Det er godt kjent i metal-Norge at Haugalandet er åstedet til to anerkjente festivaler, Karmøygeddon Metal Festival og Heavy Nights. Det son kanskje ikke alle vet er at Karmøygeddon også har en slags «minifestival», Karmøygeddon Byfest. Karmøygeddon Byfest oppstod i 2017 i kjølvannet av Byfest1 Haugesund. Dette var en musikkfestival med bl.a. Susanne Sundfør, Jan Ove Ottesen og High as a Kite på programmet. Selv om det ikke ble noen andre utgave av Byfest Haugesund, lever Karmøygeddon Byfest i den best velgående.

Art Of Deception fikk æren av å åpne kvelden.Foto: Irmina Lunnøy

I år stod Art Of Deception, Pictures Of Pain, Helheim, Purified In Blood og Bӧmbers på programmet. Også i år fant festivalen sted på Flytten, en koselig klubbscene brukt hyppig av Karmøygeddon.

Art Of Deception fikk æren av å åpne kvelden. Dette Stavangerbandet har spilt i Haugesund flere ganger før ved forskjellige anledninger, siste gang sammen med Susperia for drøyt to måneder siden. 22 juni skal Art Of Deception gi ut sitt nye album «Path of Trees», noe som skal feires med releaseparty i Sandnes en uke etter utgivelsen. Bandet er sannsynligvis ikke så glade i å holde ting hemmelig. I tillegg til å slippe to singler, «Dark Psychosis» og «Lysjakt» spilte de også mye av det nye materiale på Folken i Stavanger og nettopp her i Haugesund.

Jeg kan si at jeg ikke ble skuffet over Art Of Deception i kveld. Bandet begynte sterkt med en lett gjenkjennelig, melodiøs dog blytung «Lysjakt» fra den kommende skiven. Selv om det var begynnelsen av kvelden og relativt sparsomt med publikum tok stemningen av veldig fort. Denne utadvendte og sympatiske kvartetten liker sitt publikum og er utvilsomt forberedt på å gjøre mye for å vinne deres gunst. Det var en del barrikade-klatring og løssluppen hårslenging der særlig frontmannen Marius Ofstad og gitaristen Sindre Wathne Johnsen briljerte. Selvfølgelig var det ikke bare «det visuelle» bandet satset på. En etter en sparket bandet ut sine robuste låter. Etter «Lysjakt» kom «Dark Psychosis», den andre singelen fra det nyeste albumet. Settet var dominert av materialet fra «Path Of Trees» med unntak av to låter fra den forrige fullengderen. Dette brydde publikum seg sannsynligvis ikke noe om siden det samlet seg flere og flere folk foran scenen. Det kom ikke akkurat som en overraskelse siden Art Of Deception som vanlig spilte med stor overbevisning og ungdommelig entusiasme. Lyden fikk ikke så godt fram de melodiøse elementene i lydbildet, likevel var de fortsatt hørbare. Tyngden og dynamikken i musikken var heldigvis gjengitt godt. Kjekk konsert.

Pictures of PainFoto: Irmina Lunnøy

Etter en sterk begynnelse i regi av Stavanger-teamet var det tid for kveldens mest kortreist band, nemlig Pictures Of Pain fra Karmøy. I løpet av fjorten år har kvintetten gitt ut to album der det siste, «World Demise» fra 2016, fikk mye oppmerksomhet i musikkpressen. Nå for tiden jobber Pictures Of Pain med sin tredje fullengder som vil se dagens lys i 2019.

Siden bandet har god konserterfaring, blant annet som oppvarmingsband for Volbeat, Helloween, Katatonia og Candlemass, var det bare å glede seg til denne konserten også. Selv om mesteparten av publikum besto av bandmedlemmenes venner og bekjente tok musikerne konserten på alvor og virket veldig godt forberedt. De stilte meget sterkt med sin melodiøse death metal med tydelige innslag av prog. Mektige riff gjennomvevd med innviklede passasjer veltet ut i lokalet takket være gitaristene Rune Fredriksen og Arne Marton Tangjerd. Med mangfoldige variasjoner i tempo og stemning levde låtene tilsynelatende sitt eget liv. Musikken ble utfylt av den varierte vokalen til Hans Helge Iversen. Der var det alt fra heavy metal-skrik gjennom overdramatisk prog-vokal til growling. Prestasjonen til Iversen var utvilsomt veldig overbevisende og preget av stor innlevelse.

Settet besto for øvrig av tunge dynamiske låter. Valg av en ballade til kveldens sett var kanskje ikke kveldens høydepunkt siden den dempet konsertens dramatikk. Stemningen tok seg likevel opp igjen kort tid etter.

Den eneste bristen i løpet av denne konserten var en vanvittig brokete lyd fra trommene og bassen. Det dundret og dundret gjennom hele opptredenen, noe som rett og slett var et irritasjonsmoment for meg. Heldigvis overskygget dette ikke melodiene, så det gikk faktisk an å nyte musikken likevel. Publikum brydde seg tilsynelatende ikke om lydproblemene og bandet fikk en varm, velfortjent mottagelse.

HelheimFoto: Irmina Lunnøy

Kort tid etterpå ble scenen overtatt av black metal-horden fra Bergen, nemlig Helheim. Med ni fullengdere og to EPer var bergenserne utvilsomt kveldens mest anerkjent band. I Haugesund spilte de sist for ti år siden, så de var utvilsomt savnet. Personlig er jeg veldig glad i deres tette, kompromissløse black metal med norrøne motiver, så for min del var Helheim kveldens høydepunkt. Sannsynligvis var jeg ikke den eneste som tenkte slik, siden det ble veldig folksomt foran scenen allerede i god tid før konserten begynte.

