Hermans Verk har en historie som strekker seg 30 år tilbake i tid. Da ble et band formet på Leikanger. Den gangen het de Flying Submarine og besto av Dan Vetle Glans Urdahl på vokal, Ingvar Lønne på gitar, Bjørn Fardal på bass, Tor Husabø på tangenter og Eivind Røysum på slagverk. Bandet ble oppløst, men spesielt Glans Urdahl har i mellomtiden ført et nokså aktivt musikerliv. Da bandmedlemmene ble gjenforent i fjor (2018) på Påskerock, var ikke veien lang til å spille både gammel og ny musikk sammen igjen. Det var her sangen “Der Hjertet Mitt Er”, som skaffet bandet platekontrakt, ble til. Den er Dan Vetle Glans Urdahls hyllest “til kreativiteten, bandet og den innholdsrike ungdomstiden på Leikanger”. Nå har de både nytt navn og en ny gitarist ved navn Ove Nes med på laget. Hermans Verk skal gjenta suksessen med å spille på Påskerock i år også, hvor de gleder seg til å spille flere nye sanger.
Sangen begynner med stødige hjerteslag og en lav cynth som forsiktig drar oss inn, før resten av bandet blir med. De behagelige rytmene og melodiene passer perfekt sammen med den røffe, men samtidig fine og vare, stemmen til Urdahl, noe som gjør at vi bare vil høre videre. Videre varierer sangen mellom alt fra forsiktig vokal akkompagnert av nedstrippa band hvor kun piano, gitar eller begge er tydelig, til at vokalen og alle instrumentene gir på av full kraft, med koring i bakgrunnen. Det siste vi hører er de samme hjerteslagene som på begynnelsen.
Teksten er en ærlig og sår måte å fremheve viktigheten ved å minnes gode dager og hvor en kommer fra. Det er ikke vanskelig å tenke seg at disse ordene har blitt skrevet som et resultat av en lykkelig og nostalgisk gjenforening mellom venner. De enkle språklige bildene blandet med det sterke budskapet gir teksten som en helhet et inntrykk som setter seg og får en til å virkelig lytte og tenke over det han har å si.
Dynamikken og kraften, samt blandingen av det følsomme og tøffe i både musikken, vokalen og teksten gjør at det etter vår mening er mest beskrivende å plassere sangen innenfor kategorien “koselig rock”. Hjerteslagene på begynnelsen og slutten rammer inn sangen perfekt og er en fin parallell til tittelen og teksten. Personlig liker vi det vi hører, og vi gleder oss til å høre mer fra Hermans Verk.
Hør den her:
