Torsdag regnes definitivt ikke som den ultimate utedagen i Haugesund. Torsdag 07. februar bydde i tillegg på det typiske vestlandske været med regn i luften og kalde vindkast. Det som skulle på Flytten denne kvelden fikk imidlertid de mest kresne rockfansene ut av sine varme hjem. Flytten fikk nemlig besøk av to veldig kjekke trondheims-band: de selverklærte kongene av stonerpunk Bokassa, og «et av landets aller beste rockeband både på scene og plate» ifølge Dagbladet, nemlig Spidergawd.

I løpet av fem år har Spidergawd ikke bare klart å levere fem selvtitulert fullengdere, men samtidig skaffet seg en betydelig publikumbase med sin fengslende blanding av blues, hardrock og boogie. Selv om dette utvilsomt er imponerende er dette ikke akkurat rart. Her snakker man om erfarne musikere med forbindelser med blant annet Motorpsycho, God Seed og Orango. Avgangen av den originale bassisten Bent Sæther dempet ikke prosjektets fremdrift. Sæther ble erstattet av Hallvard Gaardløs fra Orango og prosjektet utga sitt femte album «Spidergawd V» etterfulgt av en massiv turne i blant annet Tyskland, Danmark, Nederland og Østerrike. Norge ble heller ikke forbigått med konserter blant annet i Trondheim, Stavanger, Kristansand, hovedstaden og Haugesund. På mesteparten av Spidergawds «norske» opptredener fikk Bokassa æren å åpne kvelden.

Bokassa stod for en verdig og eksplosiv åpning av kvelden. Foto: Irmina Lunnøy

Selv om Bokassa ble stiftet for fire år siden har de allerede klart å lage mye røre i hardrock-universet. Deres skive «Divide & Conquer» fikk en veldig varm mottakelse, noe som toppet seg da engelsk Metal Hammer utnevnte den til et av de beste debutalbum i 2018. Samtidig fikk trioen skryt av selveste Lars Urlich. Når man legger til en omfattende live-virksomhet i Norge, Sverige og UK er en ting sikkert, 2018 var et vellykket år for Bokassa. Fansen har enda mer å glede seg til siden trønderne skal slippe ut neste plate mot slutten av 2019.

Den velfortjente berømmelsen går tydeligvis foran Bokassa, siden Flytten var så å si tettpakket med folk allerede en god stund før bandet kom inn på scenen. Publikum besto hovedsakelig av høyskoleungdom med et beskjedent innslag av erfarne rockere. Man kunne ane at det lå en stor dose av entusiasme i luften, noe som varslet en spenstig konsert. Til og med uten bandet vekket scenen interesse takket være trommesettet som sto helt framme. Snart ble denne plassen tatt av Olav Dowkes. Gitaristen Jørn Kaarstad stilte seg til høyre for trommene, mens bassisten Bård Linga fylte tomrom på venstre siden. Så gikk bandet til angrep med kveldens første låt «Last Night (Was a Real Massacre)» etterfulgt av «You Bring Party, I Bring Gasoline» fra «Make Music Great Again». Disse to dynamiske, tunge, brokete sangene med tydelige elementer av punk, hardcore og stoner fikk atmosfæren i lokalet fra 0 til 100 på kort tid. I tillegg til tydelig scenenærvær og gode musikalske ferdigheter virket trioen usedvanlig samspilt. Dette kunne i utgangspunktet være nokså vrient, siden alle utfolder seg på vokalen i dette bandet. Etter en eksplosiv åpning tenkte Bokassa overhodet ikke på å roe seg. I stedet presenterte de en ny singel «Only the Gob Can Judge Me». Materialet i settet omfattet hele Bokassas diskografi med blant annet «No Controll», «Crocsodile Dundee» og «Walker Texas Danger», låten med småfengende distinkte riff og masse villhet. Trønderne måtte også «vise frem» en annen ny singel «Hellbilly Handfishin’». Til og med mot slutten av konserten oste bandet av energi og klarte å skape trøkk ikke bare på scene, men over hele lokalet. Jeg er rett og slett imponert!

Spidergawd leverte i særklasse på Flytten denne kvelden! Foto: Irmina Lunnøy

Etter et fyrverkeri av en velkomst var det til for litt mer «voksne», mer avveide krefter. I løpet av pausen vokste trommesettet midt på scenen ytterligere. Denne gangen ble plassen bak trommene tatt av tidligere trommis i Motorpsycho Kenneth Kapstad. Den høyre siden av scenen ble tatt av barytonsaksofonisten Rolf Martin Snustad, mens kvartettens nye bassist Hallvard Gaardløs nøyde seg med venstre siden. På en opphøyning bakerst på scenen lurte Per Borten sammen med en live-gitarist. De fleste av oss er nok mest vant med å se frontmannen framme på scenen. Forståelig nok lurte jeg derfor hvordan det skulle funke denne kvelden. Det viste seg nokså kjapt at det ikke var noe å være bekymret for. Spidergawd kan trygt kalles et av Norges beste liveband. Lydkvaliteten var helt utrolig, nærmest perfekt. Dette framhevet selvfølgelig musikernes kjente, usedvanlig gode ferdigheter. Til tross for musikalsk perfeksjonisme klarte hele bandet, til og med den bortgjemte Borten, å skapet et sterkt bånd med publikum, som ikke bare sugde til seg musikken men også applauderte ivrig mellom sangene. Fansen hadde virkelig masse å være glad for siden kvartetten stelte i stand en solid setliste på rundt seksten låter.

Konserten ble åpnet med «Knights of TGR» fra det siste albumet, en underlig blanding av syttitalls rock og NWOBH. Så smelte de til med enda en låt fra «Spidergawd V», den fengende «Ritual Supernatural» til stor begeistring av publikum. Det var selvsagt tid for en reise tilbake i tid med blant annet med den spenstige, 70-talls inspirerte «Sanctuary», «Get Physical» fra den andre skiven og «No Man’s Land» fra «treeren» litt senere i løpet av konserten. Det fjerde albumet var godt representert med blant annet den dramatiske «LouCille», «What Have You Become», «Inevitable» en gyngende, mørkere proggete låt samt den spenstige «Heaven Comes Tomorrow». Dette falt selvsagt i smak hos fansen. Med en rykende fersk skive var bandet nesten pålagt å presentere flere låter. Etter hvert fikk vi høre «Whirwind Rodeo» med sin fengende saksofonlinje, «Avatar» og «Do I Need a Doctor?». Ut ifra den helhjertede reaksjonen til fansen falt alt i smak. Avslutningen av konserten med «Is This Love?» og den kraftfulle «All And Everything» var nærmest episk.

Spidergawd satte utvilsomt listen veldig høyt denne kvelden. Sannsynligvis var det en av de beste opptredener i Haugesund til nå i 2019.