Slegest varmet ærbødig opp for Einherjer på Flytten Pub i Haugesund. Foto: Irmina Lunnøy

Gjennom over tjue år har Einherjer klart å etablere seg som et av de mest kjente metalband ikke bare i Norge, men over hele verden takket være sin særegne blanding av ekstremmetal med norrøne motiver og hardrock. I år gav kvartetten ut et nytt, sterkt album «Norrøne spor». Som det ofte skjer førte albumet til en Norges turne, med det klingende navnet: «Norrøne tour» med stoppesteder i Stavanger, Haugesund, Bergen og til slutt Oslo. Jeg følte meg veldig heldig at jeg skulle få med meg Haugesund konserten, siden det er en kjensgjerning at band ofte presterer best på hjemmebane.

Med sin opprinnelse i Systrond i Sogn og Fjordane var kveldens oppvarmingsband langt hjemmefra. Siden jeg har sett Slegest flere ganger før, siste gang på årets Karmøygeddon, viste jeg likevel at dette energiske bandet skulle klare å få liv i publikum på rekordtid. Slegest har utgitt sin tredje fullengder «Introvert» i år. Norrøne Tour, da sogningene slo kreftene sammen med Einherjer, var for Slegest bare en etappe av en større Europa turne.

Med så populære band på programmet var det ingen overraskelse at Flytten Pub, Haugalandets vanlige åsted for metalkonserter, var rimelig tettpakket allerede en god stund før første bandet skulle på scenen. Dette skjedde rundt klokken halv ti da Slegest dukket opp innhyllet i kraftig baklys og dundret til med den blytunge «Som i eit endelikt» fra deres forrige album «Vidsyn». Publikum betraktet bandet fra et par meters avstand til å begynne med, men tung rock and roll med norrøne vibber fikk alle til å trenge seg sammen foran barrikadene allerede etter de første riffene og festlighetene begynte. De som ventet på låtene fra den nyeste skiven måtte vente en stund siden bandet sannsynligvis ville ha publikum godt oppvarmet før presentasjonen av det aller nyeste materialet. Så kom «Wolf» og «Komfortabelt nommen midtvekes» fra den forrige skiven.
I tillegg sørget medlemmene i bandet for massevis av trøkk på scenen. Ese bidro som vanlig med sinte grimaser og mye karisma. Bassisten Hövard fikk ansvar for barrikadestorming og intrikate positurer. Sør var kanskje i skyggen av de to første mens han sørget for stødige leadgitar riff.

Så var det endelig tid for «Blodets varme gjennom meg», en tung, rytmisk, småcatchy åpningslåt fra den nyeste fullengderen. Da var allerede stemning i salen på topp med en stor del av publikummerene «klistret fast» til barrikadene og en del hårslenging. For å ikke hive folk helt inn det ukjente kom kveldens neste låt den tunge, småhypnotiske «I slike stunder» fra den første fullengderen. De neste to låtene «Undergangens tankesmed» og «Maler lys i mørketid» kom fra det siste albumet og var samtidig de siste låtene fra «Introvent» som Slegest bestemte å presentere til publikum i kveld. Resten av låtene på konserten stammet fra tidlige album og EPer helt tilbake til den selvtittulerte debut-EPen.
Selv om jeg er litt skuffet over at kvartetten ikke spilte flere låter fra den veldig gode siste skiven, må jeg innrømme at setlisten funket godt. Som vanlig var musikken godt gjennomført, noe som sammen med stor innlevelse fra bandet bidro til en meget vellykket konsert. Godt jobbet.

Publikum presset seg mot barrikadene fra første låt når Einherjer kjørte i gang. Foto: Irmina Lunnøy

Etter en kortere pause kunne kveldens attraksjon innta scenen til taktene av «Fremmad», introen til albumet «Av Oss, For Oss», oppmuntret med helhjertet applaus fra publikum. Einherjer hadde tilsynelatende samme taktikk som deres kolleger fra Sogn og Fjordane: først eksponere publikum for de gamle og kjente låtene for så å hogge til med noe nytt. Sannsynligvis var det derfor den mørke, drivfulle «Hammer i kors» ble etterfulgt av «Hedensk oppstandelse» med sine distinkte, «norrøne» riff.

Publikum trengte likevel ingen oppvarming. De på første rad hang allerede over barrikadene. Det var ikke akkurat mindre liv på scenen. Den karismatiske frontmannen Frode Glesnes sendte blodtørstige grimaser mot publikum og tilsnakket dem med jevne mellomrom. Gitaristene Ole Sønstabø og Aksel Herløe ga masse krutt på gitarene. I det kraftige baklyset klarte jeg ikke å se Gerhard Storesund, men ut fra julingen trommene fikk, latet han seg heller ikke. Det var masse spenning og energi i luften, noe som hisset opp fansen enda mer.

Den første låten fra «Norrøne spor» var den dunkle, «Fra konge te narr». Den ble tatt veldig godt i mot av fansen. Etter «Berserkergang» fra den klassiske «Blot» smalt bandet til med enda en ny låt, den fengslende «Kill the Flame». Så var det igjen tid for eldre sanger «Hammar Haus» og «Nidstong» for så å gi plass til den fengende, langsommere men dramatiske «Mine våpen mine ord». Kvartetten spilte enda en sang fra den nyeste skiven, den første singelen, «Spre Vingene». Ellers fikk man gleden av å høre de gode gamle låtene «Nord og Ner», «Dragons of the North», «Far Far North» og selvfølgelig den mektige «Ironbound».

Uansett om låtene var gamle eller nye ble de mottatt like ivrig av fansen og man kan trygt si at det kokte på Flytten denne kvelden. Lyden i regi av bandets egen «Flytten-vante» lydmann var nærmest perfekt. Bandet, som bemerket tidligere, oste av kraft og overbevisning. Utvalg av sangene til settet fungerte også veldig godt. Konserten var med andre ord usedvanlig bra gjennomført. For å oppsummere, det var en ren maktdemonstrasjon av haugalendingene.