Dag to av Karmøygeddon Metal Festival 2019 hadde heller ikke mye vår over seg. Når snøfillene pisker utenfor hotellet mens frokosten inntas, så vurderer en sterkt superundertøy. Heldigvis var formen bra, første dagen hadde fart pent med oss, og da tåler vi litt nordvest kuling og snø.

KampfarFoto: Svein Frydnes

Flott start på dagen

Vi var tidlig i gang, for vi ønsket å få med oss oppstartsbandet Sundrowned. Dessverre bommet vi litt på busstidene, så vi fikk bare med oss halve konserten. Men det var til gjengjeld veldig bra. Atmosfærisk og melodiøst. Jeg kjenner ikke mye til bandet, men har forstått at det i utgangspunktet er et soloprosjekt til Jone Amundsen Piscopo fra Haugesund. En god figur som fredagens åpningsband gjorde de. Heldigvis var de også tilgodesett med bra lyd.

Galar var et band jeg var spent på. Hadde ikke hørt dem live før, kun på plate. Men de skuffet absolutt ikke. Denne konserten ble et tidlig høydepunkt. Keyboardet hadde de plassert pent på playback, men ellers var det et absolutt vitalt band. Energisk og variert i sin fremførelse av black/folk-metal. Vekslingene mellom clean og scream vokal fungerte veldig bra. Lyden var strålende og bandet fikk med seg publikum. Flott stemning. Galar imponerte!

Tor Atle Andersen i Communic.Foto: Svein Frydnes

Som mandalitt hadde jeg naturligvis store forhåpninger til neste band på Scandic scene, nemlig Communic. Nå trenger en absolutt ikke være lokalpatriot for å glede seg over Communic. De har en internasjonal kvalitet over seg, og burde kanskje vært tilgodesett med plass på den store scenen. Men Communic lar seg ikke affisere av det, de har spilt på scener av alle størrelser, og har kun ett mål: Levere en killer-konsert. Og det gjorde de. Fra åpningssporet Communication Sublime fra plata Conspiracy In Mind, via et par låter fra deres siste skive Where Echoes Gather, til avslutningslåta Flood River Blood. Communic er en powertrio, uten noe fiksfakserier med playback. De er utrolig tighte og samspilte. Tor Atle på trommer var i toppslag, Oddleif sang og spilte utrolig bra, og Erik på bass holder det hele sammen, sammen med Tor Atle på trommer. Fet konsert!
Ny plate er for øvrig i støpeskjeen, det er bare å glede seg til nye kremlåter. Galar var veldig bra, Communic enda et hakk opp. Utrolig bra start på fredagen!

Tøffe svensker og teatralske nordmenn

Holter var første band ut på hovedscenen. De leverte en ok konsert. Låtvalget var i hovedsak fra Vlad The Impaler. Bra trommis og en opplagt Trond Holter på gitar. Har alltid hatt sans for Nils K. Rue når han synger i Pagan’s Mind. Her synes jeg ikke han traff helt. Til gjengjeld traff hans medvokalist, Eva Iselinn Erichsen perfekt. Vanvittig bra stemme, og den passet suverent inn i dette oppsettet. Hun må absolutt fortsette sin ferd som metalvokalist. Totalt sett en konsert midt på treet av Holter, men med et stort pluss for Eva Iselinn.

Under en slik festival, hvor bandene nesten spiller opp på hverandre, er det naturlig at en ikke får med seg alt. Slagmaur måtte derfor klare seg uten min deltagelse (bortsett fra at jeg fikk knipset noen bilder). Jeg registrerte dog kreativt bruk av kostymer, og mye playback.
Så var det tid for å sørge for å holde blodsukkeret under kontroll. Mat blir på en måte proritet 6, 7 eller 8 på en slik festival. Først og fremst er det musikk som gjelder. Og innimellom skal jo også tørsten slukkes. Men mat må man altså ha.

Tribulation.Foto: Svein Frydnes

Etter litt vomfyll på gatekjøkkenet, var vi igjen klar for mer musikk. Svenske Tribulation stod klar på scenen, og det ble en ny opptur.
Dette var tøft. Skikkelig heavy metal. Bra lyd og ikke minst bra vokal. Kjempestemning blant publikum og bra sceneshow. Energisk «kvinnelig» gitarist – som jeg var overbevist om var kvinne, helt til noen fortalte meg at «hun» het Jonathan Hultén… Så feil kan en ta når en ikke er nøye nok med hjemmeleksa. Teatralsk var det, og ytterst publikumsvennlig. Johannes Andresson (vokal/bass) og Oscar Leander (trommer) kjørte en råstilig bass/drum-solo. Digg.

Vader er blant Polens fremste eksportvare innen metal, sammen med Behemoth og Decapitated. Fredagen presenterte det et set med låter som strakk seg fra Black to the Blind (1997) til 2017-utgivelsen Dark Age. Det var ikke fullt foran scenen, men de som hadde møtt fram fikk en oppvisning i aggressiv heavy metal. Masse power og rå kraft, og en utrolig heftig trommis. Tøft var det, og de polske metalheltene viste å oppføre seg/posere på scenen. Litt lite dynamikk, det ble mye det samme, men bra konsert.

Kampfar vet å skape stemning. Konserten deres åpner med to ungdommer som stiller seg opp med hver sin fakkel, stirrende utrykksløst foran seg. Kampfar kommer på, og det er et proft band som starter med Vettekult fra 2008-skiva Heimgang. Deretter durer de i vei med sin massive black metal. Et par låter fra den nye skiva deres, Ofidians Manifest, utover det en reise gjennom hele katalogen deres. Det er tøft, det er teatralsk. Kampfar kjører et proft sceneshow og vokalist Dolk er den fødte frontmann. Men også resten av bandet yter godt. Trommis Ask kjører hardt på doble basstrommer. Litt monotont, veldig massivt. Bassist Jon shower og poserer, og det hele er vanvittig publikumsvennlig. Mot slutten kommer fakkeljonglørene tilbake og bidrar til en helhet som bringer konserten med Kampfar helt opp blant dagens beste.

Jeg er dessverre ikke noen stor tilhenger av Frog Leap, og Leo & Co blir derfor ofret for inntak av litt fast føde. Imidlertid registrerer jeg at YouTube-stjerna har et stort og hengivent publikum. Som sagt så treffer det ikke meg, men ære være Leo for det han har fått til.
Av en eller annen grunn klarer jeg i samme slengen å misse Deception, som på kort varsel steppet inn for Attic, som måtte avlyse. Heldigvis fikk andre med seg konserten, og har skrevet utfyllende om konserten deres (sjekk Heavy Metal.no sin anmeldelse av dag 2)

Flott avslutning

Dani Filth i Cradle of Filth.Foto: Svein Frydnes

Cradle of Filth har imidlertid sin sjarm. Jeg reagerer bestandig med et smil når jeg hører skrikene til Dani Filth, de er så spesielle. Men totalpakka er tøff. Og bandet har en stor fanskare, for nå er teltet fullt, og for mange er nok dette, om ikke festivalens, så i hvert fall kveldens høydepunkt. Cradle of Filth skuffer da heller ikke. De spiller bra, og det er kjempestemning i salen. Cradle of Filth har da også masse teatralsk i seg, og er veldig publikumsvennlig. Skrikene til Dani kan bli litt slitsomme i lengden, men koringen til Lindsay Schoolcraft fyller godt ut. Lyden er bra, og det er bare å konkludere med at Cradle of Filth ikke skuffer sitt publikum.

Kveldens, for meg, siste band, er finske Wintersun. Det er 15 år siden de gav ut sitt selvtitulerte debutalbum, og feiret det med å spille albumet i sin helhet. Wintersun består av en gjeng utrolig dyktige musikere, med grunnlegger Jari Mäenpää som dyktig frontfigur og kraftfull vokalist. Musikken er strålende og publikumsutstrålingen likeså. Litt kjedelig synes jeg det blir i lengden, men det kan like gjerne være over elleve timer med konserter som begynner å tære på kroppen og hodet. En bra konsert av Wintersun var det uansett.

Fredagen sett under ett var veldig bra. Flere topp konserter, ingen dårlige og et par midt på treet. En god andredag på Karmøygeddon Metal Festival!
Og da er det på tide å sette kursen mot hotellet og en velfortjent natts søvn. Det er mye som skal oppleves også lørdagen.