Vakre toner på Buen, 26.10.2018

Vamp @ Buen kulturhus, Mandal, 26.10.2018 -  Photo: Svein Frydnes

Vamps varme toner gjør godt når høsten har satt inn for fullt. Foto: Svein Frydnes

En fredagskveld i slutten av oktober slo Buen Kulturhus i Mandal til med to konserter. Først Vamp på Storscenen, deretter Darling West på Klubbscenen. Og det ble to nydelige konserter!

Intimkonsert med Vamp

Vamp åpnet kvelden i Storsalen, foran rundt 220 forventningsfulle mennesker. Bandet har spilt i regionen mange ganger de siste årene. Men publikum blir tydeligvis ikke lei av rogalendingene med alle de vakre sangene.

Bandet var plassert på gulvnivå, noe som gir en ekstra nærhet til publikum. De åpnet med en sang om hjembyen, Haugesund, «Byen Ved Havet».
Neste låt handler om «dagen derpå»:

- Men siden folk her i Mandal neppe har vært i den tilstanden, får jeg synge den for meg selv, introduserer Øyvind Staveland låta «Natt».

Begge de to første sangene var fra siste albumet, «La La La», som kom ut i fjor. Men det var ikke bare fra det siste albumet bandet hadde plukket låter. Denne kvelden fikk publikum høre låter fra hele Vamps karriere. Og publikum storkoste seg. Vamp, og spesielt Øyvind Staveland, hadde en herlig nærhet til publikum. Dette var en «lyttekonsert», en intimkonsert i Storsalen. Det var vakkert, det var flott, og gullkornene kom som perler på ei snor.

Ingen kopi av seg selv

Musikalsk er det ikke store endringer fra Vamps spede begynnelse i 1991 og fram til i dag. Imidlertid har mannskapet i bandet blitt skiftet ut flere ganger. Men sjefen sjøl – Øyvind Staveland – har gått igjen og regjerer med fast hånd. Om ikke det musikalsk er de store endringene, så er det tilføyd nye elementer. Mest fremtredende nå er nok gitarist Bjørn Berge. Hans gitar gir et ekstra «touch» til flere av låtene. Tilbake bak mikrofonen er Jan Ingvar Toft. Med det har Vamp fått tilbake den vokalen som så mange kjenner bandet for, nemlig originalvokalen fra «Tir Na Noir».

Sønn til Øyvind Staveland, Odin, er også blitt en betydelig bidragsyter. I tillegg har han produsert det siste albumet deres. Unge Staveland har en glitrende stemme, noe han denne kvelden viser på flere låter. Blant annet på vakre «Det Roliga Regnet». Her kommer også Bjørn Berges gitar til sin rett.

Vamp fremfører vakre melodier. Lyden er bra. Og bandet yter maks. Vokalist Jan Toft lever seg inn i sangene. Under «Elskede, Elskede» er han nærmest i transe. Det er så deilig å se bandet levere så bra. De har vært i regionen mange ganger. Men de ønsker alltid å levere noe nytt:

- Vi skal ikke bli en kopi av oss selv, har Øyvind Staveland uttalt.

Stående applaus

Publikum ønsker å høre de gamle sangene. Men det blir også plass til en helt ny: «Meg Itte Deg», en sang som er ute på EP. Men de gamle låtene må fram. Mot slutten av konserten får publikum selvfølgelig «Tir Na Noir». Og med Jan Toft bak mikrofonen, faller mye på plass. Det eneste som savnes, er Rita Eriksens nydelige vokal. Til gjengjeld får Bjørn Berge ekstra plass på denne sangen.
Vamps hovedsett avsluttes med «Månemannen» fra albumet Horisonter (1994). Men publikum vil ha mer, og viser det ved å gi bandet stående applaus. Og bandet kommer ut igjen. Første ekstranummer er «Liten Fuggel», med sjarmøren Odin Staveland på vokal. Til slutt takker Vamp for seg med «Onkel Holger» avsunget akkustisk. Og så er det slutt. Igjen viser publikum sin takknemlighet ved stående ovasjoner. Det er ingen tvil om at publikum var fornøyd, og det var bare smil og glade ansikter å se når publikum forlot salen.

Darling West

For noen gikk turen fra Storsalen rett over til Klubbscenen. Her var det rigget for ny konsert, denne gang med trioen Darling West. Darling West er et ungt band, som gav ut sitt debutalbum i 2014. For deres neste album, «Vinyl and a Heartache», mottok de Spelemannsprisen. I februar i år kom så deres tredje album. Bandet består av ekteparet Mari og Tor Egil Kreken. Med seg på trommer har de Thomas Gallatin fra Kvinesdal:

Darling West @ Buen kulturhus, Mandal, 26.10.2018 -  Photo: Svein Frydnes

Nydelig fremførelse av Darling West i Mandal denne kvelden! Foto: Svein Frydnes

- Vårt Sørlands-alibi, som Mari Kreken spøkte med.

Musikken til Darling West er lavmælt. Vakker. Beroligende. Selv betegnet de sjangeren som Nordicana, en nordisk form for Americana. Uansett hva en kaller sjangeren – nydelig var det. Dessverre hadde kun et fåtall publikum funnet veien til Klubbscenen denne høsttunge fredagskvelden. Men de som hadde tatt turen til Klubbscenen, opplevde varme, hjertevarme. Mari Kreken synger vakkert, og guttene i bandet ligger ikke langt etter vokalmessig. Konserten var sentrert rundt siste albumet deres, som vi fikk høre i sin helhet. I tillegg presenterte trioen et utvalg låter fra albumet de vant Spelemannsprisen for, «Vinyl and a Heartache».

Vakkert

Mange av sangene, som i hovedsak skrives av Tor Egil Kreken, handler om mørke, triste ting. Om samlivsbrudd og ensomhet. Noe vokalist Mari undrer seg over:

- Etter hva jeg vet, så er vi lykkelig gift. Likevel skriver han gjerne om triste ting som samlivsbrudd og ensomhet. Jeg håper ikke det er et signal, sier fru Kreken spøkefullt.

En konsert med Darling West må lyttes til. Heldigvis gjør publikum det. Dette er musikk en kan finne ro med, musikk for å senke skuldrene. Og publikum lytter henført, grepet av Mari Krekens magiske vokal, Tor Egil Krekens gitar og banjo, og Thomas Gallatins rytmer.

Som sagt handler mange av tekstene om triste ting. «Nobody’s Song» handler om å minnes de som har gått bort, uten at de nødvendigvis har skrevet seg inn i historiebøkene. Vakkert fremført. Flott lyd. Stemningsfull lyssetting.

Det er en koselig, uhøytidelig stemning over konserten. Med sin underfundige og tørre humor skaper bandet latter hos publikum mellom sangene. Det er vakkert. Det er vakkert.

Inspirerende musikk

Darling West velger å avslutte konserten med coverlåten «Alone» av Heart. Nydelig fremført, med banjo og flerstemt sang. Når sangen ebber ut, reiser publikum seg og gir stående applaus.
Tilbakemeldinger fra publikum er at Darling Wests musikk er inspirerende og behagelig. Trioen fortjente et langt større publikum.