Endelig var det tid for vårens vakreste eventyr – Karmøygeddon i idylliske Kopervik.
Oppstarten for årets festival var særdeles brokete, med en del problemer som festivalledelsen måtte løse; hotellbåten M/S Sandnes, hvor mange mennesker hadde booket rom falt ut i siste øyeblikk, og rett før festivalstart ble det streik i SAS. Alle problemer ble imidlertid løst av en hardt arbeidende festivalledelse, i godt samarbeid med bandene og øvrige aktører. Kun et band valgte å avlyse. Fantastisk!

Mors SubitaFoto: Svein Frydnes

Lokal start

Som vanlig dro vi et lite følge fra Mandal, denne gang i en sur vind som ikke innbød til t-shirt og shorts. Så vi kledde oss etter forholdene og dro i vesterveg. Såpass tidlig at vi skulle rekke første band på årets Karmøygeddon, det lokale trashbandet Shakma.
Vel framme på festivalen, etter en trygg tur oppover kysten og innsjekk/forberedelser på hotellet, var vi klare for litt trash av det lokale slaget. Shakma overbeviste dessverre ikke helt. Samtidig er det ikke det enkleste å skulle åpne en festival, med et sultent metal-publikum. Helt ok jobb av Shakma.

Fra Tyskland i bil

Mors Subita fra Finland knyttet det seg større forventninger til. Det var første gang de spilte i Norge. Ikke et band jeg kjente nevneverdig til, men de overrasket positivt. Heftig trash med aggressiv vokal og flott publikumskontakt. Bra konsert!
Publikumssjarmen som Mors Subita innehadde var heller mangelvare på neste band, polske Hate. Men med sin liksminke og aggressive musikk, var det ikke meningen å koseprate med publikum. Mer melodiøst enn forrige band, og med et vanvittig driv i sin svarte død-metal. Det er dessverre lite variasjon i musikken deres, til tross for det melodiøse. Etter min mening er trommene mikset for langt fram i lydbildet. En konsert på det jevne.

Iron SaviorFoto: Svein Frydnes

Iron Savior hadde bestemt seg for at de skulle spille på Karmøygeddon, flystreik eller ikke. Så de satte seg like godt i bilen og kjørte hele veien fra Tyskland til Karmøy. Og takk for det! Iron Savior leverte en utrolig bra konsert. De leverte et set med tøff, melodiøs power metal. Det er mye Accept i det de spiller, og det er ikke negativt. Tydeligvis er det mange som har gledet seg til Iron Savior, for nå er plassen foran scenen full av folk. Og de liker det de hører. Gitarist og vokalist Piet Sielck har masse sjarm, og drar med seg publikum på allsang: Heavy Metal Never Dies! Når de så avslutter med Judas Priests Breaking The Law, fremført med kjærlighet, er kveldens høydepunkt nådd.

Torsdagen på Karmøygeddon Metal Festival, er en dag for gjensyn. Det er trivelig å gå rundt og hilse på folk en gjerne ikke har sett på et år. Det ligger en forventning i lufta, tre dager med herlig metal-musikk ligger foran oss og det bare blide fjes å se. Alt på torsdagen foregår Ovenpaa, og bandene står på den lille scenen, Scandic Scene. Det er trangt, uten at det blir knuffing av den grunn. Folk er her for å kose seg med god musikk sammen med trivelige folk.

One Last Ride

Jeg hadde på forhånd store forventninger til finske Shade Empire. Og de starter bra. Men i lengden ble det noe kjedelig. Muligens på grunn av utstrakt bruk av playback. De klarer i hvert fall ikke helt å engasjere meg, til tross for bra riffs og energisk trommis.
Da fenger svenske Enforcer bedre. De har bra trøkk, og det er god stemning blant publikum. Under Take Me Out, of This Nightmare runger allsangen. Publikumssjarmen er på plass. En positiv overraskelse. Bedre vokal enn på plate, synes jeg.

Mr. Damage og Chrome Division avsluttet torsdagen med sin hardtslående rock n' roll.Foto: Svein Frydnes

Kvelden ble avsluttet med gode, gamle Chrome Division. Bandet som i sin tid ble startet av Shagrath som et sideprosjekt til Dimmu Borgir, er nå ute på sin avslutningsturné, One Last Ride. Musikkstilen er ganske så annerledes enn Dimmu Borgirs, og med en vokalist som Eddie Guz (fra The Carburetors) vet vi hva vi får – True rock n’ roll. Det skal gå fort, det er rått og det er bredbent. Av denne musikkstilen foretrekker jeg nok The Carburetors, men masse spilleglede viste gjengen og publikum får de med seg. En helt grei avslutning på kvelden.

Torsdagen oppsummert; Mye bra, noe mindre bra, men alt i alt en bra start på festivalen. Forretten skal nippes til, det er ikke den som skal gi en metthetsfølelsen, men heller gi en lyst på mer. Og slik sett fungerte første dag av festivalen veldig bra.