Sjøgress er et band fra Grimstad, bestående av fire unge, energiske gutter. I utgangspunktet var intensjonen punk, men musikalsk har de utviklet seg derfra. Nå vil jeg karakterisere dem som unge sinte menn, med progressiv tilbøyelighet og en twist av punk.

Varmet opp for Kvelertak

I fjor slapp Sjøgress sin debut-EP «Rust». Låtene var interessante, de var nyskapende og de var tøffe! I mars i år varmet de opp for selveste Kvelertak på Teateret i Kristiansand. En jobb de gjorde særdeles bra. I anmeldelsen fra den konserten skrev jeg:

«Sjøgress er en gjeng unge musikere med base i Grimstad. Musikken de spiller er melodiøs og atmosfærisk. Veldig stemningsfullt og fremført på en imponerende måte. Et stykke igjen har de på fremførelsen, spesielt kan Lars Wikander jobbe mer med vokalen. Den type vokal (scream) krever en del for at det blir bra. Men musikalsk imponerte Sjøgress som oppvarmere for Kvelertak.» (les here anmeldelsen her)

Nå har Sjøgress kommet med to singler som oppfølger til EP’en, og en full-lengder er på trappene. Har de så utviklet seg siden de gav ut EP’en, og har det skjedd en endring i vokalen?
Svaret er nok tja. Sjøgress fortsetter i samme spor som på EP’en. Det er ingen dårlig fortsettelse. Det jeg fremdeles sliter litt med, er vokalen. Sjøgress mener noe med sine låter. Musikalsk er de utrolig dyktige. Tinus Øen har en herlig sound i gaitaren sin, Julian Flaaten er tight og konsis på slagverket og Tobias Knudsen er presis på bassen. Men det crasher litt på vokalen. Scream-vokalen til Lars Wikander «drukner» teksten. Og her er teksten viktig.

Klokka 3 Foto: Official cover art

Klokka 3

Singlene Sjøgress nå har gitt ut, heter «Klokka 3» og «Blodig Ungdom».
Hvem som har skrevet teksten til låtene aner jeg ikke, men de er bra. Bandet mener noe med det de fremfører. Problemet var at jeg måtte få tekstene oversendt for å få et inntrykk av budskapet. Og budskapet er tøft. Det er politisk. Det minner om «oss proletarer mot borgeskapet»!

«Klokka er slagen tre og venner, kom ut og be! Jeg kom for å blø og frihet er å dø» (fra singelen «Klokka 3»). En tekst som, etter hva jeg forstår, går på at den eneste friheten vi har, er døden. Men det kunne gjerne handlet om den gang arbeiderne kjempet for friheten og rettighetene sine. I dag er det lite arbeiderkamp som foregår. Folk har det bra, og står ikke på barrikadene lenger. Teksten kunne vært hentet fra 1931, da Menstadslaget stod. Vi skal ikke glemme de som kjempet for rettighetene.

Sjøgress ønsket i utgangspunktet å spille punk, men når de kom i gang, var det egentlig ikke det hverken Sjøgress eller publikum ønsket. Nå er det blitt et kompromiss; Hardrock, med islett av prog og punk.

Blodig Ungdom Foto: Official cover art

Blodig Ungdom

Både «Klokka 3» og «Blodig Ungdom» er støpt over samme lest: Vakre melodilinjer i introen, som angripes av en sint Wikander. Samtidig lurer det melodiske i bakgrunnen. Vakkert!
Når ikke kampen mot staten fører fram, så ender man opp med «å slikke statens mus» (fra singelen «Klokka 3»), for deretter å ende opp som blodig ungdom:

Flyr av gårde fra fjerde etasje
Kutter tråder til all bagasje
Styrter sammen med sola i horisonten
Røde øyne stirrer
Blodig ungdom har hverandre i munnen og biter
(fra singelen «Blodig Ungdom»)

Singlene «Klokka 3» og «Blodig Ungdom» er produsert av ingen ringere enn Endre Kirkesola (Immortal, Carpathian Forest, Green Carnation bl.a.), og soundet er bra. Singlene er en forsmak på fullengderen «Jeg kaller det frelse» (en tittel som kunne være laget av Ole Paus…). Albumet kommer senere i høst.
Låtene til Sjøgress er bra. Jeg har tro på bandet, det musikalske uttrykket er interessant. Og det er befriende å få sinte unge musikere på banen igjen. For noen er den virkelige friheten å dø!

Terningkast: En sterk 4