Helgen, den 7.-9. juli blir det igjen arrangert et ”Eldorado” for rockefans på Øyesletta i Kvinesdal. Etter fjorårets suksess er det ikke noe som står i veien for en ny runde med god stemning og dyktige musikere. Matserveringen består av lokale delikatesser som virkelig setter fart på smaksløkene. Campen er oppgradert fra tidligere år og festivaldeltagerne har gitt uttrykk for å generelt være mer fornøyd med fasilitetene denne gangen. Selv om værgudene ikke kan bli helt enige, er rock og metalfolkets humør upåklagelig. Festivalens deltagere virker som en stor kameratflokk, og det vanker alltid et smil eller en klem. Årets Musikere har litt av hvert for alle i kofferten sin, og alt ligger til rette for en minnerik og fengende festivalopplevelse.
Vokalist og eneste orginalmedlem av gruppen, Doro Pesch, Flørter vilt med sitt publikum. Folk begynner å strømme til og de tyske artistene klarer å skape ekte 80-talls rockestemning.Foto: Egil Jostein Ueland
Jeg ankommer konsertområdet på fredag formiddag. Skyene henger tungt over dalen. Scenen er i ferd med å klargjøres for første band. Når Convincing Clearity Sparker i gang festivalen, har de findressen på, og når røykkanonene smeller av, er det ingen tvil om at jeg igjen befinner meg på festival. Stavangergutta gjør en god konsert, til tross for regn og lite publikum.
Neste konsert er inne i teltet på Lemmy stage. Kjente Rainbow slagere, framført av tributebandet Blackbow, løfter stemninga, og den sterke vokalen begynner så smått å trekke folk inn i teltet.
Senere på dagen, entrer Oslogutta Circus Maximus scenen, og jeg blir imponert over den progressive sounden. Plekter blir kastet fra scenen og antallet tilhørere øker stadig. De sier selv at det er 10 år siden sist de gjestet festivalen.
Etter hvert er det klart for Doro Pesch`s Warlock. Folk begynner å strømme til og de tyske artistene klarer å skape ekte 80-talls rockestemning. Vokalist og eneste orginalmedlem av gruppen, Doro Pesch, Flørter vilt med sitt publikum. Gitaristen spiller så heftig at han snubler bakover inn i monitoren. Her går det vilt for seg! Bandet avslutter med Breaking the law En velkjent Judas Priest låt.
Så følger et høydepunkt på Main stage. Et av Norges beste liveband, Seigmen, står på scenen for første gang på Norway Rock. Jeg blir ei tenåringsjente igjen og blir ledet inn i en 90-talls nostalgi tripp. Sanger som Metropolis, Døderlein og selfølgelig Hjernen er alene, fyller luften. Seigmen framfører de velkjente hitene med den samme energien og tilstedeværelsen som da jeg først så dem på 90 tallet. De imponerer og leverer fra seg et solid stykke arbeid.
Kveldens Headliner er Puddelrock veteranene Europe. Regnet skyller ned, men det stopper allikevel ikke fansen, som har en fin musikkopplevelse. Setlisten består av kjente slagere som Rock The Night, Carrie og den udødelige Final Countdown. Og når sistnevnte sang ljomer i natten kan allsangen så vidt høres gjennom regnet.
Andre band som står på fredagsmenyen er: Fight The Fight, Cutta, El Cuero, Sahg, Chris Holmes og Heatseekers. Alle artistene ga de frammøtte gode musikkopplevelser.
På Lørdagen er været bedre, og det ligger an til å bli en litt mer komfortabel festivaldag i Kvinesdal. På Lemmy Stage er det duket for skikkelig vorspiel når gutta i Metalworx inntar scenen. I kostyme, med parykk og det hele, framfører Kristiansandsbandet rockehiter med erfarenhet og glimt i øyet. De leverer fra seg et energisk og underholdende sceneshow. Jeg er overrasket og fornøyd over å se at det er betydelig flere som har klart å karre seg ut av soveposen denne dagen og som er ”fit for fight”. En ny dag med store musikkøyeblikk står for døren. En dusj av konfetti skyller over rockefansen.
I løpet av lørdags programmet, opplever jeg mange og fine øyeblikk. Jeg mister meg i gitarsoloer og har vondt for å sitte stille. Stort sett alt jeg hører på lyder bra og er gjennomført med dyktige musikere. Mindtech fra Oslo overrasker positivt både stemmemessig og musikalsk. Videre byr Fandens Oldemor på en gavepakke av seriøse tekster i moll med litt av den velkjente ”Luxus-sounden” som krydder. Bandet deler nemlig vokalist med Luxus Leverpostei.
Det sveitsiske hardrock bandet, Krokus, har rocket siden 70- tallet og er i Norge for første gang med originalbesetningen. Skal si gamlegutta leverer! Folk er i form og nå begynner det å bli veldig mange frammøtte. Bandet har god kontakt med sine fans og rockeelskere i alle aldre er fornøyde.
På et tidspunkt må jeg ta en liten rast, og forlater scenene noen minutter. Når jeg kommer tilbake, er det full fest i teltet. I fokus står Luxus Leverpostei og folk har det skikkelig gøy! Noen danser på bordet og allsangen runger over sletta. Kvinesdals egne helter trekker masse folk, og når de avslutter med Plastisk Kirurgi, kan heller ikke jeg la være å synge med.
I kveldingen er Kvelertak et av innslagene på Main stage. Stavangergutta har en spennende musikalsk fremtreden, med ”norrøne” gitarriff som er lett gjenkjennelige i musikkvrimmelen.
På Lemmy Stage er neste band ut det dynamiske og vitale Audrey Horne. Bergenserne holder et forrykende show og imponerer stort gang på gang. Vokalist samt gitarister integrerer seg likså godt midt i blant det festglade publikum og fortsetter deler av konserten oppå bordene! Publikumskontakten er magisk og festivalgjengere blir igjen ledet ut i allsang.
Den siste konserten på hovedscenen er det svenske In Flames som står for. Headlineren kan skilte med å ha festivalens feteste lysshow og den største skaren av festivaldeltagere i år. Prestasjonen er solid og ok, men musikerne virker litt forfrosne og takker ofte tilhørerne for at de stilte opp i den kalde natta.
Andre grupper som spiller på lørdagen er Sublime Eyes, Masterplan, Pagans Mind, Humbucker og Powerslaves. Alle artistene blir opplevet som dyktige, og Powerslave avslutter festivalen med sin solide blanding av Iron Maiden slagere.
Av alle de flotte rockebandene jeg er så heldig å få oppleve, er det mystiske Seigmen som i mine øyne trekker det lengste strået. De gir en knallsolid fremførelse i kjent stil. Som om ingen år var gått siden sist jeg fikk oppleve dem. Audrey Horne imponerer meg i stor grad med sin intense opptreden. og gruppa Kvelertak gir meg en stilig musikkopplevelse med sine spesielle riff.
Norway Rock 2017 er spekket med godbiter for enhver rocker. Årets Line-up dekker over flere tiår og har overrasket, imponert, gledet og forført undertegnede og sikkert mange med meg. Arrangørene har virkelig stått på for å skape komfort og trivsel. Det er merkbart kortere køer på servering og fasiliteter. Om dette skyldtes mer frivillig bemanning eller litt mindre folk, er jeg ikke sikker på, selv om det ser ut som det er en rimelig stor flokk som gjester konsertarenaen lørdag kveld/natt. Jeg vil på alle måter klassifisere festivalen som et vellykket arrangement, der alle parter er godt fornøyde med helgens innhold.