 tallet for kvelden, selvom man nødvendigvis aldri har opplevd det så får man nesten en forståelse for hvordan det må ha vært.

Teppet lukkes og kvelden er over, Hunsfest 2019 har skapt minner og opplevelser for livet.