Uten å nøle gikk bandet til angrep med den mørke og aggressive «Maðr». Dette falt i smak hos publikum. Helheim var i storform. Alt ble spilt plettfritt, i hvert fall av det jeg kunne høre. I tillegg oste musikken av vannviktig makt og ekte aggresjon. Dette smittet over på publikum. Det ble mer og mer trøkk foran scenen etter hvert som konserten fortsatte. I tillegg til musikken ble publikum sannsynligvis påvirket av bendets frontmann, bassisten og vokalisten V’gandr som slengte vilt med håret mellom sine vokalprestasjoner.

Den ville opptredenen til V’gandr var ikke det eneste visuelle elementet Helheim satset på den kvelden. Det ble nemlig kastet obskure, kunstneriske videoklipp på en skjerm bak trommesettet. Installasjon av prosjektoren forsinket konserten til Art Of Deception med fem minutter tidligere den kvelden, men effekten var utvilsom kjekk. Om det var nødvendig er en annen sak, siden bandet skapet dunkel, norrøn stemning i bøtter og spann uten noen visuell hjelp.

Settet var en blanding av det nye og det gamle. I tillegg til eldre låter som «Dualitet og Ulver» fikk vi også høre noen sanger fra bandets siste album, Spellmannprisen-nominerte «landawarijaR». Her kan jeg blant annet nevne «Rista blodørn» og den brutale og samtidig fengslende «Baklengs mot intet» som var kveldens avsluttende låt. Dette var en maktdemonstrasjon av bergenserene. Jeg håper at vi ikke trenger å vente på neste konsert ti år til.

Purified in BloodFoto: Irmina Lunnøy

Neste band på lineupen var ikke fullt så rutinerte som Helheim. Likevel viste de at de ikke stod tilbake for sine «kollegaer» fra Bergen. Man kan trygt si at det smalt. Purified In Blood fra Stavanger er kjent for sine intense konserter. Det var ikke annerledes i kveld. Uten unødvendige introduksjoner begynte bandet å bombardere publikum med sine brutale låter. Setlisten inneholdt låtene fra de to siste albumene «Under Black Skies» og «Flight of a Dying Sun», med hovedvekt på det nest siste albumet. Da kunne man blant annet høre «Thunderheads», «Death Priest», «Under den svarte himmel», «Mot grav» og «Mind Is Fire». Selv om musikken til Purified In Blood er en fengende kombinasjon av metalcore og melodisk death metal, var det ikke så veldig mange melodiøse elementer å høre denne kvelden. Aggresjon og tyngde var det plenty av, så jeg var uansett veldig fornøyd med opptredenen. Selvfølgelig må man skryte av vokalisten Hallgeir S. Enoksen. Denne karismatiske karen fikk konsertlokalet til å koke. Hans sinte, ekspressive vokal var mer enn nok til å rive publikum med. I tillegg kastet han seg barbeint rundt over hele scenen, på barrikadene og blant publikum samtidig som han oppmuntret til moshpit. Man trengte ikke å vente lenge på effekten. Moshpiten dannet seg flere ganger i løpet av konserten. Adrenalin svevet i luften i store mengder denne kvelden. Det var også plass for litt tull og tøys. Marius Ofstad fikk en varm velkomst da han sprang inn på scenen for å støtte Enoksen under den siste låten.

Ut ifra at det var en del ukjente ansikter blant publikum, har jeg en mistanke at stavanger-bandene dro med seg en del fans fra hjembyen. Uansett om Purified In Blood kom med egne supportere, eller ikke, fortjente de en stor applaus. Så voldsomme, «ekte» konserter ser men ikke så ofte. Personlig håper jeg å se dette bandet i den nærmeste fremtiden.

Kveldens headliner, Bömbers - The ultimate Motörhead tribute!Foto: Irmina Lunnøy

Så var det tid for kveldens headliner, nemlig Bömbers - The ultimate Motörhead tribute. Dette tributbandet kan skryte på seg å ha to anerkjente figurer fra den norske metalscenen, Tore Bratseth og Abbath. Tersetten kan også vise til en rekke spillejobber på prestisjetunge festivaler. Jeg har sett Bömbers flere ganger og hver gang var det veldig gøy å se på dem. Også i kveld så det lovende ut da publikum etter en kort pause igjen begynte å samle seg foran scenen. Bratset og Abbath så ut til å være i strålende humør. Morsomhetene florerte og «Allright!» dundret fra scenen med jevne mellomrom. Siden Bömbers har besøkt Haugesund flere ganger kjenner de allerede mange her. Kanskje det var derfor stemningen på konserten var veldig avslappet, neste familiær. Stadige småhumoristiske innslag bremset dessverre konsertens dynamikk av og til, men «kosefaktoren» økte derimot betydelig. Bömbers stelte i stand et monster-sett på over tjue låter med godsaker som «Ace Of Spades», «I’m So Bad», «Iron Fist», «Killed By Death», «Orgasmatron», «Road Crew» og «Bomber», for å nevne bare en brøkdel her. Disse ble gjennomført med stor entusiasme og showmannskap. Publikums reaksjon var like lidenskaplig, noe som førte til noen forsøk på moshpit. Bandet fikk også lyd som passet godt til deres musikk. Det eneste som var problemet var nettopp lengden på opptredenen. Sannsynligvis er det ikke bare jeg som mener dette. Etter en time begynte slitne publikummere å trekke seg tilbake og til slutt var det kanskje en tredjedel av publikum som var igjen. Litt trist, men kvelden var lang. Bömbers gjorde uansett et positivt inntrykk som vanlig.

Karmøygeddon Byfest 2018 var en særdeles kjekk konsertkveld med gjennomgående godt nivå på alle band. La oss håpe at det blir Karmøygeddon Byfest 2019.