Suzi rocket Kvinesdal

Det var duket for en skikkelig nostalgiaften denne fredagen i midten av september. På scenen stod gamle helter som Suzi Quatro og Katrina (fra Katrina & The Waves). I tillegg sørget Kira J for gjenhør med populære Roxette-låter.

Suzi Quatro @ Bryggerhuset Live 2018 -  Photo: Jan Harald Helmersen

Både Suzi og bandet så ut til å storkose seg foran et veldig fornøyd publikum. Foto: Jan Harald Helmersen

Konsertstedet var Banken Arena, en relativt stor idrettshall. Ikke spesielt egnet for musikalske opplevelser, les konserter. Til det er akustikken alt for dårlig. I tillegg er det begrenset med folk som tillates å komme inn, og dermed ble det veldig mye åpent område. Men det verste var lyden..

Nostalgiske coverlåter

Først ute var Loveguns, som består av Aina Beckstrøm Heiland og Kjell-Are Heiland og masse playback. Paret spilte covers av låter fra 70- og 80-tallet. De gjorde sine saker greit, og skapte litt liv i de få som da hadde ankommet konsertområdet. For det er ikke noen tvil om at publikum ikke var så interessert i de første bandene, det var heller tomt foran scenen. Men noen våget seg da ut på dansegulvet.
Det var satt ut benker og bord i bakkant av sceneområdet, og stort sett var det der publikum oppholdt seg. Det er synd, for da blir det for stor avstand mellom artister og publikum.

Kira J @ Bryggerhuset Live 2018 -  Photo: Svein Frydnes

Kira J og bandet imponerte også, til tross for rimelig klein akustikk i lokalet. Foto: Svein Frydnes

Neste band ut var Kira J. Her er det fullt band. Og de er dyktige. På programmet denne kvelden stod coverlåter av svenske Roxette. Dette gjør de bra. Kira synger utrolig flott, og Tom Anders Klungland gjør jobben bra som medvokalist og gitarist. Bak seg har de et solid band. Flott opptreden. Men spesielt Kira J ble offer for veldig dårlig lyd.

Katrina uten The Waves

Mens Kira J presenterte sine låter for publikum, ble Festivalguidens utskremte, undertegnede og Jan Harald Helmersen, invitert til en prat med neste artist på scenen, smått legendariske Katrina Leskanich fra Katrina and The Waves.

- Sammen med meg har jeg et fantastisk band som heter The English Boys, selv om den ene er irsk. Vi har funnet formen, det tok litt tid, men nå sitter det. Jeg er veldig fornøyd med hvordan livet som Katrina er nå.

- Hvor mye musikk har du laget etter Katrina and The Waves-tiden?

- Jeg har gitt ut syv album, og skriver hele tiden på nytt materiale. Produseringen gjør jeg sammen med gitaristen min, og så spiller vi inn musikken i hans studio. Jeg har full kontroll på alt det musikalske selv nå.

- Har du gjort flere opptredener sammen med Suzi Quatro?

Vi har gjort en del shows opp igjennom. Det første var faktisk på Lillehammer, under OL i 1994. Heldigvis finnes det en renessanse for 80-tallsmusikken, og vi blir stadig spurt med på å gjøre 80-tallsshow, avslutter Katrina Leskanich når manageren hennes peker på klokka og sier at nå er våre ti minutter over.

Katrina Leskanich @ Bryggerhuset Live 2018 -  Photo: Svein Frydnes

Damene viste virkelig muskler i kveld. Katrina Leskanich sparket godt i fra seg! Foto: Svein Frydnes

Massivt trøkk

Katrina Leskanich og hennes English Boys gjør en utrolig bra konsert. Nå er lyden skrudd bedre, og det er et utrolig bra trøkk i bandet. Selv om Katrina har gitt ut flere album etter tiden i Katrina & The Waves, er det sangene fra The Waves-tiden som dominerer. Kun tre «egne» sanger får vi høre, i tillegg til to covers; Eiver Deep, Mountain High (Ike & Tina Turner) og Rebel Yell (Billy Idol). Ellers bestod setlista av blant annet «Red Wine and Whisky», «Lovely lindsay» og «Love Shine a Light». Bandet avsluttet med «Walking on Sunshine», Katrina and The Waves desidert mest kjente låt. Som nevnt var det et trøkk i bandet, Katrina sang veldig bra. I tillegg spiller hun fantastisk gitar, og dro til med flere rå solos. Dessverre klarte bandet ikke å engasjere publikum i særlig stor grad, for selv om det etter hvert kom en del til foran scenen, valgte majoriteten av publikum å holde seg i bakgrunnen.

Møte med Suzi Quatro

Suzi Quatro @ Bryggerhuset Live 2018 -  Photo: Svein Frydnes

Vi fikk noen interessante minutt med Suzi Quatro like før konserten i Kvinesdal. Foto: Jan Harald Helmersen

Under Katrinas opptreden fikk Festivalguidens representanter en liten prat med «the big star», Suzi Quatro. En særdeles jordnær dame som ruver til tross for sine beskjedne 158 cm.

- Da du gav ut ditt første album, «Suzi Quatro» i 1973, var du noe så uvanlig som en kvinnelig bassist og frontkvinne. Hvordan var livet som kvinnelig frontkvinne i en så til de grader mannsdominert business?

- Jeg har sikkert svart på det spørsmålet en million ganger, men det går bra, åpner Suzi Quatro med, og fortsetter:

- Jeg så, eller ser, ikke på meg selv som kvinnelig artist. Jeg så, og ser, på meg selv som musiker. For meg er det ingen forskjell på mann eller kvinne i den sammenheng. Det [at jeg var kvinne] var aldri i mine tanker. Jeg var, og er, musiker.

