Canal Street 2018

Canal Street 2018 -  Photo: Bjørg Fossli

Violet Road toppet torsdagen på årets Canal Street. Dette var fjerde gang de besøkte festivalen. Foto: Bjørg Fossli

Onsdag

Festivalen ble, som den har blitt hvert år, sparket i gang med to parader, én for og med de yngre besøkende hos festivalen og én for og med de voksne. Begge tok seg en tur gjennom byen, selv om de voksnes parade, som kalles “Street Parade”, naturlig nok besto av både mer musikk og mer marsjering. Begge paradene består imidlertid av alle som vil spille, eller bare gå, og flere kommer langveisfra hvert år for å være med. Etter barneparaden var det Bare Barn Band som underholdt festivalens yngre publikum, og for ellevte år på rad fikk de både barn og foreldre til å le, danse og kose seg. Da Street Parade til slutt gjorde seg ferdig på Poppes Plass, der de spilte et par låter til og hedret alle fremmøtte, var Canal Street 2018 offisielt åpnet.

Der paraden sluttet, fortsatte musikken. Indre Torungen Brass Ensemble, bestående av først og fremst messinginstrumenter og dirigert av Lars-Bjørnar Strengenes, spilte tradisjonen tro første konsert for voksne. Blant solistene var Dag Jonssen, Frode Langfeldt Andersen, Kevin Miller og Odd Bjørn Jensen. De spilte mye variert og fengende musikk, og folk sto og nøt på plassen, både musikken og den stekende sola.

Og onsdagen var fortsatt ikke ferdig. Det var mye igjen, blant annet to konserter som mange ser fram til hvert år. Disse er nemlig ganske spesielle, i og med at den ene foregår på den koselige turistøya Merdø rett utenfor Arendal og den andre på Arendal Kirkegård. I år ble førstnevnte besøkt av Frank “Tønes” Tønnesen, som ga det fremmøtte publikummet en herlig og humoristisk konsert, han lot dem til og med ønske sanger. På sistnevnte scene, et par timer etter, kunne man også få med seg Sigvart Dagsland, og der var det ikke mindre stemning, om enn mer melankolsk. Å sitte på kirkegården i skumringen og høre flott norsk visesang er virkelig litt av en opplevelse.

Utover kvelden var det ellers mye som skjedde på Clarion Hotel Tyholmen. Der kunne man først og fremst se Simpelthen, én av to vinnere av fjorårets talentscene, på Clarion Hotel. De er fem talentfulle musikere som spiller sjelfull jazz, og det er lett å skjønne hvorfor de vant. Ellers var det også “bokbad”, en samtale mellom Tønes, Tore Renberg og Arendals egen forfatter, Benedicte Meyer Kroneberg, en konsert med Bushman’s Revenge, et band som spiller røff kvalitetsjazz, og til slutt årets første nattjam, der lokale helter som Bård Torstensen spilte sammen med husbandet som består av Ole Kelly Kvamme, Rasmus Solem og Tom Rudi Torjussen ut i de sene nattetimer, og for ikke å snakke om engelske Krissy Matthews. Det var med andre ord mye variert som skjedde på festivalens første dag, og det var et trøtt, men fornøyd festivalpublikum som til slutt kom seg hjemover.

Torsdag

Barnestreet denne gangen befant seg på Teaterplassen utenfor Clarion Hotel, og dagens underholdning, utenom de vanlige aktivitetene, var Thomas F Band. De spilte en god blanding av barnesanger og verdenskjente sanger på engelsk, men alt var rock, og barna fikk også være med på mange av bandets påfunn, blant annet fikk de spille på frontfigur Thomas F sin gitar.

De som var litt for gamle til lek på stranda kunne selvfølgelig også starte festivaldagen med Jazzbrønsj eller første dag med talentscenen. Jazzbrønsj i dag ble holdt av Lawrence Scott Weiby og hans ensemble. Han hadde tonesatt dikt av ulike poeter, blant andre Emily Dickinson, og sammen med de andre musikerne spilte han fin og harmonisk jazz. Talentscenen begynte bra med en stor ansamling dyktige, unge musikere som virkelig satte standarden for årets konkurranse.

Så var det tid for årets første dag på hovedscenen. Først fikk vi oppdage ny, kul musikk på samtlige av de tre første konsertene med drømmende og catchy toner fra Simen Lyngroth og band, kule riff og en herlig energi fra spesielt frontfigur Marie Kristin Dale i MK’s Marvellous Medicine, og Real Ones som ga oss snerten og varm folkrock. Og så kom de konsertene vi hadde gledet oss til mest på hele festivalen. Nå hadde vi ikke rukket å glede oss lenge til det neste bandet, for Kim Larsen som egentlig skulle være der hadde måttet avlyse på grunn av sykdom, og CC Cowboys hadde blitt redningen som hadde slengt seg på i siste øyeblikk, men det var en erstatning vi var mer enn fornøyde med! Magnus Grønneberg var “fabulous” som alltid, og bandet ga oss nok en minneverdig konsert. Men nå! Nå kom høydepunktet! Violet Road kom endelig ut på scenen med den sedvanlige lykkefølelsen som følger med og fikk oss nesten til å lette av begeistring!

