Audrey Horne + Magick Touch, Flytten Haugesund, 24.03.2018

Audrey Horne @ Flytten, Haugesund, 24.03.2018 - Photo: Irmina Lunnøy

Hardt og heftig med Audrey Horne! Foto: Irmina Lunnøy

24. april vil bli husket som en dag da Flytten ble invadert av Audrey Horne og Magick Touch.  Med over seksten år på den norske rocke scenen og seks anerkjente fullengde-album har Audrey Horne klart å vinne hjertene til publikum med sin «catchy» hardrock med et snev av postgrunge. Bandets sjette album «Blackout», som ble utgitt i år, ble fulgt opp med en omfattende turné over Europa og Norge.

Kveldens oppvarmingsband var Magick Touch. Magick Touch er et relativt nytt band. Trioen fra Bergen ga ut sitt debutalbum «Elecrtick Sorcery» i 2016. I år kom etterfølgeren «Blades, Chains, Whips & Fire». Nå for tiden turnéer bandet sammen med Audrey Horne. Magick Touch er ikke akkurat godt kjent i miljøet, men de har en god sjanse til å bli det, takket være deres fengslende musikk som kombinerer de beste av det hardrocken hadde å by på både på 70- og 80-tallet. Jeg har aldri sett Magick Touch live, men deres musikk lovet såpass mye, at jeg ble ekstra nysgjerrig på trioens konsert.

Magick Touch @ Flytten, Haugesund, 24.03.2018 - Photo: Irmina Lunnøy

Magick Touch er utvilsomt et band å anbefale! Foto: Irmina Lunnøy

Magick Touch åpnet kvelden punktlig klokka 21:45. Til tross for kort erfaring i musikkbransjen var bergenserne langt fra sjenerte, og det kunne man merke helt fra begynnelsen. Gitarist, HK Rein og bassist Christer Ottesen, begge på ledende vokal, laget uhyre mye liv. De var lekne, joviale og ivrige. De poserte i god hard rock stil med knefall og gitarer hevet over hodet. Særlig HK Rein utmerket seg på denne fronten. Trommisen Bård Nordvik på sin side sørget for stødig, energisk rytme. Selv om flere vokalister potensielt kan føre til rot på scenen, virket Rein og Ottesen veldig samordnet. Det var ingen unødvendig kamp om oppmerksomheten og alt hadde tilsynelatende sitt mål og mening, samtidig som det virket naturlig og uanstrengt.

Når det gjald musikken, kunne man få et inntrykk av, at mesteparten av settet bestod av låter fra det nyeste albumet. Man fikk blant annet høre «Under the Gun», «Believe in Magick», «The Great Escape» og tittellåten «Blades, Chains, Whips & Fire». Det var godt nivå på alle låtene bandet spilte denne kvelden. Det flommet over med 70-talls harmonier, der man kunne høre et ekko av Thin Lizzy, Deep Purple og Whitesnake, for å nevne noen her. Disse låtene ble kledd i 80-tallets dynamikk, noe som skapet et fint særpreg. Siden bandet var flink til å spille og lyden var grei, var det en konsert man bare kunne nyte. Magick Touch er utvilsomt et band å anbefale.

Så var det tid for fest da Audrey Horne inntok scenen. Siden dette bandet er kjent for sine meget livlige opptredener var det ingen overraskelse, at det ble fart og baluba helt fra de første taktene. Audrey Horne begynt med et smell, eller med andre ord «This Is War», en åpningslåt fra «Blackout». Dette er en fengslende, radiovennlig hardrock låt, med klart preg av NWOBHM. Som man kunne forutsi, steg temperaturen i lokalet markant. I tillegg begynte vokalisten Toschie, samt gitaristene Ice Dale og Thomas Tofthagen å storme barrikadene, til en stor glede for publikum. Selv om scenen på Flytten er i det lavere slaget, kunne alle se dem denne kvelden.

For at festen ikke skulle miste farten, hev bandet på en ny låt fra den samme skiven, et rytmisk, saftig stykke stadion-rock, «Audrevolution». Den gjorde utvilsomt susen siden man kunne se enda mer hopping og flere hevede knyttnever rundt omkring i konsertlokalet.

Det var også tid for eldre låter. Vi fikk blant annet høre «Out of the City», en forførende låt i Thin Lizzys ånd, den Maiden-pregede «This Ends Here», den fengslende «Volcano Girl» og «Pretty Little Sunshine». Inn i alt dette flettet bandet inn flere av de nye låtene så som «Midnight Man», «Naysayer» og tittellåten «Blackout». Rocke-klisjeer var selvsagt ikke til å unngås, men Audrey Horne gjør det med sjarm.

Showet mistet ikke sin opprinnelig kraft utover i konserten, snarere tvert imot. Musikerne virker mer og mer ivrige og energiske jo varmere de ble i trøya. I tillegg til stadig okkupering av barrikadene var det håndhilsning på publikum, gitarer hevet over hodet, knefall og andre «rocke-effekter». Ice Dale og Tofthagen tok til og med turen ned fra scenen og spilte noen soloer midt i det tettpakkede publikumet. Showet virket spontant, intens, uanstrengt og fullt av spilleglede.

Publikum virket svært begeistret for opptreden og gav bandet en intens og varm mottagelse som ble enda varmere og mer intens da bandet spilte den fengslende «Redemtion Blues» og «Waiting for the Night» mot slutten av konserten. Audrey Horne klarte nok en gang å bevise at de er blant de beste underholdere i Norge.