- Hvordan er det musikalske livet som Suzi Quatro nå?

- Fantastisk! Har aldri hatt det bedre! Sammen med Andy Scott (fra The Sweet) og Don Powell (fra Slade), QSP, har vi ute et album som gjør det godt blant annet i Australia. I tillegg holder jeg på å gjøre et nytt album. Et album ganske likt med mitt første album, faktisk. Jeg går tilbake til røttene.
Suzi Quatro forteller videre at hun holder seg til et band om gangen. Hun har de samme musikerne med seg hele tiden. På spørsmål om hennes to barn (som hun har sammen med Len Tuckey, gitarist i bandet som gjorde henne kjent i 1973) følger i morens fotspor som musiker, svarer Suzi Quatro:

- Ja, faktisk. Datteren min er sanger. I tillegg jobber hun i BBC. Sønnene min skriver sanger for meg for tiden, og er langt på vei ansvarlig for mitt kommende album. Foreløpig har jeg ikke hatt han med meg live, men det kommer nok.

Når en ser på historiske setlister til Suzi Quatro, er det alltid et visst antall cover-låter på listene. Hvorfor?

- Jeg gjør alltid covers på konsertene. Fordi jeg liker sangene. Rockin’ In The Free World (av Neil Young) er en av dem. Jeg elsker den låten! I tillegg gjør vi Chuck Berry og Elvis Presley, blant annet. Om vi i kveld spiller «Keep on Knockin’» avhenger av tiden, og ikke minst publikum, avslutter Suzi Quatro, før hun haster inn i garderoben for å gjøre seg klar til konserten.

Suzi Quatro @ Bryggerhuset Live 2018 -  Photo: Svein Frydnes

Dr. Suzi Quatro, Rock'n'Roll Queen, imponerte til de grader i Kvinesdal! Foto: Svein Frydnes

Magisk konsert

Set liste:

  1. The Wild One
  2. I May Be Too Young
  3. Tear Me Apart
  4. Mama’s Boy
  5. Stumblin’ In
  6. 48 Crash
  7. I Don’t Do Gentle
  8. Rockin’ In The Free World (Neil Young cover)
  9. She’s In Love With You
  10. You’re Mama Won’t Like Me
  11. Too Big
  12. Glycerine Queen
  13. Can The Can
  14. If You Can’t Give Me Love
  15. Sweet Little Rock n’ Roller (Chuck Berry cover)

Det er bare å slå fast med det samme – konserten med Suzi Quatro ble en suksess! Suzi Quatro er et fyrverkeri på scenen. Stemmen holdt til tusen, lyden var så god det lot seg gjøre, og bandet var i storform. Med seg hadde hun blåserekke med trompet, trombone og sax. I tillegg var det keyboard, trommer og gitar. Selv trakterte hun bassen, som Suzi Quatro alltid har gjort. Skinndressen som gjorde tenåringsgutter våte både her og der på 70-tallet er borte, nå er det tights og overdel. Og hun eier scenen. Suzi Quatro åpner med «The Wild One». De fleste låtene går tilbake til hennes to første album; «Suzi Quatro» og «Quatro». I tillegg får vi blant annet to covers; tidligere nevnte «Rockin’ in the Free World» og Chuck Berrys «Sweet Little Rock & Roller».

Ikke bare spiller Suzi og bandet hennes igjennom låtene, hun får også publikum, som endelig har funnet sin plass foran scenen, med på livet. Flere ganger runger allsangen («runger» på sørlandsk vis…). På «Stumblin’ In» er det gitaristen som er duett-partner. Vakkert gjennomført. Alle hits’ene kommer som perler på en snor; «Mama’s Boy», 48 Crash», Glycerine Queen», «She’s In Love With You», «Can The Can» osv. Under både «You’re Mama Won’t Like Me» og «Glycerine Queen» briljerer Suzi Quatro med bass-solos. Og som avslutning på «Glycerine Queen» spiller hun «duetttrommer» sammen med trommisen. Fantastisk. Tøft!
Jeg tar meg i å stå og beundre denne store, lille dama som rocker Banken Arena denne lørdagskvelden. En fantastisk opptreden. Hvem skulle trodd at Suzi Quatro fylte 68 år i sommer? Publikum koste seg, bandet koste seg og det var ingen tvil om at Suzi Quatro koste seg. En og en halv time holdt de på i sitt hesblesende tempo. Kvelden avsluttes med Chuck Berrys «Sweet Little Rock n’ Roller». Dessverre får vi ingen ekstranummer. Om det er på grunn av publikums manglende vilje til å klappe bandet inn igjen, eller om det var fordi klokka hadde passert midnatt vites ikke. Jeg skulle gjerne fått oppleve Suzi Quatro med «Keep a Knockin’». Men jeg er fornøyd. Dette var en magisk opplevelse.

Flott arrangement

Hvordan billettsalget hadde vært, visste ikke arrangøren ved avslutningen av konserten. Festivalsjef Ola M. Stokkeland var fornøyd med arrangementet, selv om det hadde vært mange utfordringer underveis. Nå gjenstod nedrigging og opptelling.

Arrangementet i Banken Arena var bra gjennomført. Dessverre er ikke hallen tilrettelagt for konserter, til det er lydutfordringene alt for store. Hadde det vært mulig å dele av hallen, hadde det nok blitt noe bedre. Jeg kunne også gjerne stått over Goggens musikalske krumspring mellom artistene. Litt hvile for ørene hadde gjort godt. Men det så ut som det slo an hos publikum, så da så.. Øvrige ting, som vakthold, mat og drikke og toalettforhold, virket som det fungerte veldig bra. All honnør til arrangørene for et flott arrangement.