Men kvelden var langt fra over. Nå var det årets jazzscene som sto for tur, hvor jazzentusiaster kunne få enda litt påfyll av festivalens mest gjennomgående sjanger, og det var som vanlig populært. Og til slutt var det nattens jam, en jam som kommer til å være brent inn i hukommelsen vår for alltid. Ikke nok med at Bård Torstensen, Krissy Matthews og husbandet ga oss like mye bra musikk som natten før, men håpet vårt gikk i oppfyllelse da Violet Road entret scenen helt til slutt og faktisk fikk oss til å gråte av glede da Halvard Rundberg, som egentlig er gitarist, tok mikrofonen og gikk helt bananas der han spratt rundt på scenen, og på et tidspunkt av scenen der han landet rett foran øynene på oss. Så skulle bassist Hogne Rundberg synge en sang, men mikrofonen ble kuppet av et par syngeglade publikummere som tok over og lot ham holde seg til bassen. Sånn er jammen!

Fredag

Fredagen startet med en ekstra spesiell versjon av BarneStreet. Den foregikk nemlig på bystranda, hvor det i tillegg var et basseng for de ungene som ikke følte for å bade i havet. Ellers var det også massevis av morsomme aktiviteter og leker arrangert av Barnas Festival og helsprø musikk fra The Harvey Steel Show, som var dagens underholdning.

Og igjen var det Jazzbrønsj å kose seg med, samtidig som årets Talentscene. Dagens jazzbrønsj var en livlig forestilling med Sandra Point Jazzband, perfekt for alle som virkelig liker jazz i sin reneste form, selv om det ikke nødvendigvis er oss. Talentscenen på sin side besto fredagen av mange lokale, talentfulle musikere.

Bakgården hadde i dag to ting på programmet, nemlig en indie-scene som virkelig var noe utenom det vanlige med Frioms.org & venner og et lærerikt teaterstykke om lokal historie som het Mellåm Holmår & Skjær.

Hovedscenen på Sam Eydes Plass på sin side hadde store planer om å hylle en lokal helt. Men først fikk vi kose oss med Underwing, som var fjorårets vinner av talentscenen, Adam Douglas, Janove og 10cc. Janoves karisma og 10cc sin herlig britiske lekenhet gjorde det spesielt gøy. Så kom ordføreren ut på scenen og kunngjorde til øredøvende jubel at kveldens helt, Bård Torstensen, var tildelt byens kulturpris. Dette fordi det var nå dagens store høydepunkt for alle som var involvert i byens kulturliv, for ikke å snakke om alle som satte pris på god rapmetal-musikk, skulle begynne. Bård kom på scenen og takket og tok imot prisen, men gjorde det klart at han kom til å bruke pengene på musikk og ungdom. Som for å understreke sin beslutning om å dele premien, kastet han blomsterbuketten ut i publikum. Så kom Clawfinger på scenen og lagde folkefest. Ikke en eneste sjanse til å hylle Bård ytterligere underveis i den konserten ble oversett. 

På Hotellet hadde i mellomtiden Harvey Steel Show opptrådt med sitt voksen-show etterfulgt av Natalie Sandtorv. Så var det selvfølgelig DJ og jam til langt på natt.

Lørdag

Denne gangen ble dagen startet med en gjentakelse av Street Parade for å markere festivalens siste dag, i tillegg til BarneStreet i Bankgården som besto av “Curryworst Brothers” og “Good Time Charlie”.

Men først og fremst var selvfølgelig lørdagen dagen for den store Pollen-konserten! Her ble det en vanvittig stemning, akkurat som forventet. Med både Lisa Børud, Bård Rannekleiv Band, The Main Level, Hkeem, Julie Bergan, Solveig Andersen, Jah Ark og Nice D og Madcon kunne det jo bare bli helt spesielt. Selv da regnet begynte å plaske ned under Madcons konsert gjorde det opplevelsen bare enda mer spesiell, og hele publikum danset jublende mens de ble dynket.

Ellers var det også musikk på Tyholmen Hotell hele kvelden, med Inger Marie Gundersen og Ellen Andrea Wang før DJ-musikken og kveldens Jam Session satte i gang med husbandet og gjester. De som befant seg på jamen fikk virkelig oppleve noe helt unikt, med Clawfinger-musikere på den intime scenen.