Halvdan Sivertsen og den Kongelige Norske Marines Musikkorps på Bakkenteigen kulturhus. Foto: privat/mobil
Når de fleste i den yngre generasjon hører navnet Halvdan Sivertsen, har de det med å tenke at han er en gammel mann som sitter på en stol med gitaren sin og synger sine melankolske viser om Nord-Norge, men han er så mye mer enn det. Nei, han er ikke førti år lenger, men utifra hvordan han beveger og ter seg på scenen skulle man ikke trodd det. Han spretter rundt, gestikulerer, lager grimaser og gjør seg til, mens han forteller den ene vitsen etter den andre. Mange av vitsene er riktignok de samme som han har brukt siden han først ble kjent, men hver gang er det også nytt og aktuelt materiale, som selv hans største fans aldri har hørt før. Og på samme måte gir han oss en god blanding av gammelt og relativt nytt, begge kategorier fylt med både alvorlige, koselige, morsomme og helsprø viser.
Da vi kom til Bakkenteigen kulturhus denne kvelden hadde visst musikken for en gangs skyld rukket å starte før vi var på plass. I foajéen utenfor salen sto nemlig Nordnorsk Svisketrio og underholdt publikum med sanger på nordnorsk, enten originalen var nordnorsk eller ikke. Den siste sangen deres holdt fremdeles på da dørene åpnet, så vi og resten av publikum fikk gå akkompagnert inn dørene.
Showet begynte med at Kongelige Norske Marines Musikkorps virkelig viste hva de kunne, så spankulerte Sivertsen ut på scenen og tok sin plass foran dem før han sørget for at de fikk den anerkjennelsen de fortjente. Deretter satte det i gang for alvor, og de nye arrangementene av alle Sivertsens kjente og kjære sanger var virkelig noe helt spesielt. Det var fortsatt noen sanger visesangeren og gitaren tok på egen hånd, men det aller meste var uten gitar og med korps. Spesielt hans to vakreste sanger, “Sommerfuggel i Vinterland” og “Kjærlighetsvisa”, ble om mulig enda vakrere med kraften fra det fantastiske ensemblet i ryggen. En annen sang som også denne gangen fikk litt spesielt med oppmerksomhet var “10 000 tommeltotta”. Rett og slett fordi den for en gangs skyld, ifølge Sivertsen selv, ble spilt som den originalt ble laget. Og publikummet var som vanlig med på alt. De lo til og med av vitser som var gamle for tjue år sida. Ikke for det, vi ler av dem vi også, men mest fordi Sivertsen selv ser så fornøyd ut mens han leverer dem, med fakter og glimt i øyet.
Å gå på konserter med Halvdan Sivertsen er aldri noe vi angrer på. Han kommer riktignok ikke med noen ny musikk lenger, og han bruker mange av de samme vitsene og kommentarene han har brukt i løpet av hele sin karriere, men det er ikke poenget. Poenget er hvordan han leverer dem, og det faktum at han klarer å være både høytidelig, politisk og humoristisk i en eneste salig, fantastisk blanding som man aldri blir lei av. Han må rett og slett sies å være den kuleste legenden som fins.
